JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Elever må betale opptil 84.000 kroner for utstyr på yrkesfag. Slik kan den nye stipendordninga bli

Det varierer veldig hvor mye videregående skoler betaler for det utstyret som elevene trenger. Nå vil regjeringen rydde opp.
Elevers utgifter til utstyr i videregående opplæring varierer mellom ulike skoler og utdanningsprogram, viser ny rapport.

Elevers utgifter til utstyr i videregående opplæring varierer mellom ulike skoler og utdanningsprogram, viser ny rapport.

Leif Martin Kirknes

22.05.2019
13:15
21.08.2023 17:14

aslak@lomedia.no

Forskjellene er store både mellom utdanningsprogrammene og hvor mye skolene dekker av utstyr, viser en ny undersøkelse som Rambøll har gjort for Kunnskapsdepartementet. Elevenes utgifter til eget utstyr varierer fra null til 84.000 kroner i året, ifølge lærernes vurdering. Idrettsfag er det mest kostbare utdanningsprogrammet, selv om ikke alt innkjøpt utstyr er direkte knyttet til undervisningen eller vil gjelde for alle elevene som søker seg til dette faget.

ph

– Vi trenger opp mot 100.000 flere fagarbeidere innen 2030, og da skal ikke utgifter i forbindelse med utdanningen være et hinder. Utstyret som trengs i videregående skoler skal i prinsippet kunne dekkes av utstyrsstipendet. Vi må rette opp i skjevhetene og sørge for en mer rettferdig fordeling, sier Høyres Turid Kristensen til FriFagbevegelse.

Jobber for rettferdighet

I rapporten bekreftes behovet for å gjøre endringer i dagens utstyrsstipend, mener stortingsrepresentanten. Det var i august 2018 at Utdanningsdirektoratet og Lånekassen fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å kartlegge elevers individuelle utgifter til utstyr i den videregående opplæringen. Det er denne rapporten som foreligger nå. Kristensen vil jobbe for at stipendordningen blir mer rettferdig. Dette er også blant hovedfunnene i rapporten:

• Dagens læreplaner pålegger i liten grad elever å kjøpe utstyr selv, men de fleste skoler legger likevel opp til at elevene skal kjøpe en del utstyr.

• Det er elever ved utdanningsprogrammene idrettsfag, design og håndverk og restaurant- og matfag som i dag får mest i stipend.

• Elevene har høyest utgifter til individuelt utstyr på idrettsfag etterfulgt av Naturbruk (60.011 kroner). Det laveste utgiftsnivået er på Service og Samferdsel (6.932 kroner)

– Det er et problem at enkelte elever mottar mer penger enn de trenger, mens andre mottar mindre enn de trenger. Alle som ønsker å ta yrkesfag skal få den støtten som er nødvendig for å gjennomføre utdanningen på en god måte, påpeker Høyre-politikeren.

Ap med én milliard

Aps Jorodd Asphjell, som også er medlem av utdanningskomiteen på Stortinget, ønsker Høyre velkommen etter. Ap har foreslått at staten skal bidra med én milliard kroner til yrkesfagene i denne stortingsperioden (2017-2021). Pengene skal gå til moderne og oppdatert utstyr, høyere lærlingtilskudd og mer praksis. Partiet har i sitt alternative budsjett for 2019 satt av 250 millioner kroner til yrkesfagene.

ph

– Dette er en sak som har vært tatt opp flere ganger. Ikke minst av elevorganisasjonene selv. Derfor er det gledelig at Høyre nå vil gjøre endringer i dagens utstyrsstipend. Det er ikke lagt inn noe i revidert statsbudsjett for i år, og jeg er spent på om partiet og Turid Kristensen vil få gjennomslag for dette i statsbudsjettet for 2020, sier Asphjell til FriFagbevegelse.

Ap tar til orde for et mer forpliktende samarbeid mellom arbeidslivet, fylkeskommunene og staten for at alle yrkesfagelever skal få en læreplass. Derfor vil partiet øke lærlingtilskuddet med mål om at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som opplæring i videregående skole, innføre et stipend for å få flere fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere og innføre praksistilskudd til bedrifter for at flere skal få mer praksis fra første dag.

Saken fortsetter under bildet.

Utstyret som trengs i videregående skoler skal i prinsippet kunne dekkes av utstyrsstipendet, mener Høyres Turid Kristensen.

Utstyret som trengs i videregående skoler skal i prinsippet kunne dekkes av utstyrsstipendet, mener Høyres Turid Kristensen.

Leif Martin Kirknes

Skal ikke betale selv

Fylkeskommunene har ansvaret for utstyret i videregående skole og kan ikke kreve at elevene skal kjøpe mer utstyr enn det som er strengt nødvendig. Det er en hovedregel at elever i videregående ikke skal betale utstyr av egen lomme for å kunne fullføre skolen.

– I tillegg til at vi ønsker å omfordele utstyrsstipendet mellom de ulike yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningene slik at støtten blir mer rettferdig, må også skolene vurdere hva det faktisk er nødvendig at elevene selv kjøper av utstyr og hva skolene kan stå for, sier Kristensen.

ph

Hun er stolt av mye av det regjeringen har gjort for å løfte yrkesfagene, men erkjenner samtidig at det er et stor lerret å bleke. 36.841 har søkt seg til yrkesfag i år, viser søkertallene for videregående skole. Til sammenligning har 37.274 personer søkt seg til studieforberedende.

Trenger fagarbeideren

Det er for få som søker seg til yrkesfag. Det skyldes fordommer, dårlig rådgivning på ungdomsskolen, få praktiske fag og for lite kunnskap om mulighetene som byr seg, ifølge Kristensen.

- Vi er inne i en viktig omstilling i norsk økonomi og næringsliv, og Norge trenger fagarbeideren. Yrkesfagene gir deg lønn under læretiden, videre studier på fagskole, høyskole eller universitet og gode muligheter til å starte egen bedrift. Du er nærmest garantert en jobb i veldig mange yrker, sier hun.

Utstyrsstipend for dyre yrkesfag

• I Granavolden-plattformen sier regjeringen at den vil øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene.

• Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny tilbudsstruktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fra skoleåret 2020 vil det være ti yrkesfaglige og fem studieforberedende program. Også den pågående fornyingen av dagens læreplaner kan påvirke elevenes utstyr, men dette er for tidlig å fastsette nå.

• Alle elever i videregående opplæring har rett til utstyrsstipend fra Lånekassen. Innføringen av stipendet ble gjort gradvis fra høsten 2007, og ordningen gjaldt for alle trinn fra høsten 2009.

• Stipendet har tre ulike satser, avhengig av hvilket utdanningsprogram eleven er tatt opp til. Lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater får ikke utstyrsstipend.

• Anslag fra Lånekassen viser at 157.620 elever vil motta utstyrsstipendet i undervisningsåret 2018-19. Gjennomsnittlig stipendbeløp per utstyrsstipendmottaker er anslått til 1.660 kroner.