Samfunnstrendene peker samtidig i retning av økt behov for sosialarbeidere i framtida uavhengig av pandemien, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Werner Juvik
Den internasjonale sosialarbeiderdagen:
Endrer pandemien synet på sosialarbeidere? Dette svarer Nav-sjefen
Sosialarbeidere kom raskt på lista over samfunnskritiske yrker da Norge stengte. Vi har spurt samfunnstopper om hvordan pandemien kan påvirke deres rolle framover.
solfrid.rod@lomedia.no
simen@lomedia.no
Pandemien er bakteppe når den internasjonale sosialarbeiderdagen markeres tirsdag 16. mars.
Hans Christian Holte er sjef for tusenvis av Nav-ansatte. Han tror pandemien kan løfte statusen til sosialarbeiderne.
– Pandemien har synliggjort hvor mange viktige oppgaver som løses av dyktige medarbeidere i velferdssamfunnet. Det er nok med på å løfte statusen til disse yrkene. Statusen framover avhenger mest av om vi klarer å løse oppgavene våre på en god måte, sier Holte.
Ett år med pandemien: 15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker
– Økt behov for sosialarbeidere
Han peker på at pandemien har ført til rystelser i det norske samfunnet. Mange har vært gjennom en utfordrende tid. Nav-sjefen trekker fram unge som kan få vanskeligheter med å få fotfeste i arbeidsmarkedet, at de som sto utenfor arbeidsmarkedet kan få det vanskeligere og at det er indikasjoner på at flere familier opplever utfordringer.
– Økonomisk selvhjulpenhet og sosial inkludering er viktige mål. Å komme i arbeid er et viktig virkemiddel for å nå dette målet for så mange som mulig. Når pandemien er tilbakelagt, vil de som jobber med sosialfaglig oppfølging, sammen med de øvrige medarbeiderne ved Nav-kontorene, ha en viktig jobb med å forhindre at disse utfordringene får varige virkninger.
– Hvordan vil koronapandemien påvirke behovet for sosialarbeidere?
– Pandemien har bidratt til økt behov på kort sikt. Samfunnstrendene peker samtidig i retning av økt behov for sosialarbeidere i framtida uavhengig av pandemien. Både aldringen av befolkningen, faren for flere i utenforskap og fattigdom, utfordrende oppvekstvilkår for mange barn og unge, og generelt mer komplekse brukerbehov, peker i retning av at behovet for helhetlig sosialfaglig og arbeidsrettet oppfølging vil være økende også framover.
Mye lest og delt: Ett år siden Norge stengte ned: Se den eksplosive utviklingen i ledigheten
FO: – Kommer vi samlet ut av dette?
Nav og barnevern kom ganske raskt på lista over samfunnskritiske funksjoner da Norge stengte ned i mars i fjor. Med det viste politikerne at det å håndtere en pandemi handler om mer enn helse, påpeker Fellesorganisasjonens (FO) leder Mimmi Kvisvik. Den type signaler skulle hun gjerne sett mer av i politikken.
– Min bekymring, både før og under pandemien, er at samfunnet er veldig individualistisk og lite orientert om sosiale problemer og den kompetansen som trengs for å løse disse. Håpet mitt er at vi skal forstå at på samme måte som det trengs helsefaglig kompetanse for å løse helseproblemer så trengs det sosialfaglig kompetanse for å løse sosiale problemer.
– Kriser forteller oss at vi trenger fellesskapet og gir rom for refleksjon. Jeg håper pandemien kan gi drahjelp til økt forståelse av at sosiale problemer er et anliggende for hele samfunnet, ikke bare for den enkelte, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
Anita Arntzen
Når flere får økonomiske problemer i krisetider, kan det bidra til at vi alle ser med nye øyne på mennesker som trenger hjelp i kortere eller lengre perioder, tror Kvisvik. Men hun ser også en fare:
– Det er en risiko for at det blir så mange at noen av dem som hadde det vanskelig fra før, faller enda mer utenfor. Det blir syretesten: Kommer vi ut av krisen med hele samfunnet? Og globalt: Kommer vi ut av det samlet, eller som ett og ett land? Kriser gir alltid grunnlag for nyorientering, men vi vet at de også kan føre til det motsatte, advarer Kvisvik. Pandemien fungerer som et forstørrelsesglass, mener FO-leder Mimmi Kvisvik. Den forstørrer sosiale problemer og våre oppfatninger om samfunnet. Men den har også potensial i seg til endring, fastslår hun.
– Kriser forteller oss at vi trenger fellesskapet og gir rom for refleksjon. Jeg håper pandemien kan gi drahjelp til økt forståelse av at sosiale problemer er et anliggende for hele samfunnet, ikke bare for den enkelte, sier Kvisvik.
Verdt å dele: Kjell-Ole og Randi får sosialarbeiderprisen: – Vi vil bruke den til å gi mindreårige flyktninger en stemme
Bufdir: Håper på bedre samarbeid
Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mener at pandemien har understreket mange yrkesgruppers betydning.
– Jeg håper oppmerksomheten på utsatte barn og unge under pandemien bidrar til bedre samarbeid på tvers av yrkesgrupper framover, der sosialarbeiderne vil ha en veldig viktig rolle. Å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge er et svært viktig samfunnsoppdrag, sier Trommald i en epost til Fontene.
Mari Trommald er direktør i Bufdir.
Tine Poppe
KS: – Neppe mindre behov i framtida
Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt Helse og Velferd i kommunenes organisasjon KS, tror det er for tidlig å svare på om pandemien vil løfte statusen til sosialarbeidere.
Hun understreker at sosialarbeidere uansett er en viktig og faglig verdsatt ressurs i kommunal sektor.
– Men at det har dukket opp mange kreative og annerledes løsninger for å ivareta befolkningen og brukere, er vi overbevist om. Det er viktig å ha med videre når tjenestene skal møte behovene framover også. Sånn sett tror vi at det er viktig å samle de erfaringene vi har fra pandemien på godt og vondt for å lære av dem, og bli bedre i stand til å gi gode tjenester både på kort og lang sikt.
– Hva blir sosialarbeidernes rolle etter pandemien?
– På kort sikt vil mange trolig måtte finne gode måter å etablere kompenserende tiltak for sårbare barn og unge, og for sårbare personer som har manglet særlig felles tilbud og møteplasser, eller andre type tilbud, i løpet av pandemien. Hva den nye normalen blir, vet vi ikke ennå, svarer Gamme.
Hun mener behovet for sosialarbeidere neppe vil bli mindre etter koronaen.
– Men kanskje vi kan få noen andre måter å jobbe sammen på for å redusere virkningen av epidemien. Vi vet jo at flere har benyttet digitale løsninger i løpet av pandemien, og det blir spennende å se hvor mange som vil fortsette å jobbe med å utvikle nye samarbeidsmåter og nye brukermøter med det som utgangspunkt.
Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer
Professor: – Kan igjen bety at vi ser sosialarbeiderne i nytt lys
Ivar Lødemel, professor ved Institutt for sosialfag på OsloMet, tror pandemien kan åpne øynene våre for hvor sårbare vi er.
– Grupper som har vært vant til å klare seg selv har måttet oppsøke velferdsstatens sikkerhetsnett. Det kan skape større forståelse for at sosiale problemer kan ramme alle, sier han.
Lødemel bruker begrepet «andregjøring», det vil si at det er «de andre» som trenger hjelp for å klare seg, mens vi tenker «det gjelder ikke meg». Denne måten å tenke på utfordres når vi ser at folk som ligner oss selv får økonomiske og sosiale problemer, mener professoren. Flere får egne erfaringer med velferdsstatens sikkerhetsnett, disse kan erstatte generelle ideer om hvem som oppsøker Nav.
– Det kan igjen bety at vi ser sosialarbeiderne i nytt lys, fordi det er de som står i førstelinja, sier Lødemel.
Han mener det kan være lærerikt for sosialarbeidere å jobbe mer med folk som ligner dem selv, og det kan være lærerikt for oss som samfunn å se hvor sårbare vi er.
Mye lest og delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk
Ivar Lødemel er professor på OsloMet.
Jan-Erik Østlie
Samtidig understreker Lødemel at pandemier historisk også har hatt helt andre konsekvenser.
– Jeg gjør meg noen tanker om det som har skjedd i land som Brasil og USA. Her har myndighetene latt viruset herje nærmest fritt. Det har de latt skje vel vitende om at pandemien rammer mest de fattigste. Det er også viktig å ha med seg historien, vi vet at pandemier kan føre til splittelse, sier Lødemel. Vi kjenner flere tilfeller der pandemier har ført til forfølgelse av folkegrupper utpekt som syndebukker.
Han understreker at Norge har klart seg godt, og det vi har sett av tilløp til jakt på syndebukker, for eksempel i diskusjonen om hvilke bydeler i Oslo som har mest smitte, har ikke fått utarte.
– Jeg ser ikke noen fare for sosialt arbeid i Norge i denne sammenhengen, men sosialarbeidere må være oppmerksomme på hvilken rolle de spiller i samfunnet. Sosialarbeidere gjennomfører først og fremst offentlig politikk, det må vi ha større bevissthet om i utdanningene. Det er viktig når vi vet at pandemien fører til større problemer for mange grupper og forsterker ulikhetene også i vårt eget samfunn.
Les også: Gratulerer med dagen, sosialarbeider!
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin