Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Skader som fengselsansatte pådrar seg i arbeidstiden gir ikke automatisk rett til yrkesskadeerstatning. Selv ikke når skaden påfører personen betydelig funksjonstap eller en livstruende infeksjon, slik førstebetjent i Ullersmo fengsel, André Almløv (48) opplevde for et par år siden.

DRAMATISK: André Almløv holdt på å dø av riften han fikk i hånda etter en øvelse på jobb. Såret ble betent og infeksjonen utviklet seg raskt oppover armen. Sykehuset ba familien forberede seg på det verste.

Eirik Dahl Viggen (Foto innfelt: privat)

Da en batong klappet sammen, fikk han en liten rift i hånden. Innen et par uker hadde han en livstruende infeksjon av streptokokker. Nav godkjente det som yrkesskade. Almløv fikk dermed refundert utgifter han hadde til bandasjer og sårstell, til sammen noen hundrelapper. Men Statens pensjonskasse var uenig.

Etter godkjenningen fra Nav, hadde Almløv meldt inn skaden til Statens pensjonskasse (SPK). Dette gjorde han med tanke på å kunne søke erstatning for tap av livskvalitet. Da fikk han avslag.

Fengselsansatte André (48) kunne dødd, men blodforgiftning etter øvelse ble ikke godkjent som yrkesskade

SPK gjorde nemlig en annen vurdering enn Nav: Infeksjonen med påfølgende tap av funksjon i armen er ikke å anse som yrkesskade, mente de. Til NFF-magasinet skriver Statens pensjonskasse gjør en egen vurdering ut fra regelverket, helt uavhengig av Nav eller andre etater.

– Det er horribelt at arbeidstakere blir kasteballer i dette systemet og risikoen er lagt over på den ansatte. Det er direkte arrogant og si at de bare kan klage. En klagebehandling som kan komme til å koste flere hundre tusen kroner. I realiteten står de der rettsløse, sier forbundsleder i NFF, Asle Aase.

Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse ønsker ikke å kommentere et enkelttilfelle som Almløvs, men forklarer i en epost til NFF-magasinet:

«Forutsetningen for å få en erstatning er at skaden skyldes en ulykke – det vil si en plutselig eller uventet hendelse man ikke var forberedt på – og det må være en direkte sammenheng mellom ulykken og den skaden man har, som har ført til et tap», skriver juridisk direktør i SPK, Rune H. Kristoffersen.

Rune H. Kristoffersen, juridisk direktør i SPK, forvalter reglene som avgrenser erstatningen for yrkesskade.

SPK

Ikke alle skader som oppstår på jobb anses ifølge regelverket som en yrkesskade.

Kristoffersen anbefaler statsansatte som blir skadet på jobb, å alltid melder ifra til SPK ved å fylle ut et skademeldingsskjema tilgjengelig på nettsiden deres. Ved avslag går det an å klage, til SPK, deretter til Finansklagenemda, eller for domstolene.

Etter 43 år i yrket, har ikke kirurgen sett lignende skade som den i albuen til fengselsbetjent Jonathan (26)

Rettssaken mot Arbeids- og velferdsetaten om yrkesskadeerstatning for fengselsbetjent Jonathan Syverstad (26) gikk i Eidsivating lagmannsrett forrige uke. Utfallet som ventes innen et par uker, vil få betydning for hvordan ansattes krav om å få godkjent yrkesskade skal håndteres i framtida.