Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Nå går vi fra en byråkratireform til en brukerreform, og Sigrun Vågeng har kompetanse på den viktigste brukeren av Nav, nemlig arbeidslivet. Nav har dessverre ikke innfridd hovedmålet om flere i arbeid og færre på trygd, fastslo arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) da han torsdag formiddag presenterte det nye ekspertutvalget.

Behov for opprydding

Når seks av 10 uføretrygdede under 40 år er varig ute av arbeidslivet på grunn av lettere psykiske lidelser, må alarmklokkene ringe, mener han. Og ber ekspertutvalget se på om Nav-kontorene har den kompetansen og de tiltakene som skal til for å unngå at folk faller ut av arbeidslivet.

Vågeng og de andre i utvalget bes om å gå modig til verks når de skal se på Navs skjemavelde og dokumentasjonskrav. Den siste tidens medieoppslag om mennesker med Down syndrom eller amputert fot som hvert år må dokumentere sin tilstand viser at her trengs det opprydding, mener Eriksson.

Utvalget skal levere sin sluttrapport 15. mars neste år, mens må ha klar en delrapport med forslag om tiltak allerede i september i år.

Er dette nødvendig?

Det er et spørsmål utvalget skal stille en del.

– Hvis du for eksempel ønsker å få jobb på et hotell, er det relevant å sitte tre måneder på dette tiltaket og putte skruer i en pose, spør statsråden, og ber Vågeng & Co om å skissere hvordan Nav oftere kan lykkes med å gi den enkelte riktig hjelp til riktig tid.

Hvor mange kontorer?

Eriksson har tidligere varslet at utvalget skal se nærmere på ressursfordelingen mellom Nav-kontorene og også på selve antallet. Mens man som ansatt på et lite kontor kan ha ansvar for 30 brukere, har ansatte på de største kontorene ansvar for ti ganger så mange.

Leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité, Arve Kambe, sier i dagens Aftenposten at han har klare forventninger om færre kontorer. Selv snakker statsråd Eriksson om at det er et krevende partnerskap mellom stat og kommuner. Om man tenker seg 428 koner, skjønner man hvor komplisert dette er, sier Eriksson.

– Hvor åpent er spørsmålet om antall kontorer? Regjeringskollega Høyre vil ha færre kontorer, og du har selv tatt til orde for det tidligere?

– Nei, jeg har sagt at det er grunn til å stille spørsmål ved antall kontorer og ved hvordan vi fordeler ressursene. Jeg har ikke konkludert. Da ville det være meningsløst å sette ned et ekspertutvalg. Når jeg gjør det, er det nettopp fordi jeg vil at de skal hjelpe meg til å finne gode løsninger. Når det gjelder andre partier, er jeg glad for alle som deltar i debatten om Nav, sier Eriksson.

Tøffere arbeidslinje?

– Høyre forventer også at det stilles mer krav til brukere av Nav, og du sier at det viktigste er å finne ut hvordan det kan bli flere i arbeid og færre på trygd. Noen vil bekymre seg for at det nå blir enda tøffere for dem som står langt unna arbeidslivet?

– Nei, det skal ikke bli tøffere. Vi skal frigjøre ressurser slik at det blir mer tid til å følge opp den enkelte og stake ut en kurs inn mot arbeidslivet. Når det gjelder å stille krav, gjør vi det allerede for mange andre ytelser og ordninger. Jeg er klart for også å gjøre det når det gjelder sosialhjelp. Det handler om å tro på folk. Som far stiller jeg krav til barna mine. Hvis jeg ikke stiller krav, betyr det at jeg ikke har tro på dem, at jeg er likegyldig. Og jeg vil ikke være likegyldig til folk.

Eriksson har varmet opp til utvalgsarbeidet med å spørre et stort antall brukere av Nav om deres erfaringer, synspunkter og råd. Han forsikrer at ulike brukerorganisasjoner skal trekkes med videre i en referansegruppe. Det skal også partene i arbeidslivet.

– Må jobbe bredt

FO-leder Mimmi Kvisvik oppfordrer til brede referansegrupper, slik at mangfoldet og de sammensatte utfordringene Nav håndterer blir ivaretatt.

Hun er glad for at både Eriksson og Vågeng understreker at åpenhet skal prege utvalgsarbeidet, slutter opp om målene om et mindre byråkratisk og mer brukerorientert Nav. Hun håper det stemmer at ingen konklusjoner er trukket om selve strukturen.

– Det er ingenting ved dette utvalget som skremmer meg, men jeg blir bekymret når lederen av arbeids- og sosialkomiteen sier at han forventer færre kontorer og mer tilstedeværelse. Er ikke det en motsetning, spør FO-lederen.

Mer krevende enn før

I likhet med Eriksson peker hun på at brukerne av Nav har mer sammensatte problemer i dag enn tidligere. Problemer som krever at Nav samarbeider bedre med helsevesenet og andre hjelpeinstanser.

– I en del tilfeller handler det om fysisk å følge noen dit, sier Kvisvik.

Hun minner om at tett oppfølging også handler om å møte klienten fysisk, enten det er hjemme, på Nav-kontoret eller andre steder. Gode nettløsninger kan aldri erstatte det, og de som står lengst unna arbeidslivet er ikke de som lettest kan hjelpes over nett, ifølge Kvisvik.

– Statsråden sier at bakgrunnen for Nav-reformen var å få flere i arbeid. Det er et viktig mål, men bakgrunnen for reformen var faktisk å ta bedre vare på de som faller mellom flere stoler, sier Kvisvik.