NTB

Norges statsminister Erna Solberg, Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir og Liechtensteins statsminister Adrian Hasler er fredag æresgjester på toppmøtet.

Hensikten er å markere at det i år er 25 år siden ikrafttredelsen av EØS-avtalen – en avtale både EU og de tre EØS-landene er svært opptatt av å framheve fordelene ved.

– Jeg tror vi er veldig heldige som har den EØS-avtalen vi har, sier Solberg til NTB i forkant av feiringen.

ph

Felles budskap

Inne på møtet vil det bli holdt en 45 minutter lang diskusjonsrunde bak lukkede dører med de tre gjestene.

Deretter blir det «familiefoto» og varme ord til pressen.

– Våre partnere ønsker å formidle et budskap om gevinstene ved deltakelse i det indre marked og tett samarbeid med EU også på en rekke andre områder. Vi vil gjengjelde dette budskapet, forklarer en høytstående EU-tjenestemann.

Det er første gang Norge får en stol ved bordet sammen med stats- og regjeringssjefene på et EU-toppmøte.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Kontrast til brexit

Feiringen står samtidig i grell kontrast til det som ellers vil dominere toppmøtet, nemlig den dype krisen rundt brexit.

På diplomathold i EU håper man britene vil merke seg kontrasten. EUs budskap er nemlig at man her har et samarbeid som har holdt stand i 25 år, og som i EUs øyne har fungert usedvanlig godt.

På den måten er feiringen mer enn en tom manifestasjon. Den kan også leses som et politisk signal til britiske politikere om at tettere samarbeid er mulig.

Følg oss på Facebook

Unik avtale

NTB har i forkant av toppmøtet vært i kontakt med sentralt plasserte kilder i EØS-prosessene på EUs side.

De beskriver EØS som en unik avtale, med nært vennskap og dypere samarbeid enn EU har med noe annet land.

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans sier til NTB at han ikke har fanget opp noen misnøye med avtalen.

Hadde det vært noe problem, ville han ha hørt om det, påpeker nederlenderen.

– Men det er ingen som har fortalt meg om noen problemer. Så da legger jeg til grunn at det fungerer godt.

ph

Etterslep

Helt rosenrød er situasjonen likevel ikke.

Et etterslep på rundt 600 rettsakter venter på innlemmelse i avtalen. I noen tilfeller har forhandlingene vært fastlåst i et tiår fordi Norge, Island og Liechtenstein krever unntak og tilpasninger som EU ikke er villig til å gi.

Denne tregheten har EU ofte valgt å bære over med, i det gode samarbeidets ånd.

Men det er langt fra gitt at EU ville ha vist like stor fleksibilitet overfor britene. Med verdens femte største økonomi kan Storbritannia nemlig bli en langt farligere konkurrent for EUs medlemsland enn smålandene i EØS.

Det ville ha gjort det vanskelig å tillate at innføring av viktig regelverk forsinkes i mange år.