JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bemanningsbransjen:

Espen har mistet jobben tre ganger. Nå vil han bemanningsbransjen til livs som lokalpolitiker

Han kunne ha gitt opp etter å ha følt seg helt utenfor i arbeidslivet. I stedet stilte Espen Watne til valg.
Å få endret praksisen i bemanningsbransjen er hovedmålet til Espen Watne. Selv har han mistet jobben som innleid tre ganger.

Å få endret praksisen i bemanningsbransjen er hovedmålet til Espen Watne. Selv har han mistet jobben som innleid tre ganger.

Privat

aslak@lomedia.no

«Nok er nok. Dette orker jeg ikke mer».

Espen Watne hadde gått lei og følte seg helt utenfor i arbeidslivet etter å ha mistet jobben tre ganger gjennom et bemanningsbyrå. Dermed tok han affære. Han bestemte seg for å melde seg inn i SV og stille til valg. Det var et klokt grep. 9. september kom Espen inn som én av to mandater for partiet i kommunestyret i Sola i Rogaland.

ph

– Det er godt å se at noen bryr seg og deler vår visjon. Jeg har tidligere prøvd å påvirke politikerne som fagorganisert, men til liten nytte. Nå kan jeg som lokalpolitiker prøve å gjøre en forskjell. Jeg vil kjempe for å få endret praksisen i bemanningsbransjen, sier Espen Watne til FriFagbevegelse.

Innleiebruken øker

Watne er én av mange som rammes av at innleiebruker øker. Fra 2015 til 2018 har antallet vikarjobber økt kraftig – fra 47.000 til 63.000, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I en rapport fra SSB svarer de fleste at «det var den jobben jeg fikk» og at det ikke er frivillig motivasjon som gjør at de jobber gjennom vikarbyråer. I 2018 brukte kommunene 1,15 milliarder kroner på innleie til helse- og omsorgstjenester, ifølge tall fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Historien til Espen er et grelt eksempel på at løsarbeidersamfunnet sakte men sikkert kommer tilbake. Det er utrolig bra og viktig at folk som ham forteller sine historier slik at folk forstår hvor mye utrygghet dette arbeidslivet skaper i folks liv, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Den siste av Espens tre kontrakter gikk ut i august. Da hadde han en 16 prosent fast stilling. Ifølge hovedpersonen selv unngikk bedriften å forlenge arbeidsforholdet fordi han ikke kunne jobbe mer overtid. Nå er Espen uten noe jobb i det hele tatt og mottar dagpenger.

– Beskjeden om at «vi ikke trenger deg lenger» er tung å fordøye. Så blir det enda verre når bedriften leier inn noen andre for å gjøre den samme jobben, sier Espen Watne, som har vært fagorganisert i Transportarbeiderforbundet før forbundet hans i mai vedtok å bli en del av Fellesforbundet.

Lovverket er et problem

Som innleid har Espen fått innblikk i mye forskjellig – fra logistikk og spedisjon til lager- og terminalarbeid. Han foretrekker logistikk, men det er få jobber å oppdrive.

ph

Espen var fornøyd da KrF i juni i fjor gikk sammen med de rødgrønne og vedtok innstramminger i bemanningsbransjen. Problemet er, ifølge Watne, at endringene ikke virker i praksis. De nye, strenge reglene for innleid arbeidskraft trådte i kraft fra nyttår og er som følger:

• Forbud mot såkalte nulltimerskontrakter i alle bransjer, det vil si avtaler der ansatte i bemanningsbyråer står uten lønn mellom oppdrag.

• Det er bare bedrifter bundet av en tariffavtale som får lov å leie inn arbeidskraft i større utstrekning enn det arbeidsmiljøloven normalt bestemmer.

• Bemanningsbyråene får ikke lenger lov til å «gjennomsnittsberegne deltidsstillinger». Det vil si at de ikke kan gi deltidsansatte fullt arbeid i kortere perioder og ikke noe arbeid i andre.

– I mange tilfeller er det lovverket som er problemet. Bemanningsbransjen utnytter smutthullene så godt de kan og blir en useriøs aktør. Bransjen må få klare retningslinjer om hvordan de skal drive. Velger de å gjøre dette skikkelig, er det også plass til bemanningsbransjen i arbeidslivet, sier Watne.

(Saken fortsetter under bildet)

SV-leder Audun Lysbakken vil aldri slutte å kjempe for at arbeidslivet i Norge skal være trygt med faste og hele stillinger.

SV-leder Audun Lysbakken vil aldri slutte å kjempe for at arbeidslivet i Norge skal være trygt med faste og hele stillinger.

Jan-Erik Østlie

Slår tilbake mot kritikk

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeidskomiteen på Stortinget. Han er naturlig nok ikke enig i kritikken fra Espen Watne eller Audun Lysbakken. Wiborg viser til regjeringens innstramminger.

– Å bevege seg fra nye regler til å skulle forby hele bemanningsbransjen, vil være totalt uansvarlig. Innleie og vikarbyråer er fornuftig i mange tilfeller – det være seg sykdom, permisjoner eller ekstraordinære oppdrag. For mange som står utenfor arbeid er bemanningsbyråene ofte veien tilbake til fast arbeid, påpeker Wiborg overfor FriFagbevegelse.

Han synes det er mye som SV ikke tar hensyn til i bruken av innleietallene fra SSB.

– Perioden det vises til hadde tidenes oljeprisfall. Da var det mange som mistet jobbene sine. Det er da naturlig at flere som er arbeidsledige prøver vikarjobber og bemanningsbyråer i påvente av fast stilling. Innvandrere utgjør også en andel i bemanningsbransjen, sier Wiborg, og minner om at Norge hadde en stor migrasjonsbølge i 2015.

Faste og hele arbeidsplasser

Også Ap-leder Jonas Gahr Støre har tidligere kalt bruken av innleie for et stadig økende problem. På Aps landsmøte i april vedtok partiet å innføre forbud mot innleie i utsatte områder. SV går enda lengre og vil ha de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet.

ph

– Arbeidslivet i Norge skal være trygt med faste og hele arbeidsplasser, og vi vil aldri slutte å kjempe for det. Hverdagen som vikar i et kommersielt vikarbyrå er å leve med usikkerhet. Folk fortjener trygghet i jobben, men det får verken Espen eller flere med ham. Årsaken er at noen tjener penger på ikke å gi dem denne tryggheten. Dette er utbytting av mennesker, mener Audun Lysbakken.

Annonse

Flere saker

Annonse