Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Mannen får over 3,1 millioner kroner i erstatning for sitt økonomiske tap og 75 000 kroner i oppreisning.

– Det er interessant at lagmannsretten har kommet fram til at det er en de facto oppsigelse. Vi mener at dette er en riktig og godt begrunnet dom, og vi er åpenbart fornøyde, sier oljearbeiderens advokat, Stian With Indreiten.

Magasinet Industri Energi har ikke lyktes i å få en kommentar fra oljearbeideren. Indreiten opplyser at mannen er på jobb offshore.

– Han er orientert om dommen. Han føler at han har blitt hørt og er svært fornøyd med det, sier advokaten.

Både saksforløpet og rettsprosessen har vært lang og omfattende, og advokaten mener det skal bli godt for hans klient å få avsluttet saken.

Ankesaken var først berammet den 22. september 2020, men på grunn av sykdom ble den utsatt til mars 2021. Dommen fra Gulating lagmannsrett kom den 20. april.

Saipems advokat Merete Furesund skriver i en epost til Magasinet Industri Energi at Saipem går gjennom dommen og foreløpig ikke har konkludert på om de vil anke.

Mye lest: Maskinfører ble sagt opp etter 13 år – får over en halv million i erstatning

Mistet beinet etter ulykke på motorsykkel

Mannen ble fast ansatt som boresjef i Saipem i november 2012. To år senere ble han alvorlig skadd i en motorsykkelulykke og måtte amputere det ene beinet over kneleddet. Boresjefen var da sykemeldt fram til juni 2015, da verneperioden utløp. Han inngikk da avtale med Saipem om ulønnet permisjon i perioden fra 23. juni 2015 fram til 1. juni 2016.

Lagmannsretten har kommet fram til at Saipem brøt permisjonsavtalen ved at de ikke tilbød den ansatte lønn eller arbeid da permisjonstiden utløp, og at Saipems manglende utbetaling av lønn fra 1. juni 2016 innebærer en såkalt de facto oppsigelse.

Det følger av petroleumsloven §§ 9-1, 9–2 og 9–7 at Saipem har ansvaret for sikkerhet og beredskap. Lagmannsretten mener derfor Saipem hadde ansvaret for at boresjefen hadde de nødvendige kvalifikasjonene for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte.

Retten er enige med Saipem i at en vanlig helseerklæring ikke holdt i dette tilfellet, men påpeker at arbeidsgiver hadde mulighet til å starte prosessen med å avklare nødvendige kvalifikasjoner allerede kort tid etter ulykken i september i 2014, da det var klart at arbeidstakeren måtte amputere det ene beinet over kneleddet.

Det er ikke fremlagt noe dokumentasjon for at Saipem før utløpet av permisjonstiden foretok seg noe for å avklare hvilke krav de ville stille, og boresjefen ble heller ikke kontaktet av Saipem om disse spørsmålene i permisjonstiden.

Lagmannsretten kan ikke se at boresjefen, uten nærmere anvisning fra Saipem, kunne gjøre annet enn å sørge for å dokumentere at de alminnelige kravene til helse var oppfylt.

Fikk du med deg denne? Oskar (85) jobber fortsatt på verkstedet: – Jeg har ikke tenkt på noen sluttdato

Uenighet om protesen

Etter ulykken fikk mannen en datastyrt og en manuell protese. Det er enighet mellom partene om at den datastyrte protesen ikke kunne benyttes i sone 1 på riggen uten Ex-godkjenning fordi det var usikkert om den datastyrte protesen da innebar en eksplosjonsrisiko.

Saipem har fremholdt at det var avtalt at den ansatte selv skulle sørge for sertifisering av den datastyrte protesen, og at det var først i 2019 at han gjorde dem kjent med at han hadde byttet til den manuelle protesen.

Lagmannsretten vektlegger at den ansatte i en epost fra mai 2016 gir Saipem varsel om at han hadde to alternative proteser som det kunne være aktuelt å benytte. Når det var slik mener lagmannsretten at det var Saipem som måtte klargjøre overfor sin ansatte hvilke krav selskapet mente han måtte oppfylle og hvilke tester han måtte gjennomføre og bestå for å kunne arbeide offshore.

Saipem mener boresjefen ikke sto til disposisjon for dem ved at han ikke møtte på arbeid, og at han uansett ikke var tilgjengelig blant annet fordi han gjennomførte lengre opphold på rehabiliteringsinstitusjoner i 2017.

Retten legger vekt på at arbeidstakeren ikke fikk noen innkalling til arbeid, og at den klart mest konstruktive medvirkningen fra boresjefen var «å gjøre nettopp det han gjorde, altså å trene for være best mulig rustet til å komme tilbake i arbeid.".

Vitnene fra rehabiliteringsinstitusjonene har beskrevet at oljearbeideren hadde lagt ned en innsats langt over det som var vanlig, og at han hadde vist stor fremgang.

Denne skaper debatt: Kan arbeidsgivar ta delar av tipsen til tilsette? Denne rettssaka vil påverke heile bransjen

Høyere erstatning i lagmannsretten

Boresjefen får over 3,1 million i erstatning for sitt økonomiske tap og 75 000 kroner i oppreisning. Det er vesentlig høyere enn i tingrettens dom, hvor han fikk henholdsvis 1,1 millioner kroner og 50 000 kroner.

Stavanger tingrett avsa den 3. desember 2019 en dom som sier at det ble gjort en ugyldig oppsigelse. Det var Saipem som anket saken til lagmannsretten.

Etter tingrettens dom har boresjefen gjennomført en test på NOSEFO testsenter den 27. mai 2020. Den 27. oktober 2020 inngikk partene en avtale om endrede ansettelsesvilkår der mannen er ansatt som senior borer. Han var deretter en del av ressursgruppen/vikarpoolen til Saipem, og han er nå i ordinær turnus.

Mye delt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Klubbleder Robert de Vries i LO-forbundet Industri Energi har nå permisjon fra vervet en periode. Men han har vært sterkt involvert i saken fram til medlemmet den 5. januar 2021 informerte om at han ville bytte advokat. Dermed forberedte Industri Energis advokat saken for lagmannsretten, men ble koblet av før den ble prosedert i lagmannsretten.

– Arbeidsgiver har gått på tap etter tap i denne saken, både i tingretten og i lagmannsretten. Vi er godt fornøyd med dommen i lagmannsretten, hvor medlemmet fikk en vesentlig høyere erstatning enn i tingretten, sier de Vries, som håper for medlemmets del at saken blir avsluttet.

Lagmannsretten har også dømt Saipem til å betale saksomkostningene.