Brexit:
EU og Storbritannia er enige om å utsette brexit til 31. oktober
Men britene må betale en pris.
Statsminister Theresa May i Storbritannia og EU-president Donald Tusk. Her fra et møte i London i fjor.
European Council President
«Det er tider der du må gi tida tid», tvitret EUs president Donald Tusk før onsdagens krisetoppmøte i Brussel.
Han snakket om brexit. Men han kunne like godt ha snakket om toppmøtet i seg selv.
Stats- og regjeringssjefene måtte nemlig diskutere til nærmere klokka 2 om natta før de ble enige.
p
Utsatt til halloween
Enden på visa er at EU nok en gang går med på å utsette skilsmissen.
Den nye datoen er 31. oktober – det vil si halloween. Det er et kompromiss som sammenfaller med sluttdatoen for den sittende EU-kommisjonens mandat.
Storbritannias statsminister Theresa May hadde i utgangspunktet bedt om en kortere utsettelse til 30. juni. Den datoen ble også støttet av Frankrikes president Emmanuel Macron.
Men meningene var delte, og andre ledere ville ha en mer langvarig utsettelse.
May ble grillet
Underveis på møtet skal det til tider ha gått hardt for seg.
Det begynte med en grilling av May. Den varte i én time og seks minutter.
Stats- og regjeringssjefene var spesielt opptatt av hva May kunne fortelle om samtalene hun har satt i gang med Labour for å forsøke å nå fram til et tverrpolitisk forlik om brexit.
Dette er reelle samtaler, skal May ha bedyret.
Men slikt tverrpolitisk samarbeid er uvanlig i et topartisystem som det britiske. Derfor trengs det tid.
p
Krangel med Macron
Så ble May kastet på dør, mens de øvrige stats- og regjeringssjefene diskuterte videre uten henne.
Det begynte som en langdryg og nokså generell samtale over middag, får NTB opplyst.
Men til slutt tok temperaturen seg opp.
Frankrikes president Emmanuel Macron ventet nemlig helt til slutt med å ta ordet. Han sto knallhardt på 30. juni som sluttdato og formidlet ifølge diplomater at han ikke hadde hørt noen overbevisende argumenter for en senere dato enn dette.
Men franskmannen var fullstendig isolert og skal ha fått irriterte kommentarer tilbake om at hele diskusjonen nå bare handlet om Macrons personlige behov for å framstå tøff på hjemmebane.
Må delta i EU-valget
Toppmøtet trakk ut i nærmere åtte timer før enigheten kom på plass.
Kompromisset ble en fleksibel utsettelse. Det betyr at britene kan forlate EU tidligere enn 31. oktober hvis de godkjenner utmeldingsavtalen EU og Storbritannia har forhandlet fram.
Men det stilles også tydelige krav til britene.
Hovedkravet er at Storbritannia må velge nye representanter til EU-parlamentet. Det er noe britene ser svært lite lystig på.
– Det kan kanskje virke litt rart, men regler er regler, sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker etter møtet.
Valget holdes i slutten av mai. Velger britene ikke å delta, må de forlate EU den 31. mai.
p
Krav om god oppførsel
Et annet krav er at Storbritannia må «opptre konstruktivt og ansvarlig» og avstå fra handlinger som kan true EUs evne til å oppnå sine mål.
Dette kravet har bakgrunn i en frykt for at britene skal misbruke sine siste måneder som medlemsland til å sabotere EU-politikk de ikke liker.
Men bekymringen avvises tvert på britisk side.
– Vi har oppført oss veldig godt, insisterer en britisk diplomatkilde og viser til at britene i praksis har sluttet å delta aktivt i diskusjoner om framtidig EU-politikk.
Fakta om Brexit
• 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.
• 13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte utmeldingsprosessen.
• 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, en beslutning som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.
• 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.
• 13. november 2018 bekreftet May at det er oppnådd enighet om et utkast til avtaletekst.
• 25. november 2018 holdt EU et ekstraordinært toppmøte for å ferdigstille og formalisere utmeldingsavtalen.
• Den ferdige avtalen må godkjennes av Parlamentet i London og av EU-parlamentet og EUs ministerråd før den kan tre i kraft.
• 15. januar: Et klart flertall i Underhuset stemte nei til avtalen.
• 13. mars: Underhuset stemmer ned avtalen for andre gang.
• 22. mars: EU går med på å utsette brexit fra 29. mars til 12. april.
• 29. mars: Underhuset stemmer ned avtalen for tredje gang.
• 2. april: May sier hun vil be EU om ny kort utsettelse. Hun vil også ha samtaler med Labour-leder Jeremy Corbyn i et forsøk på å samle nok støtte.
• 9. april: Parlamentet vedtar en lovendring ment for å hindre at landet forlater EU uten en skilsmisseavtale.
• 9. april: Mays konservative regjering erkjenner at de ikke kommer i mål med noe brexit-kompromiss med Labour i forkant av EU-toppmøtet 10. april.
• 10. april: Krisetoppmøte i Brussel. Møtet varer i nærmere åtte timer, og natt til 11. april ble Storbritannia og EU enige om å utsette brexit til 31. oktober.
• Enigheten er et kompromiss: Britene kan forlate EU tidligere hvis de godkjenner utmeldingsavtalen som EU og Storbritannia har forhandlet fram.
• Avtalen betyr også at Storbritannia må delta i valget til EU-parlamentet i slutten av mai. Hvis britene ikke gjør det, må de forlate EU 31. mai.
Flere saker
Fakta om Brexit
• 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.
• 13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte utmeldingsprosessen.
• 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, en beslutning som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.
• 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.
• 13. november 2018 bekreftet May at det er oppnådd enighet om et utkast til avtaletekst.
• 25. november 2018 holdt EU et ekstraordinært toppmøte for å ferdigstille og formalisere utmeldingsavtalen.
• Den ferdige avtalen må godkjennes av Parlamentet i London og av EU-parlamentet og EUs ministerråd før den kan tre i kraft.
• 15. januar: Et klart flertall i Underhuset stemte nei til avtalen.
• 13. mars: Underhuset stemmer ned avtalen for andre gang.
• 22. mars: EU går med på å utsette brexit fra 29. mars til 12. april.
• 29. mars: Underhuset stemmer ned avtalen for tredje gang.
• 2. april: May sier hun vil be EU om ny kort utsettelse. Hun vil også ha samtaler med Labour-leder Jeremy Corbyn i et forsøk på å samle nok støtte.
• 9. april: Parlamentet vedtar en lovendring ment for å hindre at landet forlater EU uten en skilsmisseavtale.
• 9. april: Mays konservative regjering erkjenner at de ikke kommer i mål med noe brexit-kompromiss med Labour i forkant av EU-toppmøtet 10. april.
• 10. april: Krisetoppmøte i Brussel. Møtet varer i nærmere åtte timer, og natt til 11. april ble Storbritannia og EU enige om å utsette brexit til 31. oktober.
• Enigheten er et kompromiss: Britene kan forlate EU tidligere hvis de godkjenner utmeldingsavtalen som EU og Storbritannia har forhandlet fram.
• Avtalen betyr også at Storbritannia må delta i valget til EU-parlamentet i slutten av mai. Hvis britene ikke gjør det, må de forlate EU 31. mai.
