Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

EU-parlamentet og Ministerrådet i EU sendte tirsdag ut en pressemelding om at de var blitt enige om et minstelønnsdirektiv. Men fortsatt er det ikke kjent helt konkret hva direktivet inneholder. Teksten er nå til juridisk gjennomgang før den blir offentlig.

Minstelønn i alle land

Med direktivet vil land som allerede har lovfestet minstelønn bli pålagt å endre eller innføre regler slik at partene i arbeidslivet blir bedre involvert i fastsettelsen av minstelønnen.

Det er foreløpig uklart hvor langt direktivet vil gå i å si noe om hva gulvet for minstelønn skal være. De enkelte land må fastsette klare kriterier for minstelønn som tar hensyn til levekostnader, den generelle lønnsutviklingen i landet og landets produktivitet.

Det vil også bli stilt krav til at denne nasjonale minstelønna skal oppdateres med jevne mellomrom, og at partene i arbeidslivet skal involveres i denne prosessen.

Les også: Hva er minstelønna i Norge? Her er oversikten

Vil diktere kriterier

Det som er et stridstema, er om EU i det hele tatt har lov til å innføre et slikt direktiv. Fra dansk og svensk hold er det hevdet at Lisboa-traktaten, EUs grunnlov, gjør at EU ikke har noe med lønnsdannelsen i det enkelt land.

I paragrafen i traktaten som omhandler arbeidslivet heter det: «Bestemmelsene (…) får ikke anvendelse på lønnsforhold, rett til å organisere seg, streikerett eller rett til lockout.»

Innsikt: Her er en kort forklaring på hva lockout er

Likevel har spesielt EU-parlamentet vist vilje til å diktere kriterier for hvordan lønnsdannelsen i det enkelte land skal skje.

I pressemeldingen som de sendte ut etter enigheten, mener de at minstelønna enten bør fastsettes utfra konsumprisindeksen i det enkelte land, eller som 60 prosent av medianlønn eller 50 prosent av gjennomsnittslønn.

Uklart hvilke land

EU-kommisjonen har tidligere markert at de mener lønnsfastsettelse ikke er en del av EUs oppgave. Men kommisjonen er nå ute av den politiske prosessen.

Når teksten foreligger, skal den først vedtas i EU-parlamentet. Den skal også vedtas av ministerrådet før direktivet blir et bindende direktiv for EUs medlemmer.

I pressemeldingen fra EU-parlamentet står det at EU-land hvor arbeidstakerne er beskyttet via tariffavtaler ikke vil bli nødt til å innføre direktivet. Men det er ikke presisert hvilke land dette gjelder.

Fremme lønnsforhandlinger

Det som er presisert, er at land som har en lavere avtaledekning enn 80 prosent er pålagt å utarbeide en handlingsplan for å fremme kollektive forhandlinger.

I direktivet heter det også at direktivet skal fremme og legge til rette for kollektive lønnsforhandlinger fordi det har vist seg at land med høy avtaledekning har en tendens til å ha en lavere andel av arbeidstakere med lavlønn, mindre lønnsulikheter og generelt et høyere lønnsnivå.

Ikke EØS-relevant

LO-sekretær Are Tomasgard sier at LO tar til etterretning at EUs institusjoner har kommet til en foreløpig enighet om minstelønnsdirektivet.

– Norske myndigheter har tidligere vurdert direktivforslaget som ikke EØS-relevant. Det er en vurdering LO støtter.

Han mener at direktivet har, i tråd uttalelser fra alle involverte EU-institusjoner, et særlig sosialpolitisk formål. Det er dermed ikke rettet inn mot hvordan det indre markedet fungerer. Sosialpolitiske formål er ikke en del av EØS-avtalen.

– Dermed vil det være uaktuelt å ta direktivet inn i EØS-avtalen, sier Tomasgard. Når det gjelder konsekvensene for norsk rett, så mener han det er for tidlig å si noe om.

Fordel med tarifforhandlinger

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, viser til at departementet mener at direktivet ikke er EØS-relevant og dermed ikke vil være aktuelt å implementere i norsk lov. NHO legger til grunn at departementet har gjort en grundig vurdering av dette.

 – Vi er glade for at EU er så tydelig på at lønnsfastsettelse gjennom tarifforhandlinger har en rekke fordeler, og at man ønsker å støtte opp under dette systemet. Vi har heller ingen vanskeligheter med å slutte oss til EUs ønske om å redusere fattigdommen blant Europas arbeidstakere, sier Melsom.

Hun føyer til at det er fint at EU gjør det klart at Norge og andre land som bruker tariffavtaler for å fastsette lønnsnivået ikke skal bli tvunget til å innføre en lovbestemt minstelønn.

Les også: Her er alt du må vite om EUs minstelønn