Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Generalsekretær i Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS), Bernadette Ségol, sier i en pressemelding «at dette kompromisset oppfyller ikke våre forventninger, våre krav er ikke blitt oppfylt.»

Bakgrunnen for håndhevingsdirektivet er uenigheten som har oppstått rundt direktivet som skal regulere arbeidsforholdene for arbeidere som jobber i et annet land. På norsk kalles dette direktivet utstasjoneringsdirektivet.

Omstidte paragrafer

To paragrafer i forslaget til håndhevingsdirektivet har vært omstridt.

I paragraf 9 har det vært nevnt en liste over tiltak som er lovlig å sette i verk i arbeidet mot sosial dumping. Det opprinnelige forslaget innebar at dette var en maksimums-liste, en lukket, at det ikke var lov for et land å innføre tiltak som ikke sto på lista.

I kompromissforslaget er det åpnet for at de ulike landene skal kunne innføre flere tiltak. Men det er lagt inn en rekke begrensninger for å kunne innføre slike tiltak. De skal blant annet være proporsjonale og i samsvar med EUs lover.

«I samsvar med EU-lover» høres i denne sammenheng tilforlatelig ut, men innebærer at de skal forholde seg til EU-domstolens tolkning av utstasjoneringsdirektivet slik det kommer fram i de fire dommene i den såkalte Laval-kvartetten.

Grunnen til at håndhevingsdirektivet kom på dagsorden var nettopp EU-domstolens tolkning av utstasjoneringsdirektivet i Laval-kvartetten.

Den europeiske bygningsarbeiderføderasjonen mener at dette kompromisset vil kunne føre til mange saker for EU-domstolen. Virksomheter kan bringe nasjonale tiltak inn for EU-domstolen med begrunnelsen av at de ikke er «proporsjonale» eller «i tråd med EU-retten».

Solidaransvar

Den andre paragrafen det har vært strid om er paragraf 12 som omhandler solidaransvar. Solidaransvar innebærer at oppdragsgiver er ansvarlig for at ingen av de ansatte hos kontraktører og underkontraktører arbeider på vilkår som er dårligere enn det som er lovlig minstelønn. I Norge gjelder dette bare de bransjene hvor tariffavtalen er allmenngjort.

I kompromisset er prinsippet om solidaransvar videreført, men bare et nivå, ikke gjennom hele kjeden av underleverandører, og det skal bare gjelde byggebransjen. Dette vil i Norge bety en uthuling av solidaransvaret. For eksempel vil ikke renholdsbransjen være omfattet.

Brevet til sosialistene i EU-parlamentet

Neste skritt på veien er at saken skal til annen gangs behandling i EU-parlamentet. Det vil foregå forhandlinger mellom parlamentet og rådet for å komme fram til en endelig direktivtekst.

Nå setter Den europeiske faglige samorganisasjonen sin lit til at forslaget kommer til å bli stoppet i EU-parlamentet. 18. november skrev Bernadette Ségol brev til den sosialistgruppa i parlamentet for å få dem til å stoppe forslaget.

Storskala sosial dumping

I uttalelsen fra Den europeiske bygningsarbeiderføderasjonen blir det påpekt flere temaer som burde vært med, men som overhode ikke har kommet på ministrenes bord. Det gjelder for eksempel enkeltmannsforetak som er opprettet for å omgå skatteregler og arbeidsmiljøloven og falsk utstasjonering av arbeidstakere.

Føderasjonen mener også at det er påfallende at alle parter påstår at kompromisset i rådet er en seier. «Det tyder på at kompromisset er svært uklart», skriver de.

Dansk LO har for eksempel uttalt at de gleder seg over skjerpet innsats fra EU mot sosial dumping.

Bygningsarbeiderføderasjonen slår at retten til å tilby tjenester i EUs indre marked nok en gang har seiret over rettighetene til arbeider, og storskala sosial dumping og utnytting av grensekryssende arbeidsfolk vil fortsette som før.

Føderasjonen setter kompromisset i samband med det forestående valget til EU-parlamentet. «Resultater er en desperat avtale som ble oppnådd for å demonstrere ved det kommende EU-valget at det fortsatt er et «sosialt Europa».