JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

EU-domstolen toger fram i Norge

Når EUs fjerde jernbanepakke innlemmes i EØS-avtalen, får EU-domstolen myndighet på enda et felt i Norge.

Øystein Bråthen

– Det er uvanlig, men det er ikke unikt. Det har skjedd i flere andre saker, sier jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo til NTB.

Han snakker om fjerde jernbanepakke, den store jernbanereformen som ble vedtatt i EU i 2016.

Når jernbanepakken nå skal innlemmes i EØS-avtalen, har regjeringen valgt å bryte med avtalens såkalte topilarstruktur. Den går ut på at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom Eftas overvåkingsorgan Esa i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg.

I fjerde jernbanepakke legges det i stedet opp til at EUs jernbanebyrå ERA, med hovedsete i franske Valenciennes, skal få myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.

Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og til en domstol der Norge ikke har dommere.

Mangler kompetanse

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) forsvarer løsningen.

– Jeg legger ikke skjul på at det er enkelte konstitusjonelle utfordringer ved å overføre myndighet til EU-organer på denne måten, og derfor har vi vurdert dette svært nøye i arbeidet med proposisjonen. Vi har lagt vekt på flere forhold som vi mener mer enn veier opp for de negative aspektene, sier han.

Hareide påpeker at de vurderingene jernbanebyrået ERA skal gjøre, krever betydelig teknisk kompetanse. Det er en kompetanse som i dag ikke fins i EØS-tilsynet Esa, og regjeringens syn er at det vil være vanskelig og uhensiktsmessig å bygge opp en slik kompetanse.

Samtidig er det lagt inn en nødbrems i regelverket som gjør at Statens jernbanetilsyn kan stanse trafikk på norske jernbanestrekninger hvis sikkerhetshensyn gjør det nødvendig.

– Vi har derfor full nasjonal kontroll på at virksomheten i Norge drives sikkert, og det er det viktigste for meg, sier Hareide.

Uvanlig løsning

Gjennom EØS-avtalens 26-årige historie fins det bare en håndfull eksempler på tilsvarende avvik fra avtalens topilarstruktur.

Viktige eksempler er godkjenning av legemidler, godkjenning av kjemikalier, typegodkjenning av flydeler og innføringen av EUs nye personvernregler (GDPR).

Når Stortinget nå skal ta stilling til fjerde jernbanepakke, er et kjernespørsmål om vedtaket kan gjøres med alminnelig flertall, eller om myndighetsoverføringen til EU er av en slik art at saken må behandles etter Grunnlovens paragraf 115. I så fall stilles det krav om tre firedels flertall.

Samferdselsdepartementets konklusjon er at myndighetsoverføringen er «lite inngripende», og at alminnelig flertall derfor er nok.

Under press

Eriksen mener derimot at saken setter topilarstrukturen under press.

– Slik jeg ser det, er dette en myndighetsoverføring som er mer enn bare «lite inngripende», sier han.

Jussprofessoren har lagt fram sine synspunkter i en betenkning skrevet på oppdrag fra Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund.

Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget har nå sendt en rekke spørsmål til samferdselsministeren om saken.

Komiteen møtes på tirsdag for å diskutere videre og ventes da å bestemme seg for å utsette den endelige beslutningen i saken til i høst.

Annonse
Annonse