Ylva Seiff Berge

ylva.seiff.berge@lomedia.no

Forrige uke inviterte UNI til pressekonferanse med tre arbeidere fra forskjellige land i Europa som alle jobber i førstelinja: En omsorgsarbeider i Romania, en butikkmedarbeider i Nederland og en renholder i Norge. De fortalte om hvordan Covid-19 påvirker deres arbeidshverdag.

– Hele Europa lever under forskjellige former for korona-lockdown. Samtidig fortsetter millioner av mennesker å jobbe hardt for å holde samfunnet i funksjon. De jobber og utsetter seg selv og husholdningene sine for et livsfarlig virus. Det gjør de fleste uten sikkerhet hvis de skulle bli syke, og det er ikke bra nok, sier Oliver Roethig.

COVID-19: – Den risikoen arbeiderne står overfor må anerkjennes som en yrkessykdom, sier Oliver Roething, regionalsekretær i UNI Europa.

UNI Europa

Skal sikre arbeidere

For å anerkjenne førstelinjearbeiderne har UNI Europa og European trade union confederation (ETUC), sendt brev til EUs kommisjonær for arbeid og sosiale rettigheter. Der ber de om inkludere korona-sykdom på lista over yrkessykdommer som rett til erstatning.

– Å revidere denne lista vil være et første skritt mot å vise arbeidstakere den respekten de fortjener. Det vil sikre at de har en rettferdig tilgang til erstatning, hvis de skulle bli smittet. Arbeidere skal fokusere på å jobbe gjennom krisen, ikke bekymre seg for om de vil få økonomiske problemer hvis de blir syke, skriver UNI i pressemelding.

«Smart lockdown» i Nederland

I Nederland har de i likhet med mange andre land stengte skoler, restauranter og butikker. De siste ukene har dagligvarebutikkene hatt rekordomsetning, samtidig med at de ansatte følger strenge regler med bruk av hansker, håndvask og håndsprit.

p

– Man kan bare gå ut hvis man holder halvannen meters avstand til andre mennesker. Det samme gjelder inne i butikkene. Man kan bare handle alene, kommer det flere enn én person fra husstanden må de vente utenfor. Alle må bruke handlevogner inne i butikkene. Det sørger for at kundene holder riktig avstand, forteller Caren som jobber i en Lidl-butikk i Nederland.

Utålmodige kunder

De fleste butikker har også en person i døra, for å være sikker på at det ikke kommer for mange inn i butikken. Når det er rushtid i butikken, må man vente utenfor på at en person går ut, før en annen kan gå inn. Noen butikker har vakter hele dagen, mens andre butikker bruker vakt i døra bare når det er rush. Da blir det mer ansvar på de ansatte som jobber i butikken.

– Nå er det 260.000 mennesker som jobber i dagligvarebutikker. Det er heldigvis ikke meldt om noen alvorlige syke eller døde i bransjen. Dessverre begynner kunder å vise mindre hensyn til reglene nå. Vi må beskyttes så vi får gjort jobben vår. Vi skal ikke dø fordi vi gjorde jobben vår under krisa, sier Caren.

HK vil ha korona som yrkesskade

Ansatte i dagligvarebransjen i Norge er definert som samfunnskritiske, men går på jobb uten verneutstyr. HK har sendt brev til Arbeid- og sosialdepartementet der de krever at butikkansatte skal få samme vern i yrkesskadeforsikringsloven som helsepersonell og andre har fått.

– Våre medlemmer er sånn sett mer utsatt enn helsepersonell, siden de ikke er ikledd noe verneutstyr når de møter opp på jobb, sier forbundsleder Christopher Beckham.

p

Mangel på utstyr i Romania

I Romania kjemper også helsepersonell for å få Covid-19 anerkjent som en yrkesskade. Det er registrert mange tilfeller av smitte blant helsearbeidere.

– Når en av åtte bekreftede smittetilfeller i Romania er blant omsorgsarbeidere, er det klart at risikoen for smitte er direkte knyttet til disse jobbene. Det må EU-kommisjonen anerkjenne, skriver UNI Europa i sin pressemelding.

Verneutstyr er viktig for at førstelinjearbeidere skal kunne holde seg selv og de utsatte menneskene som de pleier trygge. Helsearbeidere i mange land opplever mangel på utstyr som er avgjørende for å begrense spredning av viruset.

HELSEARBEIDER: – Vi trenger at myndighetene innrømmer at det å jobbe som helsearbeider innebærer risiko, sier Catalin, helsearbeider i Romania.

Skjermbilde

Samlet inn penger til smitteutstyr

– Da pandemien begynte for to måneder siden, etterlyste vi verneutstyr fra regjeringen. De sa de hadde pengene, men ikke kunne produsere det så fort som vi ønsket. Vi kunne ikke vente på at de gjorde utstyret tilgjengelig for oss, så vi startet en pengeinnsamling, forteller Catalin, helsearbeider i Romania.

Etter flere uker med pengeinnsamling under kampanjen «Hjelp meg å hjelpe deg», ble det samlet inn nok midler til å dekke smittevernutstyr til helsepersonell, i tillegg til noe medisinsk utstyr. En del av utstyret er allerede levert, resten er bestilt og på vei, opplyser Catalin.

– Vi har også etterspurt å prioritere å teste helsearbeidere. Det vil ikke myndighetene. Det er større fare for å smitte flere når man er helsearbeider. Nå trenger vi at regjeringen innrømmer at det å jobbe som helsearbeider innebærer en risiko. Vi håper vi kan presse dem til å gi oss det vi trenger for å gjøre jobben vår, sier Catalin.

RENHOLDER: Anugs McGunnigle jobber som renholder i Norge. Nå er han en av mange i førstelinja som vasker og desifinserer der det har vært Covid-19 utbrudd.

Skjermbilde

Anerkjente rengjørerne

Angus McGunnigle, den eneste arbeideren som deltok på konferansen som HK-Nytt har fått etternavnet til, jobber i førstelinja som renholder i Norge. Norge var tidlig ute med å anerkjenne renholdere som førstelinjearbeidere og samfunnskritiske under pandemien.

– Jeg har desinfisert steder der det har vært utbrudd av Covid-19. Jeg har jobbet både på sykehus og på sykehjem. Vi har for det meste hatt tilgang til smittevernutstyr, forteller Angus.

Han peker på at ikke alle renholdere har tilgang til verneutstyr.

– Renholderne som desinfiserer butikker jobber bare med hansker. De er spesielt utsatt, sier han.

p

McGunnigle er hovedtillitsvalgt i AB Solutions. Det er et av flere renholdsfirmaer som betaler ut et eget risikotillegg etter avtale med de tillitsvalgte. Nå håper Angus at dette vil være med på å løfte omdømmet til renholderne.

– Renhold trenger et ansiktsløft. Det er nesten ingen nordmenn som jobber med renhold. Mange føler kanskje at de ikke kan skryte av jobben sin. Forhåpentligvis vil dette endre det, sier han.