Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I forbindelse Arbeidslivets klimauke offentliggjorde Unio torsdag formiddag en undersøkelse om fagbevegelsen og klimapolitikk, som Respons Analyse har utført på oppdrag nettopp for Unio.

Et representativt utvalg på 1056 personer har svart på undersøkelsen.

Tema for undersøkelsen var FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Planen består av 17 bærekraftsmål innen områder som blant annet helse, utdanning, likestilling, full sysselsetting, anstendig arbeid, klima og reduserte ulikheter.

Arbeidslivets klimauke som ble innledet mandag, er et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, både i offentlig og privat sektor. 

Offentlig vs. privat

Prosjektleder for undersøkelsen i Respons Analyse, Idar Eidset, mener undersøkelsen gir klare svar på hvem som må bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

– Selv om fagbevegelsen faktisk kommer lavest ut, svarer hele seks av ti at fagbevegelsen må bidra til å nå målene. Det er en høy andel, sier Eidset.

Han mener også undersøkelsen forteller at det også innen privat sektor er store forventninger til at fagbevegelsen skal bidra til å nå bærekraftsmålet og få ned klimautslippene.

* 22 prosent mener fagbevegelsen i stor grad har et ansvar for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Ytterligere 40 prosent mener de i nokså stor grad har et slikt ansvar.

Til sammen mener altså 62 prosent – seks av ti – at fagbevegelsen i svært stor eller noen grad har et ansvar på dette feltet.

Det er mindre forskjeller i forhold til både alder og kjønn. Det er ingen forskjell mellom yrkesaktive og ikke yrkesaktive, men andelen som mener fagbevegelsen har et ansvar er klart høyere blant offentlig ansatte (7 av 10) enn blant privat ansatte (55 prosent).

Andelen som mener fagbevegelsen bør bidra er også økende med utdanning.

* Et flertall mener også at fagbevegelsen bør bruke sin innflytelse og makt til å bidra til at klimautslippene går ned. Her svarer 28 prosent, mens 34 prosent svarer i nokså stor grad. Til sammen mener altså 62 prosent at fagbevegelsen bør bruke sin innflytelse til å bidra.

Her er andelen høyere blant kvinner (67 prosent) enn menn (57 prosent). Også noe høyere blant ansatte i offentlig sektor (67 prosent) enn blant ansatte i privat sektor (58 prosent). Andelen er også i noen grad økende jo høyere utdanning man har.

Stor forskjell mellom menn og kvinner

På spørsmål om i hvilken grad man selv er villig til å endre vaner og atferd for å bidra til å få ned klimautslippene, svarer 19 prosent i svært stor grad, og 44 prosent varer i nokså stor grad. Til sammen sier altså 63 prosent en vilje til å bidra til å få ned klimautslippene.

Det er en betydelig forskjell mellom menn og kvinner på dette spørsmålet. 73 prosent av kvinnene er villige til å bidra, men bare 54 prosent menn. Jo høyere utdanning man har, jo mer villig er man til å bidra.

De spurte mener regjeringen har størst ansvar for å engasjere seg for klimaet – 85 prosent. Så følger Stortinget, næringslivet, oljenæringen og folk flest. Bare 66 prosent mener fagbevegelsen bør engasjere seg for klimaet.

Nestleder i Unio, Silje Naustvik, mener undersøkelsen viser at folk har store forventninger til at også fagbevegelsen må bidra tungt i arbeidet med å få ned klimagassutslippene.

– Det er bra fordi klimakrisen utgjør en eksistensiell trussel mot miljø, dyr og mennesker. Derfor må fagbevegelsen bruke sin posisjon til å påvirke politikken. Det var også grunnen til at Unio spisset sin bærekrafts- og klimapolitikk på vår kongress før jul, sier hun.

Naustvik mener det er svært viktig at regjeringen bruker trepartssamarbeidet aktivt i klimapolitikken.

– Det er en forutsetning for å skape legitimitet for klimatiltak og for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. Det haster med å kutte utslipp. Derfor må både blant annet skatte- og avgiftspolitikken og energipolitikken innrettes slik at vi når klimamålene.

Dette sier Fagforbundet

Forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, mener det er godt å se at folk både stiller krav til og har tro på at fagbevegelsen kan spille en rolle i arbeidet med å få ned klimagassutslippene.

– Det grønne skiftet er en av de viktigste sakene for oss i Fagforbundet, for det handler også om hvordan vi i framtida skal finansiere offentlig sektor. At så mange i offentlig sektor er opptatt av dette handler nok om at det er ute i kommunene de merker klimaendringene i form av et tøffere og villere vær, sier Nord.

– Det er lokalt vi kan utgjøre en forskjell og det er der omstillinga vil skje, legger hun til.

Arbeidslivets klimauke er et samarbeid mellom NHO, LO, KS, Unio, YS, Spekter, Virke og Akademikerne.