JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagbevegelsen vil stanse frihandelsavtale med USA

BERLIN: Tysk og europeisk fagbevegelse vil stanse videre forhandlinger om en frihandelsavtale mellom USA og EU. Før det er for sent.
Både fagorganisasjoner, forbruker- og miljøvernorganisasjoner frykter at frihandelsavtalen det nå forhandles om mellom EU og USA vil føre til at lover og regler blir bygd ned til et laveste felles multiplum.

Både fagorganisasjoner, forbruker- og miljøvernorganisasjoner frykter at frihandelsavtalen det nå forhandles om mellom EU og USA vil føre til at lover og regler blir bygd ned til et laveste felles multiplum.

Colourbox.com

frifagbevegelse@lomedia.no

I litt over et halvår har det pågått forhandlinger mellom USA og EU om en frihandelsavtale med navnet TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Avtalen vil i første omgang ikke omfatte Norge og de andre EFTA-landene, men EFTA hadde i desember et møte i Washington for å diskutere handelsforbindelsene mellom USA og EFTA i lys av TTIP-forhandlingene. TTIP vil også kunne få innvirkning på USAs eksisterende frihandelsavtale med Canada og Mexico (NAFTA). Avtalen vil regulere over en tredel av verdenshandelen og halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt. Forhandlingene skjer bak lukkede dører, men nå sier europeisk fagbevegelse stopp.

– Vi har nettopp vedtatt å kreve full stans i forhandlingene i den nye frihandelsavtalen mellom EU og USA inntil det er sikret at en slik avtale ikke vil føre til dårligere rettsstatlige, sosiale og økologiske standarder, sa lederen for den tyske landsorganisasjonen DGB, Michael Sommer, i Berlin onsdag.

Ingen smågutt

Sommer er ingen smågutt i internasjonal fagbevegelse. Han er president i den Internasjonale Faglige Samorganisasjonen IFS, som også norsk LO er medlem i, og på møtet i Berlin opptrådte han sammen med presidenten for Euro-LO, den spanske fagforeningslederen Ignacio Toxo.

Sommer og Toxo understreket at en slik avtale ikke må føre til ytterligere liberalisering og deregulering, og krevde at forhandlingene må foregå med transparens og på en demokratisk måte.

DGB-lederens utfall mot frihandelsavtalen har stor oppslutning i tysk fagbevegelse. Faktisk finnes det mektige forbundsledere som går sterkere ut og taler vesentlig klarere mot TTIP enn Michael Sommer. Det gjelder i første rekke Frank Bsirske i Ver.di, fagforbundet for privat og offentlig tjenesteytende sektor, og lederen for IG Metall, Detlef Wetzel. De to forbundene mønstrer 4,5 av DGBs 6,5 millioner medlemmer.

TTIP er etter hvert blitt et hett tema i tysk politikk, og motstanden øker for hver dag som går. I tillegg til fagbevegelsen er spesielt forbruker- og miljøvernorganisasjoner kritiske til den nye frihandelsavtalen.

Spesielt konfliktorgan

Kritikken går særlig på at i tillegg til selve frihandelsavtalen TTIP forhandles det også om en såkalt investor-stat konfliktinnretning som skal håndtere uoverensstemmelser og konflikter mellom investorene og den enkelte stat det investeres i. Dette instrumentet, som forkortes til ISDS (Investor-State Dispute Settlement) henviser konflikter til spesielle rettsorganer uavhengig av det nasjonale justisapparat.

I prinsippet skal ISDS avgjøre alle framtidige konflikter mellom en investor og det land vedkommende investerer i. Hvis for eksempel investor ”A” starter en bedrift i land ”B”, og dette landet vedtar minstelønnsbestemmelser eller miljøstandarder som reduserer bedriften ”A”s lønnsomhet, så kan investoren bringe vedkommende stat inn for denne ISDS-domstolen. Resultatet kan bli saftige erstatninger eller at landet må endre bestemmelsene sine.

På denne måten frykter både fagorganisasjoner, forbruker- og miljøvernorganisasjoner at lover og regler kan bli bygd ned til et laveste felles multiplum. Vedtak krever nemlig full enighet og så lenge dumpinglønninger, klorkyllinger eller genmodifisert mais er tillatt i ett land (for eksempel USA), vil det også være tillatt i alle de andre.

ISDS foreløpig i bero

ISDS er nå stilt i bero, men det beroliger ikke kritikerne. De frykter at det når som helst kan trekkes opp igjen av hatten. Både fagbevegelsen og andre organisasjoner krever derfor at ISDS legges fullstendig til side.

Men kritikken går også på selve forhandlingsformen. Forhandlingene foregår i bak lukkede dører, og det er ingen folkevalgte politikere med i dette løpet, kun byråkrater fra EU-Kommisjonen.

For DGB-leder Michael Sommer er dette også et uhyre viktig punkt. Han vil ha politisk styring og politisk ansvar inn i forhandlingene, og han vil ha åpenhet og innsyn.

–Vi kan ikke akseptere at dette skjer på denne måten. Vi må demokratisere forhandlingene, sier Sommer.

–Været viktigere enn denne avtalen

I tysk fagbevegelse er det heller ingen tro på at en slik frihandelsavtale vil ha noen vesentlig betydning hverken for den økonomiske veksten eller for sysselsettingen. Utredninger viser at EU-landene vil ha en økt økonomisk vekst på 0,5 prosent over en tiårs periode med en ny frihandelsavtale. Dessuten vil den kunne føre til rundt to millioner nye jobber i EU og USA, deriblant 160.000 nye arbeidsplasser i Tyskland.

Slike tall feier IG Metall-lederen Detlef Wetzel vekk. Han betegner veksttallene som ”latterlige”, og viser til andre beregninger, der det framgår at ved gunstigste vekstalternativ vil forbedringen utgjøre 4,50 Euro (drøyt 35 kroner) i måneden for en familie på fire.

– Og 160.000 nye arbeidsplasser over ti år?

–Den veksten er jo latterlig. Vi har fem millioner ansatte bare i de rene produksjonsbedriftene i Tyskland. Da spiller jo været en mye viktigere rolle for sysselsettingen en denne frihandelsavtalen, sier Wetzel til Berliner Zeitung.

Fakta om TTIP

Siden juni i fjor har det pågått forhandlinger om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership.

Avtalen vil ikke gjelde Norge og de andre EFTA-landene, men EFTA har allerede hatt et første møte med amerikanske myndigheter for å diskutere mulige konsekvenser av TTIP for US-EFTA-handelen.

Avtalen vil omfatte om lag 50 % av verdens BNP og ifølge tilhengerne føre til økonomisk vekst og økt sysselsetting. Siden tollbarriérene i hovedsak allerede er nedbygd, dreier avtalen seg i første rekke om å fjerne det som kalles ikke-tariffære handelshindringer.

Motstanderne av avtalen hevder det er det endelige knefall for de multinasjonale konsernene, og at TTIP vil ta knekken på viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og åpne for mer miljøskadelig produksjon og forbruk.

Annonse
Annonse

Fakta om TTIP

Siden juni i fjor har det pågått forhandlinger om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership.

Avtalen vil ikke gjelde Norge og de andre EFTA-landene, men EFTA har allerede hatt et første møte med amerikanske myndigheter for å diskutere mulige konsekvenser av TTIP for US-EFTA-handelen.

Avtalen vil omfatte om lag 50 % av verdens BNP og ifølge tilhengerne føre til økonomisk vekst og økt sysselsetting. Siden tollbarriérene i hovedsak allerede er nedbygd, dreier avtalen seg i første rekke om å fjerne det som kalles ikke-tariffære handelshindringer.

Motstanderne av avtalen hevder det er det endelige knefall for de multinasjonale konsernene, og at TTIP vil ta knekken på viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og åpne for mer miljøskadelig produksjon og forbruk.