JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sykefraværsoppfølging:

Fagforening mener ansatte på Oslos sykehjem utsettes for forfølgelse: – Blir ikke trodd på at du er syk

Daglig oppringing og hyppig innkalling til møter: Siri Follerås leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo mener det er på høy tid at Sykehjemsetaten i kommunen endrer rutinene for sykefraværsoppfølginga.
Tidligere hjelpepleier og leder av fagforeninga Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, reagerer på måten ansatte på Oslos sykehjem følges opp når de er syke.

Tidligere hjelpepleier og leder av fagforeninga Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, reagerer på måten ansatte på Oslos sykehjem følges opp når de er syke.

Mimsy Møller

Ansatte i Oslos sykehjem forteller at de blir oppringt av sjefen på dag én av sykemeldinga, og må møte til hyppige oppfølgingsmøter og tilretteleggingssamtaler under kortere sykemeldinger. Fagforbundet har lenge kritisert Sykehjemsetaten for hvordan de følger opp sykemeldte, og nå mener de det er på høy tid å endre rutinene.

De mener oppfølginga er basert på mistillit, frarøver de ansatte hvilen de trenger, og presser dem med dårlig samvittighet. Leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, understreker også at det finnes god ledere som følger opp på en god måte, men at hovedvekten av tilbakemeldingene de får er negative.

– Tror du ansatte i høytlønnede yrker hadde akseptert denne type oppfølging som du beskriver?

– Nei, det tror jeg ikke. Det oppleves som frekt å ikke bli trodd på at du er syk. De utfører en kollektiv straff, bare fordi det finnes noen som jukser. Sånn er verden, men det betyr jo ikke at alle skal straffes av den grunn, sier Follerås.

Nylig skrev Dagsavisen om helsefagarbeidere på Madserud sykehjem som varslet om måten de ble fulgt opp da de var sykmeldt, og at byrådsavdelinga konkluderte med at det ikke hadde skjedd noe kritikkverdig.

Kommentar: «Robert, dette er vel ikke greit?»

Feil fokus

Oslo kommune har hatt avtaler om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) siden tidlig 2000-tallet. Ett av målene med avtalen er å få ned sykefraværet. Det mener Follerås er grunnleggende feil.

– Å bare fokusere på å få ned sykefraværet er helt feil. Det vil alltids finnes ansatte med kroniske plager som til tider vil være sykemeldt. Å jobbe i det vi kaller «trøste og bære»-yrker er tungt og det innebærer at du ikke alltid kan gå på jobb.

– Ansatte gir psykisk og fysisk pleie til beboerne, og kan ikke gå på jobb med et brukket bein eller store muskel- og skjelettplager. Hvis vi skal ha et inkluderende arbeidsliv må vi inkludere dem som trenger sykemelding også, sier Follerås.

IA-avtalen legger til grunn at de sykemeldte skal ha tett oppfølging og fokus på tilpassing slik at de kan komme tidligere tilbake til jobb.

– Tett oppfølging er viktig og bra når det gjøres med gode spørsmål og oppriktig interesse, men ikke når det baseres på mistillit, mener hun.

Les også: Sykehjemsansatte varslet om kritikkverdige forhold. Opplever at de ikke ble hørt (+)

Follerås mener fokuset bør ligge på økt grunnbemanning og tilrettelegging.

– Vi undersøker for tiden hvor mye ekstravakttimer det brukes i kommunen, utenom koronarelatert karantene. Det tallet er høyt. Når grunnbemanninga er lav, så er du nødt til å komme på jobb. Hvis man ønsker å redusere sykefraværet, bør man heller øke grunnbemanninga.

Bedre under korona

Som leder i Fagforbundet Pleie og omsorg i Oslo, blir Siri Follerås ofte oppringt av ansatte som lurer på om sjefen har lov til å ringe på dag én under sykemeldinga, men under koronapandemien ringer ikke telefonen like ofte.

– Vi ser en positiv nedgang av slike henvendelser fordi smittevernet blir tatt på alvor, og ansatte med symptomer ikke blir oppfordret til å komme tilbake til jobb når de er syke. Før pandemien ble ansatte ofte bedt om å ta en Paracet og komme på jobb, og det førte det til at flere ble smitta og flere igjen ble sykemeldt. Kanskje ser man nå at det regimet der ansatte blir bedt om å komme på jobb med symptomer ikke er særlig lurt?

Men Follerås er bekymret er bekymret for hva som vil skje etter pandemien. Fagforbundet har tidligere godkjent etatens prosedyrer for sykefraværsoppfølging, men Follerås forteller at de er i en prosess med å reforhandle den nå.

– Fagforbundet ønsker å reforhandle denne rutinen, og er nå i en forhandlingsprosess.

Les også: Opposisjonen om varslersaken i Sykehjemsetaten: – Bekymringsfullt

Helsebyråd Steen: – Min dør står åpen

Hun mener det er på tide at Sykehjemsetaten og helsebyråd Robert Steen ser på effekten sykefraværsoppfølginga har på de ansatte, og tar grep.

– Vi reagerer på at kommunen sier de vil ha en tillitsbasert ledelse, men likevel møter ansatte med mistillit. Når ansatte ikke blir trodd på at de er syke, da mister du all tillit. Den som er syk kjenner det best på kroppen, og må bli trodd. Jeg skulle ønske at kommunen hadde en mer tillitsbasert oppfølging, rett og slett.

Helsebyråd Robert Steen er forelagt kritikken, og svarer følgende i en epost:

– Jeg er opptatt av at Oslo kommune skal være en inkluderende arbeidsplass og at sykefraværsoppfølgingen skal være i tråd med det partene i arbeidslivet er enige om. Dersom Fagforbundet har en uro knyttet til praktiseringen av disse retningslinjene i Sykehjemsetaten, tar jeg gjerne en prat og min dør står åpen.

Les også: Alenemor måtte kjempe i retten mot Oslo for å få fast jobb etter 11 år. Nå gir byrådet seg

Jobber systematisk

Sykehjemsetaten i Oslo er forelagt kritikken fra Fagforbundet, og direktør for samfunnskontakt i etaten, Henrik Mevold, forklarer at de har et tett og godt samarbeid med dem som er sykemeldte.

– Vi har jobbet systematisk med å øke nærværet vårt helt siden 2013. Fra 2013 til 2019 har sykefraværet vårt gått fra 11,8 prosent til 8,4 prosent. Det betyr at det hver eneste dag er 70 flere medarbeidere på jobb på sykehjemmene. Det er veldig viktig for de ansatte å ha kjente kollegaer på jobb, og for beboerne som får møte de samme menneskene, sier Mevold.

Mevold mener de aller fleste setter pris på å bli tett fulgt opp med god tilrettelegging.

– Vi tilrettelegger for det meste for slitasjeskader, og finner løsninger der de ansatte kan jobbe gradert eller på andre måter, sier Mevold og legger til:

– Vi har en prosedyre for sykefraværsoppfølging som er utarbeidet hos oss i samarbeid med vernetjenesten og fagforeningene. Vi har et felles mål, og vi samarbeider med Nav når vi jobber for å tilrettelegge. Men vi ønsker hele tiden å utvikle dette samarbeidet. Hvis Fagforbundet har konkrete innspill til hva de tenker kan bli bedre, så snakker vi gjerne sammen og utvikler det videre etter nye behov. Skal vi lykkes med å holde nærværet på jobb høyt, er vi avhengige av et godt og nært samarbeid mellom alle partene.

Les også: Nicholas (22) vant over kommunen i retten: Fikk fast stilling som helsefagarbeider etter under et år som ringevikar (+)

– Siri Follerås kritiserer arbeidsmiljø før pandemien, der man blir bedt om å ta en Paracet om man er litt småsyk, og frykter det vil komme tilbake etter pandemien. Vil dere fortsette å ta symptomer på sykdom seriøst etter pandemien?

– Vi er fortsatt ikke ferdig med pandemien, og vi har veldig tydelige regler ved mistanke om smitte. Ingen med symptomer skal komme på jobb, men blir testet og sendt i karantene i påvente av prøvesvar. Vi jobber med svært sårbare beboere, så våre prosedyrer skal hele tiden inneholde smittevern, og så får vi gjøre vurderinger og se på hvordan dette bør håndteres framover. Vi har et veldig godt samarbeid med Fagforbundet, hadde vi ikke hatt det, så hadde vi ikke lyktes.

Fått med deg denne? Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Les også: Vanskelig å se for seg at man kan planlegge hjemmetjenesten uten tidsestimater, mener helsebyråd Robert Steen (Ap)

Annonse

Flere saker

Annonse