Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Arbeidstilsynet har aldri brukt så lang tid på å stoppe et selskap som driver med sosial dumping. Det lille selskapet UAB Norwegian Service Team Baltija har brukt Norges beste EØS-jurister, gått til sak mot Arbeidsdepartementet, klaget, truet med nye rettssaker og stoppet Arbeidstilsynets krav i over fem år. Alt dette for å kunne lønne litauiske bygningsarbeidere helt ned i 14 kroner timen.

FriFagbevegelse har sett på hvordan selskapet har brukt EØS-retten til det ytterste for å drive norske myndigheter fra skanse til skanse. UAB NST Baltija er registrert i Vilnius i Litauen, men eid av Haugesunds-mannen Jan Sigmund Thorstensen.

Satte ned foten

Til slutt satte Arbeidstilsynet foten ned i september: Tilsynet ga NST Baltija en saftig mulkt på en halv million kroner, og krevde at selskapet måtte betale de ansatte norsk allmenngjort lønn – noen helt tilbake til 2008.

Nå kan det vise seg at arbeidet er forgjeves. De ansatte har ennå ikke fått etterbetalt. Selskapet har ikke betalt mulkten, og ledelsen nekter å kommentere saken.

Men først kan vi gå tilbake til starten: Saken begynte 17. april 2008. Da gikk Arbeidstilsynet på uanmeldt besøk på Banken Hotell i Haugesund, hvor det foregikk rivningsarbeid. Her møtte tilsynet for første gang litauiske ansatte i NST Baltija, og de mottok en fjerdedel av norsk allmenngjort lønn.

Les den kronologiske oversikten lenger ned i artikkelen

Arbeidstilsynet fikk se lønnslippene til to litauiske bygningsarbeidere som begge var ansatt i NST Baltija. Det viste seg at de to hadde ei timelønn på 26 og 34 kroner timen. På samme tid var allmenngjort lønn 125,50 kroner for ansatte med minst ett års bransjeerfaring.

Tilsynet sendte rutinemessig brev til NST Baltija, og ba selskapet gi de ansatte allmenngjort lønn. Da startet en fem år lang tvekamp mellom NST og Arbeidstilsynet, med EØS-jussen som våpen.

NST Baltija hadde inngående kunnskaper om EØS-retten. Selskapet hevdet at de ansatte hadde minst 125,50 kroner timen, hvis man regner med dekning av reise, kost, losji, kabel-tv, husvask og mye annet.

Tilsynet avviste påstandene. Lønna må være 125,50 per time. Alt annet må komme som tillegg.

Til retten

NST valgte så å gå til rettssak, og brukte ett av Norges dyreste advokatfirma: BAHR. Arbeidsdepartementet ble stevnet, siden departementet er overordnet Arbeidstilsynet.

Det ble dragkamp om hva EØS betyr for Norge. Kan EØS-avtalen brukes for å uthule norske lønns- og arbeidsvilkår. I realiteten var den norske bygnignsarbeiderlønna på tiltalebenken. Med dette som utgangspunkt, ble LO partshjelper for staten. Dette var høsten 2009.

NST tapte, og staten vant. Men NST anket til lagmannsretten. Staten var kanskje ikke helt overbevist om at den ville vinne en ankesak. Dermed ble NST og regjeringsadvokaten enige om å utsette denne saken til en annen viktig sak ble avgjort: Nemlig verftenes store rettssak mot Staten. Den ble ført i tre rettsinstanser over mange år. Verftene ønsket også å slippe å betale reise, kost, losji og utenbys tillegg til sine innleide øst-europeere. Staten insisterte på at tilleggene skulle komme på toppen av den ordinære lønna.

Immun mot Arbeidstilsynet?

Mens alle ventet på at verftssaken skulle avgjøres i retten, fortsatte NST å betale sine litauere ei lønn langt under norsk tarifflønn. Arbeidstilsynet traff på NST Baltija på to nye byggeplasser i 2011. I begge de to sakene traff de underbetalte litauiske arbeidere. NST hevdet at de kunne fortsette å lønne så lavt, fordi saken ikke var avgjort i rettssystemet, og nektet å føye seg etter Arbeidstilsynet.

NST bruker igjen advokatfirmaet BAHR, og truer med nye rettssaker hvis ikke selskapet får lov til å betale under norsk tariff helt til verftssaken blir avgjort i rettssystemet.

I fjor sommer flyttet NST sine litauiske bygningsarbeidere fra det litauiske selskapet UAB NST Baltija til gruppens norske selskap NST Byggservice. Da mente NST at Arbeidstilsynet kunne lukke sine pålegg overfor UAB NST Baltija, fordi det ikke lenger hadde noen oppdrag i Norge. Men tilsynet sto på sitt, og krevde at det ble ryddet opp for gamle synder, og betalt norsk lønn til dem som hadde jobbet for det baltiske selskapet.

Til slutt havnet endelig verftssaken i Høyesterett i februar i år. Fellesforbundet og LO bet negler. Det sto om hele den norske lønnsdannelsen.

5. mars sto jubelen i taket på Youngstorget. Dommerne i Høyesterett ga sin støtte til staten – og dermed også LO og Fellesforbundet. Verftene tapte.

Nederlag for NST

Da verftene tapte i Høyesterett, ble det i praksis også et nederlag for NST. Selskapet har brukt mye plass på sin hjemmeside til å forklare kunder at EU nå begrenser nasjonalstatenes mulighet til å bestemme lønns- og arbeidsvilkår i eget land.

På hjemmesidene til det lille selskapet er det utførlig beskrivelse av hvordan nye dommer fra EU-domstolen gjør det lettere å hente arbeidsfolk billig fra Øst-Europa til Norge. En av disse dommene er den såkalte Laval-dommen, som begrenser svensk fagbevegelses muligheter til å kreve svensk tariffavtale for utenlandske selskaper i Sverige. NST Gruppen skreiv følgende om Laval-saken på sine nettsider: «Noen mener sågar at dette er begynnelsen til slutten på den såkalte 'nordiske modellen'.»

NST omtalte også de andre dommene utførlig, men lenket til selvene dommene. Nå er omtalen av disse dommene fjernet fra hjemmesida.

Det kan se ut til at NST markedsførte seg gjennom god kjennskap til hvordan nye dommer fra EU-domstolen kunne begrense faglige rettigheter. Nå har Høyesterett lukket muligheten til å hente inn øst-europeere til satser langt under minstetariffen på de allmenngjorte områdene som bygg, verft, renhold og gartnerier.

Arbeidstilsynet tar opp saken

Etter at verftene i mars i år tapte i Høyesterett kunne Arbeidstilsynet starte sin opprydding overfor NST Baltija. Fredningen var over.

Men saken sluttet ikke der. NST hadde fortsatt krefter til å utsette saken, og i dag – åtte måneder seinere, har ikke NST betalt ut ei krone til de underbetalte arbeiderne. I alle fall har ikke Arbeidstilsynet fått noe beskjed om at arbeiderne har fått noe, og selskapet vil ikke snakke med FriFagbevegelse.

Kontaktperson for NST i Norge, Jan Thorstensen, ville ikke svare på spørsmål fra FriFagbevegelse da vi snakket med ham mandag i denne uka.

Han er også oppført som styreleder for NST Gruppen, som består av fire selskaper innen byggevirksomhet, renhold, stillas og industriell rengjøring.

– Betaler dere mulkten på 500.000 kroner?

– Mulkten går til et litauisk selskap. Du må spørre dem, sier Thorstensen.

Han har selv vært involvert i saken i fem år. Thorstensen har tidvis svart på brev fra Arbeidstilsynet og han har deltatt i møter hos Arbeidstilsynet.

– Vil du kommentere forholdet til Arbeidstilsynet?

– Vi har ikke noen kommentar til denne saken. Den blir feil framstilt uansett, sier Thorstensen.

Han var heller ikke villig til å kommentere saken da vi ringte ham for en kommentar til en artikkel 27. september.

Mulkten går til et litauisk registrert selskap i NST Gruppen: UAB NST Baltija. Daglig leder Dalia Mickuniene er ikke på sitt kontor i Vilnius i Litauen, hennes kollega Ignas Borovojus veit ikke hvor hun er eller når hun kommer tilbake. Hun svarer heller ikke på mobiltelefonen. FriFagbevegelse har forsøkt å få tak i henne både 21. og 22. oktober. Det samme skjedde da vi forsøkte å få en kommentar til en sak 27. september.

Vil de betale?

Arbeidstilsynet opplyser at NST ikke har betalt sin mulkt på 500.000 kroner. Fristen for å betale gikk ut 14. oktober.

Tilsynet har i det hele tatt ikke hørt fra selskapet etter at fristen for å rydde opp og betale riktig lønn til de ansatte gikk ut 6. september.

Tilsynet vil framover vurdere nye skritt mot NST Baltija.

– Vi har ikke fått noe mer tilbakemelding fra virksomheten. Vi følger saken videre, og ser om vi skal bruke flere tvangsmidler, sier juridisk rådgiver Kjersti Marie Gjerd i Arbeidstilsynet Vestlandet.

Det betyr at tilsynet kan anmelde selskapet eller stanse virksomheten i Norge. Men det betinger at selskapet fortsatt driver i Norge.

Selskapet truet i august med å slå seg selv konkurs hvis Arbeidstilsynet vedtok å gi en mulkt på 500.000 kroner. Dermed kan fem års strev fra Arbeidstilsynet være forgjeves, og de baltiske arbeiderne vil i så fall aldri få etterbetalt norsk allmenngjort lønn.

Her er en oversikt over saken:

19. februar 2008: Eiendomspartner i Haugesund inngår avtale med det litauisk registrerte selskapet UAB Norwegian Service Team Baltija om å leie «3-5 personer» for arbeid på Banken Hotell.

Timeprisen er 20 euro per time – om lag 160 kroner timen.

På denne tida er allmenngjort lønn for ufaglærte med ett års erfaring 125,50 kroner.

Av avtalen framgår det at Eiendomspartner må betale ei bot på 20.000 euro – om lag 160.000 kroner – til NST hvis Eiendomspartner ansetter noen nåværende eller tidligere ansatte i NST.

17. april 2008: Arbeidstilsynet møter to litauiske ansatte som driver rivningsarbeid for Norwegian Service Team Baltija på Hotell Banken i Haugesund. Litauerne mangler lovpålagt ID-kort og NST Baltija kan ikke dokumentere hvilke arbeidsforhold de jobber under. Arbeidstilsynet gir pålegg om å levere inn dokumentasjon, med frist 21. april.

21. april 2008: NST Baltija understreker at de to litauerne har hjemmelagede ID-kort med alle opplysninger, og at selskapet var i god tro da de brukte slike kort.

NST leverer dokumentasjon på lønns- og arbeidsforhold.

28. april 2008: Arbeidstilsynet ber NST Baltija bestille offisielle ID-kort.

13. mai 2008: Arbeidstilsynet har funnet at de to litauerne har tjent henholdsvis 26 og 34 kroner timen. Tilsynet ber NST lage rutiner slik at ansatte får allmenngjort lønn. Frist 31. mai.

21. mai 2008: NST avviser i et brev at de lønner under allmenngjorte satser, og viser til at tillitsvalgte i NST har skrevet under på at arbeiderne har «betingelser som samlet sett ikke er mindre gunstige enn det som følger av vanlige vilkår innen samme bransje på det sted arbeidet utføres i Norge».

16. juni 2008: Arbeidstilsynet gir seg ikke, og ber oppdragsgiver Eiendomspartner påse at entreprenøren NST Baltija lønner i tråd med allmenngjorte satser. Frist 31. juli

8. juli 2008: Brev fra Arbeidstilsynet til NST Baltija med vedtak om pålegg. Tilsynet ber NST sørge for at lønna blir i tråd med allmenngjorte satser. Frist: 30. august

1. august 2008: NST sender brev til Arbeidstilsynet, med klage på vedtaket om norsk lønn og dekning av reise, kost og losji. NST ber om avklaringsmøte med tilsynet

NST påstår at Arbeidstilsynet misforstår, og at lønn og andre utbetalinger til ansatte samlet sett er på nivå med norske allmenngjorte satser.

NST minner om at selskapet ikke bare betaler lønn, men også følgende: reise, kost, losji, strøm og privat bilbruk. Til sammen mener selskapet dette utgjør like mye som minstelønna i forskrift om allmenngjøring.

I tillegg dekker selskapet administrative kostnader knyttet til billettbestilling, og -overlevering, ordning av bolig, opprydding etter husbråk, manglende vask, etc.

22. august 2008: Brev fra Arbeidstilsynet til Eiendomspartner, oppdragsgiver for NST Baltija. Tilsynet gir i brevet varsel om tvangsmulkt. Begrunnelse: Pålegget om at ansatte skal ha norsk allmenngjort lønn, er ikke fulgt opp.

Frist: 30. september. Tvangsmulkt på 500 kroner dagen vil løpe fra denne dato hvis ikke pålegget blir fulgt opp.

1. september 2008: NST har et avklaringsmøte med Arbeidstilsynet.

NST uttaler på møtet at selskapet er uenig i at de ansatte som utfører bygningsarbeid på Banken hotell skal ha dekt reise, kost og losji i tråd med vedtak om allmenngjøring, og at dette skal komme i tillegg til vanlig lønn.

Begrunnelse: De litauiske ansatte har frivillig dratt til Norge for å jobbe, og er ikke sendt ut av NST Baltija. NST mener derfor at de kan bruke en unntaksbestemmelse i forskrift om allmenngjøring av bygg-tariffen.

NST ber dessuten om at Arbeidstilsynet kan vise til domsavsigelser som støtter tilsynets påstand om at reise, kost og losji må komme i tillegg til den allmenngjorte lønna på 125,50 kroner.

NST gir likevel Arbeidstilsynet beskjed om at de har startet en prosess for å få lønna i tråd med allmenngjorte satser.

2. september 2008: Brev fra Arbeidstilsynet til NST. Tilsynet mener pålegget om ID-kort er oppfylt.

3. september 2008: Arbeidstilsynet oppsummerer hva som ble sagt i møte med selskapet to dager før. Tilsynet påpeker at dette er en av de groveste tilfellene av sosial dumping på Vestlandet, og vurderer politianmeldelse.

Tilsynet gir to pålegg: At alle ansatte må lønnes i tråd med allmenngjort lønn og at de skal ha dekt reise, kost og losji.

Frist: 15. september.

5. september 2008: NST har klaget på pålegget, og Arbeidstilsynet Vestlandet sender inn klagesaken til Direktoratet for Arbeidstilsynet, som skal behandle klagen.

8. september 2008: NST sender brev til Arbeidstilsynet. NST hevder at «vårt selskap NST Baltija sin avlønningsmåte og totale godtgjørelse er den eneste som gir likebehandling».

NST purrer på spørsmål om Arbeidstilsynet kan vise til domsavsigelser som støtter tilsynets påstand om at reise, kost og losji må komme som tillegg til den allmenngjort lønna på 125,50 kroner.

25. november 2008: Direktoratet for Arbeidstilsynet opprettholder pålegget til NST.

Mai 2009: NST stevner Arbeidsdepartementet for Oslo Tingrett. En av påstandene fra NST er at arbeiderne frivillig tar jobb i Norge, og ikke er utsendt fra Litauen. Derfor skal de ikke ha dekt reise, kost og losji i tillegg til norsk lønn.

Oktober 2009: NST taper i Tingretten.

9. april 2010: NST hadde anket saken til lagmannsretten, men regjeringsadvokten og NST fremmet en felles begjæring om stans, til verftssaken blir avgjort.

16. mars 2011: Arbeidstilsynet har tilsyn på utbygging av Etne kulturhus. Her treffer de flere litauiske arbeidere ansatt i NST Baltija. I etterkant viser det seg at de hadde ei timelønn på 14 kroner. Tilsynet gir pålegg om dokumentasjon på arbeidskontrakter og at det blir gitt allmenngjort lønn.

11. april 2011: Arbeidstilsynet finner at timelønna for litauerne har vært nede i 14 kroner timen, og kaller dette «et grovt eksempel på sosial dumping». Tilsynet gir varsel om pålegg om å lønne etter allmenngjort lønn, og at selskapet skal dekke reise, kost og losji for ansatte som er utsendt til Norge. Frist for å svare på pålegget: 20. april.

18. april 2011: Advokatfirmaet BAHR sender brev til tilsynet på vegne av NST. BAHR ber tilsynet legge Etne-saken til side, til verftssaken blir avgjort i rettssystemet.

26. april 2011: Arbeidstilsynet svarer på kravet om utsettelse. Tilsynet opprettholder sitt pålegg om norsk lønn, samt reise, kost og losji. Tilsynet vil ikke at NST skal lønne under allmenngjort på nye byggeplasser. Frist for å oppfylle pålegget: 16. mai

6. mai 2011: NST ber om utsettelse til 10. juni. Arbeidstilsynet innvilger utsettelse.

10. mai 2011: NST ber om møte med Arbeidstilsynet.

13. mai 2011: NST purrer på ønsket om møte.

19. mai 2011: NST purrer på ønsket om møte med Arbeidstilsynet.

19. mai 2011: Arbeidstilsynet foreslår dato.

19. mai 2011: NST ber om ytterligere utsettelse av frist for å oppfylle pålegget, til etter møtet med Arbeidstilsynet.

20. mai 2011: Tilsynet gir utsettelse for oppfyllelse av pålegget til 17. juni.

10. juni 2011: NST møter Arbeidstilsynet for å diskutere pålegget om allmenngjort lønn

16. juni 2011: NST skriver i et brev at alle ansatte nå får dekt reise, kost og losji. NST er fortsatt uenig i at de skal ha allmenngjort norsk lønn. NST klager derfor pålegget om norsk lønn på utbygginga i Etne inn til direktoratet for Arbeidstilsynet, og ber om utsettelse av pålegget.

23. juni 2011: Arbeidstilsynet innvilger utsettelse av pålegget til direktoretatet har behandlet klagen.

6. juli 2011: Advokatfirmaet BAHR sender brev til direktoratet for Arbeidstilsynet og forteller at NST vil ta saken til retten hvis direktoratet ikke opphever pålegget. Ber arbeidstilsynet vente til verftssaken har vært oppe i Lagmannsretten.

19. august 2011: Direktoratet gir utsatt iverksettelse av pålegget i påvente av dom i verftssaken.

22. november 2011: Arbeidstilsynet har fått et nytt tips om underbetaling av litauere ansatt i NST Baltija. Litauerne utfører arbeid på utbygging av Åkra videregående skole i Karmøy kommune.

6. desember 2011: Tilsynet har fått dokumentasjon og finner ei timelønn på fem litauere på mellom 67 og 75 kroner. Tilsynet kaller dette et«alvorlig og åpenbart brudd» på forskrift om allmenngjøring av lønna.

NST får krav om å gi norsk lønn, samt sende inn riktig arbeidsavtaler med mer. Frist for å svare på kravet: 15. desember

13. desember 2011: NST ber om forlengelse av fristen.

14. desember 2011: Tilsynet forlenger fristen til 19. desember.

19. desember 2011: NST truer Arbeidstilsynet med rettssak hvis tilsynet står på sine krav. NST ber tilsynet vente til verftssaken blir avgjort.

NST skriver at «et vedtak vil nødvendigvis umiddelbart bli påklaget av NST, og eventuelt brakt inn for domstolene. Det vil medføre en unødig prosess, herunder økte kostnader».

21. desember 2011: Arbeidstilsynet finner ingen nye opplysninger i svaret fra NST, og ber om at alle ansatte får norsk lønn. Frist: 31. januar

13. januar 2012: NST Baltija klager pålegget til direktoratet for Arbeidstilsynet, og ber om utsatt iverksettelse. Det betyr at selskapet ber om at de kan få lønne under norsk nivå fram til klagen er behandlet.

25. juni 2012: Arbeidstilsynet sender brev til NST der tilsynet gjentar pålegg om norsk lønn til ansatte som jobbet på Banken hotell og Etne kulturhus. Tilsynet viser til at staten vant mot verftene i Lagmannsretten, i en tilsvarende sak.

3. juli 2012: Direktoratet for Arbeidstilsynet opprettholder vedtaket om norsk lønn for arbeiderne på Åkra ungdomsskole

6. juli 2012: NST mener påleggene ikke lenger er aktuelle. Årsak: Arbeiderne er flyttet over fra den litauiske datterselskapet UAB Norwegian Service Team, til det norske selskapet Norwegian Service Team, der de får allmenngjort norsk lønn. NST ber om at tilsynet frafaller alle krav.

12. september 2012: Arbeidstilsynet ber om at selskapet oppfyller pålegg gitt i 2008 og 2011 om å gi dem som jobbet for selskapet den gang norsk lønn. Disse pengene må betales ut før pålegget kan lukkes. Frist for å svare på dette: 1. oktober 2012

28. september 2012: NST hevder de ikke trenger å betale lønn for pålegg tilsynet tidligere har gitt. NST mener de har dekning i allmenngjøringsloven, og viser til odelstingsproposisjon nummer 92 fra 2006.

NST truer tilsynet med rettssak hvis ikke tilsynet frafaller sine krav om utbetaling av allmenngjort lønn for fire år tilbake.

21. desember 2012: Tilsynet slår nå sammen alle tre saker med NST Baltija: Banken hotell i Haugesund, Åkra ungdomsskole i Karmøy og Etne kulturhus.

Tilsynet truer nå med å stanse all byggevirksomhet NST Baltija har i Norge hvis ikke påleggene om å gi norsk lønn blir oppfylt. Frist: 31. januar

17. januar 2013: NST klager Arbeidstilsynets vedtak inn for direktoratet. NST bruker jussen til fulle, og skriver blant annet: «NST kan ikke se at forvaltningslovens regler om utsatt iverksettelse av enkeltvedtak innebærer en utvidelse av Arbeidstilsynets materielle kompetanse etter allmenngjøringsloven § 11 og Arbeidsmiljølovens §§ 18-6 og 18-8.»

NST truer med at Arbeidstilsynet kan få et «mulig ansvar» hvis vedtaket om stansing opprettholdes.

5. mars 2013: Høyesterett dømmer åtte norsk verft til å betale også utsendte utenlandske arbeidere til verftene reise, kost og losji, samt et utenbystillegg på 20 prosent på toppen av lønna.

Det betyr at Arbeidstilsynet i praksis også får rett i forhold til sakene mot NST Baltija.

10. juni 2013: LO i Nord-Rogaland purrer på tilsynet og spør om når det kommer en avgjørelse i saken mot NST Baltija.

11. juli 2013: Direktoratet for Arbeidstilsynet gjør om vedtaket om stansing av virksomheten, og varsler i stedet at det vurderer en tvangsmulkt på 500.000 kroner. Direktoratet ber også NST gi lønn til de ansatte i tråd med pålegg gitt i 2008 og 2011. De betyr at flere NST-ansatte må få betalt lønn for mange år tilbake. Frist: 6. september

8. august 2013: NST sier selskapet vil rette seg etter direktoratets pålegg, men varsler at selskapet vil gå konkurs om mulkten settes til 500.000 kroner. NST ber om en lavere mulkt og utsatt frist for gjennomføring av pålegget. NST viser til at det er komplisert å beregne hvor mye de skal betale de ansatte, og skylder på ferieavvikling. NST hevder også at ingen ansatte har bedt om mer penger.

14. august 2013: Direktoratet ber om mer dokumentasjon fra NST for å kunne behandle søknaden om lavere mulkt.

21. august 2013: NST viser til dårlige regnskapstall, og skriver: «som et resultat av mangel på oppdrag i Norge relatert til aksjoner fra enkelte aktører som er gitt tilgang og uforståelig spillerom i saken, og den negative fokus og pressedekning dette har skapt for selskapet [...].»

NST mener en tvangsmulkt på 500.000 vil føre til at selskapet må slå seg selv konkurs.

23. august 2013: Direktoratet for arbeidstilsynet ber om mer informasjon for å vurdere hvorfor NST trenger lengre tid for å oppfylle pålegget.

29. august 2013: NST begrunner hvorfor de trenger mer tid til å betale ut rett lønn: Liten bemanning på grunn av dårlig økonomi, ferieavvikling og kompliserte beregninger. NST ber om utsatt frist til 31. oktober for å betale ut rett lønn, og at mulkt ikke blir gitt med mindre fristen 31. oktober overskrides.

2. september 2013: Direktoratet for Arbeidstilsynet gjør et endelig vedtak om en mulkt på 500.000 kroner for de tre uløste sakene, der NST ikke har gitt allmenngjort lønn. Frist 6. september.

14. oktober 2013: NST har frist for å betale mulkt på 500.000 kroner.

22. oktober 2013: Mulkten er ikke betalt inn. Statens innkrevingssentral sender nå ut siste betalingspåminning før de går til tvangsinnkreving. Tilsynet har ikke hørt noe fra selskapet, og heller ikke fått tilbakemelding om hvorvidt de ansatte har fått norsk allmenngjort lønn.