Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Fellesforbundet varsler at flere ansatte ikke har fått feriepengene sine i år.

Det er tilfeller hvor ansatte ble lovet pengene i juni, men fortsatt får forbundet inn mange henvendelser, særlig fra ansatte i den kriserammede serverings- og hotellbransjen, om penger som ikke har blitt utbetalt til avtalt tid. Avdelingsleder Merethe Solberg i Fellesforbundet avdeling 10 er bekymret for de ansattes rettigheter.

• Mange ansatte får ikke feriepengene sine som lovet: – Dette er folk som føler seg sist i rekka og har lite å gå på

Løsningene tar for lang tid

Det har kommet løsningsforslag på bordet.

Etter at det ble kjent at nesten én av fire medlemsbedrifter i NHO svarte at det usikkert om de ansatte kan få feriepengene sine på grunn av koronautbruddet, svarte statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet at feriepenger skulle inkluderes i lånegarantiordningen – en ordning som kom på plass i forbindelse med koronakrisen.

Solberg i Fellesforbundet mener at det ikke vil være nok for mange ansatte, fordi arbeidsgiver allerede er for sent ute med å søke, i tillegg til at låneprosessen tar tid.

– Disse lånene skal inn, gjennom bedriftens regnskapskontor, og det går logisk nok saktere nå gjennom ferien. Men dette er desperate mennesker som sitter i andre enden. Bedriftene er allerede for sent ute, sier Solberg.

Hun tviler på at regjeringens løsningsforslag holder, og mener det rammer arbeidstakere.

– Lånegarantiordningen smaker det samme som lønnskompensasjonsordningen, som tok tre måneder å få på plass, og hvor utbetalingene tar tid. Arbeidstakerne begynner å spørre seg selv – betyr vi noe?

Les også: Slik vil regjeringen sikre at du likevel får feriepengene dine

Normal kredittpraksis

I lånegarantiordningen er bankene selv saksbehandler, og låner ut pengene, hvor staten garanterer for 90 prosent av lånene.

Bransjeorganisasjonen Finans Norge bekrefter at søknadsprosessen kan ta noe tid.

– Lån innvilget som del av garantiordningen er underlagt normal kredittpraksis i bankene, det vil dermed variere hvor raskt et lån kan utbetales, sier Sveinung Sleire, kommunikasjonssjef i Finans Norge, til FriFagbevegelse.

Han viser til at garantiordningen er ett av mange tiltak for å sørge for at bedriftene skal kunne betale ut det de er forpliktet til.

– Lånegarantiordningen er ett av regjeringens virkemidler for å støtte opp under næringslivet i den krisen norsk økonomi nå står i. I tillegg er det innført en rekke tiltak slik som utsatt innbetaling av skatter og avgifter, permitteringsregler og kompensasjonsordningen.

Ikke sikret å få lån

Garantiordningen er ment å gi levedyktige bedrifter delvis statsgarantert lån for å sikre likviditet i en periode hvor aktiviteten i økonomien har bremset opp, forklarer Sleire.

Men det åpner opp for at bedrifter som allerede har begynt å skli, og er såpass hardt rammet at feriepengene henger i en tynn tråd, vil få vanskeligheter med å få innvilget lån i det hele tatt:

– Dersom en bedrift ikke har likviditet til å utbetale feriepenger kan det være tegn på at bedriften i utgangspunktet ikke tilfredsstiller kravene til innvilgelse av kreditt, sier Sleire.

Les også: Arbeidsgiverne kan ikke garantere at du får feriepengene dine

Konkurs er neste løsning

– Feriepenger er arbeidstakernes penger som de etter lov har rett på å få utbetalt. Arbeidsgivere kan ikke velge å ikke betale ut feriepenger, sier statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet til FriFagbevegelse.

Hvis bedriften ikke får inn penger gjennom lånegarantiordningen, og sitter uten evne til å betale ut ansattes feriepenger, er neste løsning å slå bedriften konkurs.

– Det er ikke et alternativ å la være å betale ut det som i praksis er de ansattes penger. Overfor bedrifter som har utfordringer med å betale ut feriepenger, har vi oppfordret til å søke lån gjennom den statlige lånegarantiordningen. Dersom bedriftene fremdeles ikke kan betale ut feriepengene, kan de ansatte slå bedriften konkurs, sier Begum til FriFagbevegelse.

Ved konkurs vil arbeidstakernes feriepengekrav være sikret gjennom den statlige lønnsgarantiordningen, opplyser statssekretæren.

Kan ta inntil 12 måneder gjennom lønnsgarantien

– Politikerne sier de har en enkel og grei løsning, men vi lurer på hvor mye de har satt seg inn i hvor lang tid dette tar. Dette hjelper ikke folks privatøkonomi, sier Solberg i Fellesforbundet.

Hun viser til lønnsgarantiordningen, som forbundet har erfaring med gjennom å hjelpe medlemmer som er i en prosess ved å kreve penger tilbake fra arbeidsgiver ved konkurs.

– Hvis ikke arbeidsgiver betaler, må det sendes og lagres dokumentasjon via rekommandert brev. Det tar tid. Så, hvis de ikke betaler, må vi begynne å gå mot konkurs. Og utbetaling gjennom lønnsgarantien, der har vi erfaring med at det medlemmet får penger tidligst neste sommer, sier Solberg.

Det er en omfattende prosess med mye dokumentasjon, peker forbundet på, og det kan derfor ta 12 måneder før pengene faktisk kommer.

– Det er positivt med ordninger, men det tar for lang tid, peker Solberg på.