SIDSEL HJELME

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

B øker og bibliotek var mer interessant enn pensjon for Anne Marie Strand. Hun fikk sjokk da hun skjønte at hun i praksis ville bli minstepensjonist etter over 20 år som bibliotekar og biblioteksjef i Sørreisa kommune.

– Først da gikk det opp for meg at jeg burde ha tenkt på dette tidligere.

Pensjon – en fjern framtid

Vi ruller tiden 37 år tilbake. Bokelskeren Anne Marie var storfornøyd da hun fikk halv stilling som bibliotekar på Sørreisa folkebibliotek. Bortsett fra med lønna, da – den var ikke til å leve av. Men optimistisk regnet hun med at stillingsprosenten ville øke etter hvert.

Tjenestepensjonsordningen hun fikk tilbud om bli del av, takket hun imidlertid nei til. To prosent trekk i den lille lønna så hun seg ikke råd til. Pensjonistlivet var jo så langt unna. Anne Marie tenkte at hun kunne melde seg inn når hun fikk større stilling. Men åra gikk.

– Da jeg fikk full stilling etter tre år, var jeg så opptatt av å bygge opp et nytt bibliotek at jeg ikke tenkte pensjon.

Kunne ikke reservere seg

I ettertid viste det seg at det ikke var Anne Marie, men kommunen som skulle meldt henne inn i tjenestepensjonsordningen. Endringer i tariffavtalen gjorde at kommunen ble direkte ansvarlig for pensjon i de tilfellene ansatte tidligere hadde reservert seg. Dette slo arbeidsretten fast i en dom i 2011 etter at tre ansatte i Vestvågøy kommune hadde gått til sak.

På det tidspunktet hadde Anne Marie allerede vært pensjonist i ni år. Når skatten var trukket, hadde hun like mye igjen som en minstepensjonist.

Men Anne Marie klandret bare seg selv for at hun ikke hadde tenkt på tjenestepensjon mens det ennå var tid, og tenkte at hun måtte leve med sin lave pensjon livet ut. En artikkel om Vestvågøy-saken i Fagbladet i 2011 ble et vendepunkt.

Fra glede til skuffelse

– Tusener kan få høyere pensjon, stod det, og jeg ble virkelig overrasket. Dette var jo helt likt min sak.

– Jeg skrev til kommunen med en gang og forlangte at de måtte forandre pensjonen min, og henviste til artikkelen i Fagbladet.

Sørreisa kommune var positiv, og sendte saken over til forsikringsselskapet. Men da KS anket Vestvågøy-saken fra Arbeidsretten, slo Sørreisa kommune retrett. Selv da KS tapte
ankesaken, var Anne Marie tilbake der hun startet: Rettskjennelsen skapte ikke presedens i tilsvarende saker.

Parallelt med dette var Fagforbundets advokater på saken, og Kjetil Edvardsen tilbød seg å ta Anne Maries sak til retten.

Kommunen trakk saken

– Det skar meg i hjertet å anlegge sak mot kommunen. Tanken på å møte tidligere kolleger i retten var skremmende, men jeg sa til meg selv at har jeg rettigheter, så må jeg kjempe for dem.

Saken løste seg imidlertid før den kom så langt. Like før rettsforhandlingene i Senja tingrett skulle begynne, kom meldingen om at kommunen hadde trukket saken, og at Anne Maries pensjon nå var klar for omberegning og utbetaling.

Store endringer

Enden på visa kom i vedtaket om korrigert pensjon fra KLP i mai i år. Nå fikk Anne Marie ni års ekstra opptjeningstid på pensjonen, og
dermed over 100.000 kroner etterbetalt. På toppen av dette får hun over 2000 kroner i måneden mer utbetalt i pensjon.

– Det er mye penger for en pensjonist som har lite fra før, slår hun fast.

– Feiret du seieren?

– Jeg gikk amok i bokhandelen, og så sponset jeg mannen min på en ukes tur til Sicilia som takk for at han hadde backet og oppmuntret meg hele veien, smiler den fornøyde pensjonisten.