Even Finsrud

even@musikkultur.no

– Jeg har meldt meg inn i Creo fordi jeg opplever organisasjonen som et samlet talerør for kulturfeltet, sier Pål Moddi Knutsen, bedre kjent som Moddi.

Artisten er organisert som enkeltpersonforetak, og har i mange år vært frilanser i musikk- og kulturfeltet.

– Vi som jobber som frilansere er ikke vant til å tenke fellesskap. Koronaviruset har tydeliggjort nødvendigheten av å snakke med en samlet stemme. Altfor ofte er det industrien og de store aktørene som setter dagsorden. Arbeidernes stemme må også høres, de som står alene og spiller rundt omkring, sier Moddi.

Forventet avskalling, men medlemsmassen øker

Den siste Menon-rapporten, som ble bestilt av Kulturrådet, viser at flere har sluttet å jobbe med kultur.

– Til tross for det, har Creo hatt en netto medlemsøkning, forteller Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo.

Netto medlemsøkning betyr at det har vært en økning i antall medlemmer etter at utmeldte og avdøde er trukket fra.

– Medlemsveksten har vært på nærmere 600 medlemmer, vi har per 1. november 9659 medlemmer, sier Rian.

Creo hadde forventa en nedgang i medlemstallet som følge av koronapandemien, men har altså erfart at pandemien har hatt motsatt effekt.

– Vi hadde budsjettert med en god del færre nettomedlemmer, og er følgelig veldig godt fornøyde. Medlemstallet er faktisk historisk. Og året er ikke slutt.

FORNØYD FORBUNDSLEDER: – Medlemstallet er faktisk historisk. Og året er ikke slutt, sier Hans Ole Rian.

Rune Eriksen

Frilanserne kommer

Det er særlig to grupper som har stått for mye av økningen i medlemstallet.

– Siden mars, da pandemien startet og fram til i dag, ser vi at det er to medlemsgrupper som skiller seg ut i den økende medlemsmassen: ansatte i kommunesektoren og frilansere innen vårt virksomhetsområde. Samtidig bør vi ta med i betraktningen at ikke alle jobber 100 prosent frilans, men har andre arbeidsforhold eller enkeltpersonforetak ved siden av, sier fagansvarlig i medlemsservice, Laila El-Moussaoui.

– Fagforeningens jobb er svært viktig

Moddi innrømmer at han står på begge sider – han er like mye arbeidsgiver som arbeidstaker.

– Arbeidsgiversiden har, tradisjonelt sett, mer makt bak krava og får oftere gjennomslag for sine saker. Vi ser nå at det som oftest er dem med de største ressursene som får sine premisser bakt inn i støtteordningene, snarere enn den enkeltstående musiker og kunstner, sier Moddi.

Medlemskapet i Creo har gitt ham mer oversikt over dagens situasjon.

– Jeg har fått masse informasjon, og har nå en bedre forståelse for og innsikt i mye av problematikken rundt støtteordningene. Fagforeningens jobb er svært viktig! Jeg opplever at markedskreftene tar mer og mer over, og vi trenger sterke fagforeninger for å danne en motvekt. Creo jobber for kunstneres rettigheter, slik at vi fortsatt kan ha en jobb å gå til.