Flere midlertidige jobber har ikke gitt noen gevinst, viser ny rapport
Regjeringens liberalisering av regelverket for midlertidig ansatte har ikke virket etter intensjonen. Silje Husum (31) er en av dem som er fanget i midlertidighet.
Silje Husum
Privat
Forsker Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) sier til Dagsavisen at andelen midlertidige har gått opp etter at regjeringen i 2015 liberaliserte arbeidsmiljøloven og åpnet for en generell adgang til midlertidige ansettelser.
– Samtidig har vi funnet at det ikke er blitt flere jobber i økonomien. Det betyr at det har blitt flere midlertidige jobber og færre faste jobber. Det betyr igjen at det er blitt lavere jobbsikkerhet, ikke bare for de utsatte gruppene som reformen skulle hjelpe, men for alle arbeidstakerne.
– Hvordan da?
– Fordi en fast jobb er mer sikker enn en midlertidig jobb. Nå ser vi en vridning – at bedriftene skifter ut faste jobber med midlertidige. Da blir det per definisjon mer usikkert.
– Det var vel ikke dette som var meningen med regjeringens lovendring?
– Nei, det var ikke det, sier Strøm.
ISF legger i dag fram en fersk rapport som har sett særlig på hvorvidt lovendringen har hjulpet utsatte grupper blant arbeidstakerne.
Aldri fast jobb
31 år gamle Silje Husum er i en av de utsatte gruppene som lovendringen var ment å hjelpe. Hun har en funksjonshemning og sitter i rullestol. 31-åringen er utdannet journalist og grafisk designer, men har aldri hatt en fast ansettelse.
– Det er demotiverende. Jeg sitter med to ganske høye utdannelser, og føler at jeg er flink.
Arbeidslivet har så langt bestått av 5–6 kortere vikariater. Noen ganger bare akkurat lange nok til at hun kommer inn i systemet og rutinene på arbeidsplassen, før hun har måttet slutte.
– Jeg har følt at: Nå får jeg endelig muligheten til å vise meg fram. Men så er det over. Og da mister man etter hvert lysten til å søke jobber, når det er slik at man uansett bare stanger hodet i veggen, sier hun.
Mot protest og streik
Kraftige protestene fulgte da Høyre/Frp-regjeringen i 2014 varslet liberalisering av arbeidsmiljøloven. LO, Unio og YS, som representerer 1,5 millioner arbeidstakere, samlet seg i en storstilt streik.
Arbeidsgiversiden var heller ikke udelt positive, og både Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt advarte mot økt midlertidighet.
I juni 2015 ble likevel liberaliseringen gjennomført – mest sentralt sto åpning for generell adgang til midlertidige ansettelser. Regjeringen argumenterte blant annet med at det ville «senke terskelen inn i arbeidslivet og gi nykommere og personer som står utenfor arbeidslivet, bedre muligheter til å få prøvd seg i jobb».
Tre grupper som kunne tjene på en slik regelendring ble fremhevet: Unge med hull i CV-en, innvandrere og personer med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne
ISF har, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, forsket på konsekvensene av lovendringen – spesielt for de utsatte gruppene. Forskerne har tatt for seg perioden 2010 til 2016.
Faretruende trend
Regjeringen har pekt på at økt tilgang til midlertidig ansettelser kan gjøre at flere bedrifter tar sjansen på å teste ut arbeidstakere de er usikre på, eksempelvis unge med hull i CV-en eller personer med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne. Og at dette øker jobbmulighetene for personer i utsatte grupper.
Rapporten konkluderer med at andelen personer fra utsatte grupper som har en jobb, ikke har økt etter reformen.
ISF-forskerne har ikke funnet store endringer i arbeidstakernes overgang mellom midlertidig jobb, fast jobb, eller arbeidsledighet.
Men en urovekkende trend er kommet til syne:
– Vi ser en langsiktig trend i perioden vi har undersøkt, 2010 til 2016, at det er færre midlertidige som får en fast jobb, sier Strøm, og utdyper:
– Det forteller egentlig at jevnt over siden 2010 har en midlertidig jobb blitt en mer usikker tilknytning til arbeidslivet.
– Har denne trenden blitt forsterket av regjeringens lovendring?
– Ja, det har den. Det er ikke veldig oppløftende.
Noen forbehold
Det kan imidlertid vente endringer i framtida.
– Jeg vil tro at etter hvert som bedriftene har lært seg regelverket, så kan det ha større effekter på sikt. Samtidig kom denne lovendringen i en nedgangskonjunktur. Det kan være bedriftene benytter seg av midlertidigregelverket på en annen måte i en oppgangskonjunktur, sier Strøm.
Rapporten tar opp enkelte forbehold, hovedsakelig konjunkturnedgangen som følge av oljeprisfallet i 2014. Men dette har forskerne justert for i analysene.
De har også kontrollert ved å gjøre undersøkelser der Rogaland eller kommuner med sterk økning i arbeidsledigheten utelates, men det endrer ikke på konklusjonene.
– Økningen i andelen som jobber midlertidig startet også noe før lovendringen, så det kan kanskje forklares med konjunkturnedgangen. Men det rokker heller ikke ved våre konklusjoner, sier Strøm.
Husum håper også på endringer i framtida. Hun drømmer om fast jobb.
– Hvordan er det å sitte fast i midlertidighet?
– Det er veldig usikkert. Nav har sagt at jeg har brukt opp alle tiltakene de har, og det de kan tilby er uføretrygd eller sosialstønad. Jeg kan ikke leve på sosialstønad, 5000 kroner i måneden er for lite. Og jeg vil ikke bli satt i uførebåsen når jeg vet at jeg har ressurser til å jobbe. Så jeg har en inntekt, men ikke den inntekten jeg vil ha. Jeg vil bruke det jeg kan til noe positivt, jeg vil delta i samfunnet. Nå sitter jeg stort sett bare hjemme, sier 31-åringen.
Midlertidige ansettelser
Fra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder.
Høyre/Frp-regjeringen argumenterte for endringen med ønsket om å senke terskelen inn i arbeidslivet for dem som står utenfor, særlig enkelte utsatte grupper.
Lovendringen var en tilleggsparagraf til bestemmelsene om bruk av midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven. Det ble lagt til flere begrensninger for å hindre misbruk, som kvote- og karantenebestemmelser.
Andelen midlertidig ansatte i arbeidslivet utgjør mellom 7,5 og 9 prosent.
Forskning har tidligere vist at omlag halvparten av dem i midlertidig stillinger har fast jobb etter ett år.
– For tidlig å felle en dom
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) er mest opptatt av det ISF-rapporten ikke sier noe om.
– ISF-rapporten går bare fram til 2016. Lovendringen hadde da virket i kort tid. Det er for tidlig å felle en dom etter så kort tid, sier Hauglie til Dagsavisen.
Hun fortsetter:
– Rapporten ser på den perioden der norsk økonomi fikk en omgang juling etter oljeprisfallet – det skjedde veldige mye som følge av konjunkturnedgangen. Og rapporten ser ikke på 2017. Arbeidsledigheten falt gjennom hele 2017. Sysselsettingsandelen, som har falt i nesten ti år, har i 2017 begynt å flate ut. Ungdomsledigheten har det siste året falt med drøyt 21 prosent.
Så understreker hun at hun heller ikke kan si at lovendringen har så mye å si for den positive utviklingen gjennom fjoråret.
– Skjedd mye siden 2016
Arbeidsministeren viser til at det i rapporten heter at det « er imidlertid ikke mulig å skille reformen fra effektene av nedgangskonjunkturen i samme tidsperiode. Det er også mulig at reformen har bidratt til at sysselsettingen ikke har falt enda mer.»
Forskerne har imidlertid tatt høyde for konjunkturnedgangen. Den skal ikke undervurderes, men rokker heller ikke ved konklusjonene.
Hauglie påpeker videre at 2015 og 2016 «er krevende år å trekke konklusjoner fra».
– Arbeidsmarkedet har endret seg vesentlig etter 2016. Vårt utgangspunkt da vi innførte den nye lovhjemmelen, var å redusere arbeidsgivernes risiko ved å ansette, sier hun, og slår fast at regjeringen står ved grunnprinsippet om faste ansettelser.
– Ifølge rapporten blir det flere midlertidige stillinger på bekostning av faste. Hva tenker du om det?
– Men i 2017 ser det annerledes ut. De siste tallene fra SSB viser en nedgang i andelen midlertidige fra 2016 til 2017.
Kan justere kurs
– Rapporten konkluderer med at lovendringen har ført til lavere jobbsikkerhet for alle. Hva er din kommentar?
– Mye tyder på at det skyldes den generelle konjunkturnedgangen, sier Høyre-statsråden.
– Forskerne peker på reformen.
– Men de sier også at de ikke kan skille effekten av reformen fra nedgangen. Og i den perioden er det ikke overraskende at jobbsikkerheten er lavere. Ledigheten steg, det er ikke rart at det påvirker folks jobbsikkerhet.
– Med lavere jobbsikkerhet siktes det til at det ble flere midlertidige og færre faste jobber.
– Hvis det er slik at faste stillinger gjøres om til midlertidige, så er det et urovekkende trekk. Men det er det for tidlig å si noe om, sier Hauglie.
Hun sier regjeringen, i den grad det skjer endringer som fører til at tryggheten i arbeidslivet reduseres, «selvsagt vil se på det».
Og hun legger til at regjeringen er åpen for å justere kursen. Samtidig viser hun til at det til høsten kommer ytterligere forskning som kan fortelle mer om utviklingen i arbeidslivet også etter 2016.
Flere saker
Midlertidige ansettelser
Fra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder.
Høyre/Frp-regjeringen argumenterte for endringen med ønsket om å senke terskelen inn i arbeidslivet for dem som står utenfor, særlig enkelte utsatte grupper.
Lovendringen var en tilleggsparagraf til bestemmelsene om bruk av midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven. Det ble lagt til flere begrensninger for å hindre misbruk, som kvote- og karantenebestemmelser.
Andelen midlertidig ansatte i arbeidslivet utgjør mellom 7,5 og 9 prosent.
Forskning har tidligere vist at omlag halvparten av dem i midlertidig stillinger har fast jobb etter ett år.
