Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Nergaard tror rammen for frontfagsoppgjøret i år kommer til å bli lav, og kjenner ikke til at noen ønsker å utfordre frontfagsmodellen. Dermed tror hun at også lønnsoppgjøret i offentlig sektor vil bli moderat.

• – Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt

– Lave rammer

– Det er mange måter å holde rammen for et lønnsoppgjør nede på, sier Kristine Nergaard.

– I privat sektor kan man for eksempel bli enige om at det ikke gis generelle tillegg, men bare lavlønnstillegg, og at de ansattes del av verdiskapingen tas ut som lokale tillegg i bedrifter og virksomheter der det er rom for slike tillegg.

– I offentlig sektor kan man bli enige om virkningstidspunkt sent på året eller tillegg som trer i kraft på et senere tidspunkt, for eksempel neste år.

– Kan oppgjøret i år og kanskje flere år framover sammenlignes med «solidaritetsalternativet» der fagbevegelsen gikk med på flere nøkterne oppgjør etter finanskrisen tidlig på 90-tallet?

– Nei, jeg mener det blir en feil sammenligning. På begynnelsen av 90-tallet hadde vi en nasjonal krise fordi vi hadde brukt for mye penger og bankene gikk over ende fordi de hadde lånt ut for mye. Medisinen den gang var å stramme kraftig inn på forbruket.

– Nå har vi en internasjonal krise der etterspørselen etter norske varer og tjenester synker dramatisk. For å holde hjulene i gang bør vi egentlig bruke mer av pengene vi har.

– Samtidig har både norske bedrifter og offentlige sektor stram økonomi på grunn av koronakrisen. Selv om mye fortsatt er usikkert, tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier Kristine Nergaard.

p

Nulloppgjør

I revidert nasjonalbudsjett justerte regjeringen ned økte lønnskostnader fra 3,6 til 1,5 prosent. Hvis dette holder stikk får kommunene mer penger å rutte med samtidig som regjeringen kan holde ekstratilskuddene lavere.

Ifølge regjeringens beregninger får kommunene 9,1 milliarder kroner ekstra å bruke av penger som de allerede har fått i statsbudsjettet og som i utgangspunktet av avsatt til økte lønninger.

Dersom lønnsveksten blir 1,5 prosent vil oppgjøret ende som et tilnærmet «nulloppgjør». Det er fordi overheng og glidning fra i fjor gjør at dette er penger som allerede er brukt. (Se faktaramme.)

I et slikt scenario vil det med andre ord ikke være rom for sentrale lønnstillegg.

Regjeringens beregninger er omstridt. Statistisk sentralbyrå har for eksempel anslått forventet lønnsvekst til 2 prosent.

Norsk Sykepleierforbund vil ha mer

Norsk Sykepleierforbund har imidlertid gått hardt ut i forkant av høsten lønnsoppgjør:

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til NRK.

p

Det får Fellesforbundets leder Jørn Eggum til å reagere. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som skal forhandle først i det såkalte frontfagsoppgjøret. Dette er lønnsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien, og tradisjonelt er resultatet i dette oppgjøret normgivende for alle de lønnsoppgjørene som kommer etterpå, blant annet oppgjøret i offentlig sektor.

– Jeg registrerer at sykepleierne er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sa han til Klassekampen og signaliserte at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert.

– Det er i år vi må løfte de lavest lønte. Når det er mindre å dele, må de som har størst behov, få mer. Vi må ivareta arbeidstakere med dårlig inntektsutvikling over tid, sa Jørn Eggum.