Aslak Bodahl / ANB

Bjørnstad viste til arbeidet som forskerne Erling Barth, Alex Bryson og Harald Dale-Olsen har utført ved det tyske forskningsinstituttet IZA i Bonn:

• Økningen i skattefradrag for fagforeningskontingent i perioden 2001-2012 førte til at organisasjonsgraden i 2012 var tre prosentpoeng høyere enn den ellers ville ha vært.

• Økt organisasjonsgrad bidrar til økt produktivitet. Produktiviteten i firmaene i studien ville ha vært seks prosent lavere uten økningen i fagforeningsfradrag.

• Økt organisasjonsgrad bidrar til sterkere lønnsvekst. Når organisasjonsgraden øker med ett prosentpoeng, øker lønningene i snitt med 1,0-1,5 prosent.

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo fremhever signaleffekten ved å øke fagforeningsfradraget.

– Å oppgradere dette fradraget vil reflektere mer de kostnadene det er å være kollektivt organisert. Det tror jeg vil gi positive signaler om at det er viktig å organisere seg, understreker Moene.

Frosset fram til 2021

Regjeringen har frosset fagforeningsfradraget på 2013-nivå fram til 2021. Fagbevegelsen og de rødgrønne partiene har lenge ønsket seg et større fagforeningsfradrag som et virkemiddel for å øke organisasjonsgraden. Fagforeningsgraden går ned, og en stadig mindre andel av arbeidsstyrken er med i en fagforening. I dag er andelen på litt under 50 prosent.

• Regjeringen øker ikke fagforeningsfradraget

I neste års statsbudsjett blir det verken større eller mindre skattelette for de fagorganiserte. Alle som er fagorganiserte skal få 3.850 koner mindre i skatt i fagforeningsfradrag. Tar man derimot høyde for lønnsøkningen, blir fagforeningsfradraget i realiteten mindre.

– Det er utgifter forbundet med å verdsette fagforeningsfradraget. Det gjør at man er fradragsberettiget i inntektsskatten. Det tror jeg gir et signal om at det ikke bare er lønnsomt å få dette fradraget, men at dette også er noe som verdsettes av myndighetene, påpeker Moene.

• Viktig å bevare retten til å være uorganisert, mener Erna Solberg

Flere medlemmer

Synlighet på arbeidsplassene er viktig for å øke organisasjonsgraden, tror økonomiprofessoren. Han illustrerer synligheten med å få til ting lokalt. At det å være organisert gir en demokratisk innflytelse på lokale avgjørelser ved siden av å ha lokale forhandlinger i tillegg til de sentrale.

– Høy effektivitet lokalt og det at man får til på den lokale arbeidsplassen gir en slags bonus og en premiering. Det er viktig spesielt i private virksomheter der organisasjonsprosenten er på vei ned. Å ha innflytelse lokalt er en viktig side av det økonomiske demokratiet. Da tror jeg også man vil tiltrekke seg flere medlemmer, sier økonomiprofessoren.

– Den store utfordringen er sektorer som ekspanderer mest. Der står også fagforeningstradisjonen svakest. Når industrien mekaniseres og robotiseres mer og mer, vil det være maskiner som jobber i konkurranseutsatt sektor. Da må servicenæringen, som ikke har tradisjoner for organisert arbeidskraft, være mer på offensiven. Når de først får det til, tro jeg også at organisasjonsgraden vil ta seg opp, mener Kalle Moene.

• Flertallet på Stortinget tvinger regjeringen til å jobbe for at fagforeningene får flere medlemmer

Blir ikke spurt

Regjeringen har ikke prioritert å øke fagforeningsfradraget. Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) sier at fagforeningsfradraget er viktig, men neppe avgjørende for å få opp organisasjonsgraden.

– Spørsmålet er hvor mye det skal være. Fradraget er ganske solid fra før, og vi har ikke gjort noe forsøk på å fjerne det. Tvert imot. Det pekes også på andre viktige forhold som myndighetene og partene i arbeidslivet må se på, sier Hauglie til ANB.

Den viktigste grunnen til at arbeidstakere ikke organiserer seg er at de ikke er blitt spurt, ifølge en undersøkelse fra Yrkesorganisasjonens sentralforbund (YS).

– Å spørre sidemann om det er ønskelig å organisere seg er en billig og effektiv måte å starte på, understreker Høyre-statsråden.

Samarbeid på 25 arenaer

Både YS og LO er opptatt av å få kunnskap om arbeidslivet inn i skolen.

– Generelt er det viktig at unge som kommer inn i arbeidslivet vet hva de går til. Mange forstår ikke viktigheten av organisasjoner før det går galt. Det å få ned andelen gratispassasjerer og at flere faktisk organiserer vil være viktig, sier hun.

Myndighetene samarbeider med partene i arbeidslivet på 25 ulike arenaer. Hauglie nevner spesielt bransjeprogrammene, samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, forhandlingene om en ny IA-avtale og det nye pensjonsavtalen som kom tidligere i år.

– Vi må fange opp nye trender og tette lekkasjer for å unngå en utvikling der færre organiserer seg. Det er viktig for legitimiteten til modellen vår at flere er organiserte både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sier hun.