ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Økt bruk av midlertidige ansettelser er et av regjeringas aller mest omdiskuterte endringsforslag i arbeidsmiljøloven.

Nå er dette formulert som et helt eget lovforslag, som arbeidsminister Robert Eriksson la fram i dag.

Han foreslår også endringer for sosialhjelpsmottakere.

Eriksson presenterte det omfattende forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven i midten av juni, og sendte det så ut på høring til partene i arbeidslivet i tre måneder.

Reaksjonene fra særlig fagbevegelse og arbeidsfolk lot ikke vente på seg da forslagene kom rett før sommerferien.

To- eller fireårsregel?

Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på endring i reglene for midlertidige ansettelser. De vil ha slutt på dagens regler om at midlertidige ansettelser bare kan brukes når det er snakk om arbeid som skiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften.

I høringsrunden åpnet regjeringa for å endre dagens fireårsregel til to år, altså at man skal betraktes som fast ansatt etter to år som midlertidig ansatt. Nå holder de fast på fireårsregelen, noe de ikke får støtte til verken fra Venstre eller Kristelig Folkeparti.

Venstre sa tidlig at de kan gi regjeringa flertall til endringene, men nettopp med dette forbeholdet – at dagens fireårsregel skal snevres inn til en toårsegel.

Argumentene mot

Robert Eriksson argumenterer for at sjansen for fast jobb er enklere om en allerede er "innafor" som midlertidig.

Kritikken mot forslag om økt midlertidighet har blant annet gått på at styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker forrykkes, at færre får tryggheten en fast jobb gir, at arbeidsfellesskapene svekkes. Flere har snakket om at et A- og B-lag i arbeidslivet blir resultatet. Dessuten hevder mange at dagens regelverk er fleksibelt nok.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Arbeidstilsynet er negative til forslaget.

De store arbeidsgiverforeningene er positive, men ikke Spekter. Administrerende direktør Anne-Kari Bratten mener at mer midlertidighet vil føre til mindre innovasjon, mens faste stillinger gjør at ansatte mestrer mer og tør å feile mer, skriver Dagens Næringsliv.

Deler forslagene i to

Å dele opp de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven i to lovforslag skal være et helt bevisst valg fra statsråden, skriver Dagsavisen.

På denne måten setter han argumentasjonen om økt adgang til midlertidige ansettelser i sammenheng med ungdomsledighet og aktivitetsplikt. Det andre lovforslaget, som blant annet omhandler arbeidstid, legges fram fredag 12. desember.

Robert Eriksson legger også fram forslaget om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i dag. Plikten innebærer at personer som søker sosialhjelp må være delaktig i aktivitet for å unngå trekk i ytelsen.

I dag åpner loven for at kommunene ”kan” stille vilkår om aktivitet for å motta sosialhjelp. 1/3 av kommunene har ikke innført dette kravet. Nå vil regjeringa at kommunene ”skal” stille krav om aktivitet.

– At det ikke stilles krav til folk, er det samme som at man heller ikke har forventninger til dem, uttaler Eriksson til FrPs egne nettsider, og mener derfor at endringen fra "kan" til "skal" er nødvendig.

De kritiske røstene til forslaget er mange, og de kommer blant annet fra Fagforbundet, Kirkens Bymisjon, Barneombudet, Rådet for psykisk helse, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Attføringsbedriftene i NHO og arbeidstakerorganisasjonen Unio.

Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad og tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav mener Erikssons forslag vil bidra til mer byråkrat og mindre oppfølging, ifølge Dagens Næringsliv.

Rett før sommeren: "Et bakholdsangrep"

Robert Eriksson måtte tidlig i sommer tåle hard kritikk for tidspunktet han lanserte det omfattende endringsforslaget i arbeidsmiljøloven på.

LO-leder Gerd Kristiansen hadde ikke sansen for at det kom rett før sommerferien og like etter et krevende hovdeoppgjør.

Unio-leder Anders Folkestad stemte i, og kalte forslaget "et bakholdsangrep":

– Jeg tror ikke det er tilfeldig valgt tidspunkt å plutselig varsle om en så stor endring i norsk arbeidsliv. Det er like etter et tariffoppgjør og like før sommerferien. Dette forslaget burde vært behandlet mer grundig hvor også partene i arbeidslivet ble involvert, sa Folkestad til NTB.

En utstrakt hånd til LO

Ministeren synes selv det var synd at deler av fagbevegelsen brukte denne retorikken.

– Vi to (Robert Eriksson og Gerd Kristiansen, red.anm.) snakket om dette på kafé ved Akerselva for sju måneder siden, så det bør ikke komme som noen overraskelse nå.

– Kunne prosessen vært gjort annerledes? spurte FriFagbevegelse Eriksson på pressekonferansen i juni.

– Prosessen? Den startet i går. Dette er en utstrakt hånd og en konstruktiv invitasjon til LO om å bli med videre, kommenterte Eriksson.

Gerd Kristiansen mente videre at regjeringen med dette slår store kiler inn i trepartssamarbeidet (stat, arbeidsgiver og fagbevegelse, red.anm.), selve kjernen i den norske modellen.

– Det norske arbeidslivet består av tre likeverdige parter. Jeg er uenig i Kristiansens analyse, repliserte Eriksson på pressekonferansen.