JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fortsatt fete lederlønninger i Sveits

Toppsjefene i det sveitsiske næringslivet kan puste lettet ut. Et forslag om å begrense lederlønningene fikk ikke flertall i en folkeavstemning i Sveits i går.
Sveitserfranc. Illustrasjon.

Sveitserfranc. Illustrasjon.

frifagbevegelse@lomedia.no

Det var ungsosialistene Jusos (tilsvarende AUF) som sto bak folkeaksjonen «1:12». Forslaget gikk ut på at ingen toppledere skal kunne tjene mer enn 12 ganger så mye som bedriftens lavest lønnede. Aksjonen var støttet av blant annet det sosialdemokratiske partiet, partiet De Grønne og landsorganisasjonen SGB.

Men selv om det har vært en intens diskusjon om lederlønninger det siste året i Sveits, ble det ikke flertall for at staten skal gripe inn med en lovpålagt maksimallønn. En tredel eller 34,7 prosent stemte for et slikt lønnstak, mens 65,3 prosent stemte imot. Ikke i noen av kantonene var det flertall for å innføre lønnstak. Høyest var det i Tessin på grensen til Italia med 49 prosent.

Skuffelse

Resultatet er selvsagt en skuffelse for de mange som ønsker å tøyle lønnsutviklingen på toppen i det liberale Sveits. Ungsosialistene feiret til langt på natt, men Juso-leder David Roth ga klart uttrykk for skuffelse i går kveld. Målet var selvsagt å vinne, uttalte han til mediene.

Likevel legger han og ungdomsorganisasjonen vekt på at initiativet «1:12» har ført til en voldsom debatt om lønnsforskjeller og lederlønninger det siste året.

– Kampanjen har forandret Sveits. Den har endret definisjonsrammene for rettferdig fordeling og har satt en helt ny moralsk standard, heter det i et kommuniké fra det sosialdemokratiske partiet.

Paul Rechsteiner, leder for landsorganisasjonen SGB, var likeledes skuffet. Han var imidlertid mest opptatt av å påpeke at denne folkeavstemningen ikke må sees i sammenheng med eller tas som et varsel folkeavstemningen om innføring av en minstelønn på 22 Franken (cirka 145 kroner) neste år:

– Vi frykter ingen ting. Teksten i vårt initiativ inneholder helt andre krav, uttalte han til nyhetsbyrået Schweizerische Depeschenagentur.

Høy valgdeltakelse

Blant motstanderne av å innføre en begrensning på lederlønningene er det selvsagt stor tilfredshet med resultatet. Det pekes også på at valgdeltakelsen var forholdsvis høy. 53 prosent av de stemmeberettigede deltok i gårsdagens folkeavstemning. Gjennomsnittlig deltakelse i de mange folkeavstemningene i Sveits har ligget på 43 prosent siden kvinnene fikk stemmerett i 1971.

Mens sosialdemokratene snakker om at regjeringen og arbeidsgiverforeningen har drevet en kampanje mot forslaget, godt støttet av mediene, er spesielt økonomiminister Johann Schneider-Ammann fra det liberale FDP fornøyd.

Toneangivende medier i Sveits har de siste ukene vært fulle av dommedagsartikler om hva som vil skje med næringsliv og sysselsetting, dersom et forslag om maksimallønn skulle bli vedtatt. Dette mener sosialdemokratene har hatt sin virkning.

Med tanke på folkeavstemningen om minstelønn neste år sier økonomiminister Schneider-Ammann at søndagens avstemning er «et viktig signal for kommende avstemninger».

Annonse
Annonse