Terje I. Olsson

frifagbevegelse@lomedia.no

Datalagringsdirektivet (DLD) har i årevis vært en het potet i Tyskland. Tyskerne er spesielt opptatt av alle former for overvåking, noe som selvsagt har med landets historie å gjøre.

Debatten om DLD har likevel fulgt de samme linjer som for eksempel i Norge. Etter at den tyske Forfatningsdomstolen i 2010 avsa en dom om at DLD ikke er forenlig med den tyske grunnloven, sørget det vesle nyliberale partiet FDP for å blokkere alle forsøk på et nytt initiativ i datalagringssaken fra regjeringens side. FDP satt med sin Sabine Leitheusser-Schnarrenberger som justisminister.

Også etter vinterens regjeringsskifte har saken stått i stampe på regjeringsplan. Det sosialdemokratiske SPD har justisministerposten i den store koalisjonen, og statsråd Heiko Maas har videreført FDPs blokadelinje. Maas har avvist ethvert press fra de konservative unionspartiene om å fremme et nytt lovforslag, og henvist til at saken har ligget på vent i EU-domstolen i Luxembourg.

Justisministeren legger ballen død

I går kom altså avklaringen fra Luxembourg, og straks blusser regjeringsstriden opp mellom justisminister Maas og innenriksminister Hans-Peter Friedrich fra CSU. Men Heiko Maas mener saken nå er lagt til side.

– Det finnes nå ingen grunn til at regjeringen skal utarbeide et nytt lovforslag om datalagring, sier Heiko Maas.

Det er et synspunkt som får sterk støtte i tysk fagbevegelse.

– Vi er veldig fornøyd med dommen i Luxembourg, og vi er spesielt godt fornøyd med at justisminister Maas entydig slår fast at datalagringsdirektivet nå er opphevet og at regjeringen derfor ikke behøver å fremme noe nytt lovforslag i saken, sier Annette Mühlberg, avdelinsgleder i fagforbundet Ver.di med ansvar for eGovernment, nye medier og modernisering av forvaltningen.

Splittelse i DGB

Ver.di har vært foregangsforbund når det gjelder motstand mot datalagring i den tyske landsorganisasjonen DGB. Også flere av de andre åtte DGB-forbundene har markert seg klart mot datalagringen, blant annet forbundet for ansatte innenfor skole og forskning, GEW.

Men landsorganisasjonen DGB er paralysert i saken på grunn av politiforbundet GdPs harde linje, og i DGB ønsker de ikke å kommentere EU-domstolens beslutning.

Politiforbundet har hele tiden arbeidet intenst for støtte til datalagringsdirektivet, og den forrige GdP-lederen Bernhard Witthaut gikk flere ganger offentlig ut og angrep kollegene i Ver.di. GdP har pekt på at det ikke er sammenheng når Ver.di på den ene siden er meget aktive når det gjelder kamp mot rasisme og nynazister, mens de på den annen side ikke vil gi politiet mulighet til å bruke datalagring i kriminalitetsforebyggende arbeid.

Datalagring en trussel

Men Ver.di avviser kritikken fra politiet.

– For oss er disse planene om datalagring en trussel mot menings-, organisasjons- og pressefrihet, sier Annette Mühlberg.

Men også lederen for Politiforbundet er fornøyd med avgjørelsen i EU-domstolen. Han mener dommen «på ingen måte» hindrer datalagring, men at dommen vil sørge for at man får en felles og enhetlig form for datalagring i hele EU og at vilkårene for datalagring er presisert og skjerpet.

– Vi har her en rettslig klargjøring om at justis- og sikkerhetsorganer bare kan få tilgang til data når det dreier seg om å bekjempe alvorlig kriminalitet, sier GdP-sjef Oliver Malchow.