JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fredag startet pensjonsdiskusjonene med Robert Eriksson

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen har noen påler hun ikke vil flytte på når hun klokka 12 i dag møter med- og motparter for å diskutere en ny offentlig tjenestepensjon hos arbeidsminister Robert Eriksson.
KLAR FOR DEBATT: LO Stats leder Tone Rønoldtangen er klar for dialog om hvordan en ny offentlig tjenestepensjon bør se ut. Bildet er fra NTLs landsstyremøte på Sørmarka torsdag

KLAR FOR DEBATT: LO Stats leder Tone Rønoldtangen er klar for dialog om hvordan en ny offentlig tjenestepensjon bør se ut. Bildet er fra NTLs landsstyremøte på Sørmarka torsdag

Anette Karlsen

may.berg@lomedia.no

Hovedsammenslutningene i stat og kommune, sammen med Spekter Virke og NHO, møtes i dag kl. 12.00 hos Robert Eriksson. Det blir et innledende møte, hvor partene er invitert for å fortelle hva som er deres prioriteringer, når Arbeids- og sosialdepartementet nå starter utredningen om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte.

I enden av utredningsarbeidet skal det komme en rapport. Ut fra denne rapporten skal Eriksson avgjøre om det er grunnlag for å gå videre og invitere partene til forhandlinger om en tjenestepensjon for offentlig ansatte som er tilpasset pensjonsreformen.

Rapporten skal være ferdig i november.

Selve utredningsarbeidet skal gjøres av departementet. Partene på arbeidsgiver- og arbeidstakersida vil være representert i en referansegruppe som skal gi innspill underveis i arbeidet.

Les også: Derfor er offentlig tjenestepensjon gull verdt

Da Tone Rønoldtangen gikk på talerstolen på NTLs landsstyremøte i går, åpnet hun aller først med å fortelle om hvor heldig hun er, som er født i 1953 og ikke ti år senere.

– Hadde jeg vært født i 1963, måtte jeg ha jobbet til jeg var 69 år for å oppnå en pensjon på 66 prosent av sluttlønna. Alternativt nøyd meg med en pensjon på 59 prosent av sluttlønna. Det er et problem, som vi skylder dem som er født etter 1958 å løse, sa Rønoldtangen.

LO Stat-lederen gjør det klart at forhandlingene må ta utgangspunkt i det brede forliket i Stortinget om Folketrygden som ble inngått da pensjonsreformen ble vedtatt. Det betyr for eksempel at levealdersjusteringen (*se forklaring i faktaboksen) ligger fast; den blir ikke tema for forhandlingene.

Det LO Stat kommer til å holde fast på i en eventuell ny offentlig tjenestepensjon, er at livsvarige ytelser videreføres, at tjenestepensjonen fortsatt skal være på 66 prosent, med 30 års opptjeningstid og kjønnsnøytral.

– Skal det bli harmonisering, må tjenestepensjonen i privat sektor bli bedre – det er ikke våre pensjoner som skal bli dårligere. Det er en stolpe vi ikke leer en millimeter på. Samtidig skal vi ikke klamre oss til dagens system, hvis det å gjøre endringer vil medføre at vi får en bedre pensjon, sier Rønoldtangen.

I dag er tjenestepensjonen tariffestet i kommunesektoren, som innebærer at arbeidstakerne har forhandlingsrett, og arbeidsgiver dermed ikke ensidig kan endre avtalen.

I staten er AFP (avtalefestet pensjon) tariffestet. Når det gjelder resten av tjenestepensjonen, mener LO Stat og NTL å ha hevd på å forhandle.

Stå sammen

– Det som er viktig, om vi skal oppnå noe i forhandlingene, er at vi står sammen på vår side av forhandlingsbordet, sier Rønoldtangen, og sikter til alle arbeidstakerorganisasjonene i stat og kommune.

– Vi har kommet fram til et felles ståsted, jeg håper vi klarer å stå sammen når vi blir satt under press, sier Rønoldtangen.

I debatten etterpå påpekte flere at man ikke trenger å finne en løsning for enhver pris i denne runden.

– Vi må ikke endre noe . Det er riktig at vi må finne bedre ordninger for de yngre, men de skal ikke gå av neste år eller om to år. Vi har tid til å vente. Det gir oss et bedre utgangspunkt for forhandlingene, sa Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær i NTL.

– Vi har ikke dårlig tid, men jeg er stygt redd for at Eriksson har dårlig tid, og det er han som sitter ved roret, sa Rønoldtangen.

Les også: Kampen om offentlige tjenestepensjoner starter nå

Offentlig tjenestepensjon:

• Pensjonsordninger som er opprettet for ansatte i staten, kommunene, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning.

Levealdersjustering:

• Offentlig ansatte har vært sikret en pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønna (ytelsesbasert pensjon). Levealdersjusteringen som kom med pensjonsreformen slår dårlig ut for yngre ansatte i offentlig sektor, som vil måtte jobbe lenger for å oppnå 66 prosent, eventuelt gå av med mindre enn 66 prosent i pensjon.

• Størrelsen på pensjonen i innskuddsbaserte ordninger avhenger av aksjemarkedet og risikoprofilen i spareordningen.

• Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen fra Folketrygden justeres etter forventet levealder for hvert årskull. Ifølge beregninger fra Nav har en person født i 1953 en forventet levealder på 86 år og 7 måneder, og må stå til 68 år for å få like høy pensjon som vedkommende ville fått fra 67 år uten levealdersjustering. En person født i 1990 ventes å leve i 90 år og 1 måned, og må jobbe til han eller hun runder 71 år og 6 måneder for å nå samme nivå.

Annonse

Flere saker

Annonse

Offentlig tjenestepensjon:

• Pensjonsordninger som er opprettet for ansatte i staten, kommunene, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning.

Levealdersjustering:

• Offentlig ansatte har vært sikret en pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønna (ytelsesbasert pensjon). Levealdersjusteringen som kom med pensjonsreformen slår dårlig ut for yngre ansatte i offentlig sektor, som vil måtte jobbe lenger for å oppnå 66 prosent, eventuelt gå av med mindre enn 66 prosent i pensjon.

• Størrelsen på pensjonen i innskuddsbaserte ordninger avhenger av aksjemarkedet og risikoprofilen i spareordningen.

• Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen fra Folketrygden justeres etter forventet levealder for hvert årskull. Ifølge beregninger fra Nav har en person født i 1953 en forventet levealder på 86 år og 7 måneder, og må stå til 68 år for å få like høy pensjon som vedkommende ville fått fra 67 år uten levealdersjustering. En person født i 1990 ventes å leve i 90 år og 1 måned, og må jobbe til han eller hun runder 71 år og 6 måneder for å nå samme nivå.