Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fremskrittspartiet mener det er mer rettferdig å gi skattelettelser til alle, og ikke et særskilt fradrag til dem som er med i en fagforening.

Fagorganiserte får rundt 1000 kroner lavere skattelette fordi Frp fjerner fagforeningsfradraget. Det poengterer partiet selv i sitt alternative budsjett, som ble lagt fram fredag formiddag med løfte om «mer økonomisk handlefrihet til alle».

– For å sikre at velferdsmodellen er bærekraftig, må det lønne seg å jobbe. Våre lettelser betyr 6600 kroner mindre i skatt for en gjennomsnittlig skattebetaler. Det er et viktig bidrag til å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, sier finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi i en pressemelding.

Hvis du i dag nyter godt av skattefradrag for utgiftene du har til å være med i en fagforening, blir økningen i handlefrihet litt mindre enn for alle andre med Frps opplegg.

Mange ikke omfattet

– Frp stadfester at de ikke er partiet for arbeidsfolk. Når Frp går inn for å fjerne hele fagforeningsfradraget, forstår de ikke den norske modellen og verdien av et organisert arbeidsliv, sier Elise Waagen, arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, til FriFagbevegelse.

De alternative budsjettene gir et uttrykk for den samlede finanspolitikken hvis partiet hadde fått styre landet.

Siden Frp går inn for å fjerne fagforeningsfradraget helt, vil skattelettelsene for dem som er fagorganisert bli mindre enn for dem som ikke er det.

Ifølge Finansdepartementet er rundt 1,11 millioner sysselsatte ikke omfattet av fradraget.

Skuffet, men ikke overrasket

– Dette er skuffende, men ikke overraskende av Frp. At man kutter i fagforeningsfradraget for å ha råd skattekutt til de som har mest, er helt feil vei å gå, og flytter makt fra arbeidsfolk til rikfolk, sier leder Helene Harsvik Skeibrok i Norges største fagforening til FriFagbevegelse. 

Fagforbundet-leder Helene Harsvik Skeibrok mener Frp gir med den ene hånda og tar med den andre.

Jan-Erik Østlie

Hun har over 410.000 ansatte i ansatte i offentlig sektor – første og fremst i Kommune-Norge – i ryggen. Fagforbundet var en tydelig kritiker av Frp i valgkampen, og Skeibrok er like tydelig nå på at hun mener partiets ønske om økte overføringer til kommunene er lite verdt.

– De tar med den ene hånda og gir med den andre. Det hjelper lite med økning til kommunene når man kutter fylkeskommunen og kutter i skatteinntektene, sier hun.

Regjeringen øker fradraget

Regjeringen foreslår på sin side å øke fagforeningsfradraget i statsbudsjettet for 2026 – fra dagens 8.250 kroner til 8.700 kroner. Dermed kan medlemmer av en fagforening få 1.914 kroner i skattelette for inntektsåret 2026.

Valgløftet til regjeringen er å jekke opp fradraget til minst 10.000 kroner innen 2029.

Frp sparer over halvannen milliard kroner på å fjerne fradraget. De pengene brukes blant annet til inndekning for kutt i formuesskatten og inntektsskatten.

Også Høyre kutter

Også Høyre vil gjøre det dyrere å være fagorganisert neste år. Partiet reduserer fagforeningsfradraget til nivået fra 2013–3.850 kroner – i sitt alternative budsjett som ble lagt fram tirsdag denne uka.

Høyre gir skattelettelser til arbeidstakere på til sammen over 11 milliarder kroner i sitt budsjett.

Deler av regningen dekkes inn ved å kutte kraftig i skattefradraget for kontingent til fagforeninger. 980 millioner kroner hentes inn på å redusere fagforeningsfradraget.

Skatteeffekten av Høyres tilsvarer en skatteskjerpelse på 1.067 kroner for fagorganiserte. 

Arbeiderpartiet arbeidspolitisk talsperson Elise Waagen mener de alternative budsjettene til Høyre og Fremskrittspartiet viser hvilken politikk vi ville fått med en borgerlig regjering.

Sidsel Valum

– Frp og Høyre driver en utilslørt kamp mot det organiserte arbeidslivet. Forskning viser at et økt fagforeningsfradrag har en positiv effekt på organisasjonsgraden. Å ikke ta i bruk de virkemidlene som fungerer, er et direkte angrep på arbeidsfolk og den norske modellen, mener Aps Elise Waagen.

Over 50 milliarder i lettelser

De samlede avgifts- og skattelettelsene i Fremskrittspartiets alternative budsjett beløper seg til 50,7 milliarder kroner. Av dette er 32,7 milliarder kroner lettelser i blant annet formuesskatten og inntektsskatten til folk flest.

I det alternative budsjettet for neste år foreslår Frps stortingsgruppe å fjerne trinn 1 i trinnskatten og redusere satsen i trinn 2 med 0,5 prosentpoeng. I tillegg økes personfradraget til 127.850 kroner, frikortgrensen heves til 140.000 kroner, og regjeringens kutt i foreldrefradraget reverseres.

Det skal for eksempel bidra til å gi en familie med to barn nesten 30.000 kroner mer å rutte med.

Kutter i formuesskatten

Frp bruker nesten 10 milliarder kroner på å kutte i formuesskatten. i tillegg til å redusere skattesatsen fra 1 til 0,9 prosent og øke bunnfradraget til 3 millioner kroner.

– Svært mange pensjonister rammes av formuesskatten fordi de bor i nedbetalte boliger som har steget i verdi. Vi sier tydelig nei til regjeringens nye takseringsmodell, som kan gi kraftige skatteskjerpelser for vanlige hjem. Disse endringene vil føre til at langt færre vil måtte betale denne skatten, som også rammer pensjonister med lave inntekter, sier Limi.

Frp vil fase ut hele formuesskatten, men lovet mer i valgkampen enn de klarer å holde i det alternative budsjettet. Løftet om økte verdsettelsesrabatter på aksjer og driftsmidler for til sammen 6 milliarder kroner er ikke med.

Ifølge regjeringen vil det koste 34,9 milliarder kroner i reduserte inntekter å fjerne hele formuesskatten.

Bruker mer oljepenger

I tillegg til store omdisponeringer innenfor fordelingen av budsjettmidler på de ulike hovedområdene, bruker Fremskrittspartiet drøyt 2,5 milliarder kroner mer av oljefondet enn regjeringen gjør i sitt budsjettforslag.

– Vårt alternative budsjett viser at det er fullt mulig å prioritere annerledes uten å øke pengebruken dramatisk. Satsingene dekkes inn gjennom omdisponeringer innenfor og mellom rammeområder, økte utbytteforventninger og en moderat justering av anslaget for uttak fra oljefondet, skriver Frp i budsjettet.

Partiet henter også en halv milliard kroner på skrote det omstridte skattelotteriet til finansminister Jens Stoltenberg. Han vil ha en prøveordning med jobbfradrag for en begrenset gruppe yngre arbeidstakere for å se om det motiverer til økt arbeidsdeltakelse.