Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I en resolusjon vedtok landsmøtet om å be stortingsgruppen jobbe for å ikke svekke nettolønnsordningen, ved å utelukke lasteskip i NIS eller innføre tak som svekker ordningen for norske sjøfolk.

Resolusjonen ble fremmet fra alle fylkeslagene langs kysten, og ble under partiets landsmøte enstemmig vedtatt.

* Nettolønnsordningen er en støtteordning for norske rederier og sjøfolk hvor staten refunderer beløpet sjøfolkene betaler i skatt. Den gjelder for skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).

I uttalelsen heter det at «store deler av maritim sektor er i krise. Flere av de store verftene sliter tungt, og hadde ikke kommet seg helt opp igjen etter konsekvensene av oljeprisfallet i 2014 da koronapandemien traff. Dette rammer også underleverandørene hardt. Rederiene har vanskelige tider og mange sjøfolk er permittert».

– Maritim sektor er ved siden av olje, gass og fisk blant de viktigste næringene i Norge. I mer enn 150 år har norske skip vært en betydelig aktør på verdens hav. I 2018 sto maritim næring for en verdiskaping på om lag 89 milliarder kroner og sysselsatte mer enn 80 000 sjøfolk, heter det videre.

Bakgrunn: Erna Solberg forsvarer budsjettkutt for sjøfolk

– Svekker Norge som sjøfartsnasjon

Partiet mener nettolønnsordningen i flere tiår har vært avgjørende for at den maritime næringen skal få tilgang til den kompetansen norske sjøfolk sitter på.

Ordningen har flere ganger vært gjenstand for endringer, noe som har skapt store utfordringer for rederiene og ansatte, og ikke minst svekket arbeidet med å rekruttere unge til næringen.

Det var først da Fremskrittspartiet kom i regjering at nettolønnsordningen ble lovfestet. Dette skulle sikre mer forutsigbarhet for næringen og ansatte, heter det videre.

I forslaget til statsbudsjett for neste år vil regjeringen svekke nettolønnsordningen ved å innføre en øvre grense på 200.000 kroner per ansatt, og fjerne tilskuddet for lasteskip i NIS i utenriksfart.

– Regjeringen tar dermed sikte på å svekke Norge som sjøfartsnasjon ytterligere. Det ligger heller ingenting i budsjettet som kan bidra til å få verftene og de delene av den maritime næringen som sliter gjennom krisen.

Denne uka: Ny ferge legges til kai. Ytterligere 400 permitteres i Color Line

Fremskrittspartiet er enige med en samlet maritim næring om at regjeringens forslag er en «stor skuffelse» som vil få store negative konsekvenser for den norske nærskips- og handelsflåten og for norske sjøfolk. Forslaget vil blant annet føre til at det norske flagget svekkes og at det blir vanskeligere å ansette norske sjøfolk.

– Regjeringens forslag kommer på verst tenkelige tidspunkt. Fallende oljepriser og koronapandemien har gitt norsk rederinæring en gedigen slagside, og mange norske sjøfolk er bli satt i land, mener Frp.

– Tiden er ikke inn for å svekke næringens rammevilkår. De må heller styrkes. Norge trenger flere arbeidsplasser, ikke færre, mener Fremskrittspartiet.

Landsmøtet bemerker at dette er et meget sterkt innspill til forhandlingene om neste års statsbudsjett.

– Fremskrittspartiet kan ikke være med på at denne viktige næringen nå blir sviktet av regjeringen.

Reportasje: Det blir 34.000 kroner dyrere for Color Line å ha matrosen Thomas som ansatt

Hurtigruten-kutt

Fremskrittspartiet krever også at kystbefolkningen får levert de tjenester som Samferdselsdepartementet har kjøpt fra Hurtigruten Group, eller alternativt får inn andre kapasiteter som gir en forutsigbar drift av de tjenester kysten trenger.

Partiet reagerer på at hurtigruta har fått aksept fra regjeringen til å redusere fra daglige seilinger langs kysten fra oktober 2020 og for at disse seilingene kun skal gå fra Bodø i sør til Kirkenes i nord. På tross av dette opprettholdes 100 prosent av statsstøtten som selskapet får for å tilby daglige seilinger.

– For mange kystsamfunn er Hurtigruten en kritisk samfunnsfunksjon. Når anløpene kuttes fra daglige anløp til hver femte eller sjette dag, vil det bli problematisk for levering av medisiner og andre kritisk viktige varer til mange kystsamfunn. Dette kan ikke Fremskrittspartiet akseptere. Særlig i Nord-Norge er det viktig å opprettholde denne forsyningslinjen i en tid hvor korona gjør situasjonen ved grensepasseringer til våre naboland usikker og uforutsigbar, heter det i resolusjonen som ble vedtatt.

Fergeselskap inngikk forlik: Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning

Stoppe egenandelsøkning

Andre vedtak som ble fattet på Frp-landsmøte lørdag:

* Landsmøte ber stortingsgruppa jobbe for å stoppe de høye økningen i egenandelene for å være syk som rammer en million nordmenn. Og arbeide for å redusere helsekøene gjennom ta i bruk ledig privat kapasitet.

* Frp vi gi mindre til bistand, men mer til hjelp i nærområdene.

* Flytt mineralutvinning til Olje- og energidepartementet.

* Nei til at skattebetalerne skal gi statssubsidierte kunstnerstipend til kunstnere i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett

* La 16-17-åringer med jobb i kassen i dagligvarebutikker få selge øl.

* Norge bør be om konsultasjonsmøte med Nato i forbindelse med dataangrepet på Stortinget. Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på at landets viktigste demokratiske institusjon er utsatt for et dataangrep, som regjeringen mener Russland står bak.

* For å opprettholde en bærekraftig velferdsstat for kommende generasjoner må det kuttes i de offentlige utgiftene, hvis man ikke vil øke skatter og avgifter.

* Nei til forbud mot salg av bensin, diesel og hybridbiler etter 2025. Og at folk selv skal få velge hva slags bil de ønsker å kjøpe, og at bilavgiftene ikke skal økes, men senkes for bensin, diesel og hybridbiler.

* Narkotika skal fortsatt være ulovlig.

* Strafferammen for seksuell omgang med dyr må økes.

* Avgiftene skal settes kraftig ned som et ledd i å hindre grensehandelen.

Lønninger ned mot 29 kroner timen: Hurtigruten brøt loven, får ingen sanksjoner