Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Det som er helt klart, er at det skal være betydelige skatte- og avgiftslettelser, sa Sylvi Listhaug da hun var gjest på Politisk kvarter i forrige uke.

Den omstridte skattekommisjonen til Jens Stoltenberg har sluttført sitt arbeid. Resultatet kommer onsdag – i form av forslag til en rekke endringer i skatte- og avgiftsnivåene her i landet.

De ulike partiene på Stortinget har fått oppnevne sine representanter til kommisjonen. Alle er med – unntatt Fremskrittspartiet.

Nestleder og finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi avviste i et intervju med FriFagbevegelse allerede i fjor høst å delta i skattekommisjonen. Frp mente det var bortkastet tid å gå omveien via kommisjonsarbeid.

– Viktig og ønskelig

Frp ville heller gå direkte i forhandlinger om en skattereform basert på den kunnskapen som allerede ligger på bordet. 

– Vi er helt enige i at det er viktig, og for så vidt ønskelig, å få til et skatteforlik, der man går over streken for å sørge for at det står seg over tid, sier Listhaug nå.

Arbeiderpartiet må velge mellom samarbeid med sine budsjettpartnere og ha høye skatter – eller med høyresiden og få skattene ned, mener hun.

– Vi ser at kreativiteten på venstresiden, når det gjelder å finne på nye avgifter og nye måter å dra inn nye penger på, tilsynelatende ikke kjenner noen grenser. Derfor er vi på vakt. Vår politikk er å sette ned skatter og avgifter, poengterer Listhaug.

Reform 2028?

Jens Stoltenberg inviterte allerede i mars i fjor samtlige partier på Stortinget til å bli med i et bredt skatteforlik. Det er et kompromiss om hovedtrekkene i skattesystemet og skal sikre stabilitet og forutsigbarhet for folk og bedrifter.

Det er avgjørende for regjeringen å sikre bred tilslutning til avtalen, på begge sider av den politiske midtstreken. Da kan enigheten stå seg over flere stortingsperioder, uavhengig av hvem som vinner valg og får regjeringsmakt.

Det har gått nesten halvannet år siden finansminister Jens Stoltenberg inviterte til skatteforlik. Onsdag kommer kommisjonen med sine anbefalimger.

Jonas Sandboe

Kommisjonens leder, Eigil Knutsen, overleverer rapporten onsdag klokka 10. Regjeringen skal foreslå et nytt skattesystem for Stortinget neste år.

Det nye systemet kan tre i kraft fra 2028 hvis partiene blir enige.

Gikk i protest

Da Rødts medlem i kommisjonen – Astrid Hauge Rambøl – i forrige uke forlot kommisjonen og smalt med døra da hun gikk, var det med følgende beskjed:

Det «ligger det an til kraftige kutt i formuesskatten. Det veies ikke opp av annen kapitalbeskatning, og resultatet er store skatteletter til de aller rikeste».

– Jeg frykter at kommisjonens arbeid vil bli brukt til å etablere et bilde av at det er «tverrpolitisk enighet» om at formuesskatten må kuttes, og det vil jeg på ingen måte være med på, skriver Rambøl på Facebook. 

Høyresidens krav om massive skattekutt harmonerer svært dårlig med det som har kommet fra venstresiden. SV og Rødt har vært tydelige på at de som har mest, også må bidra med mer.

- Jeg er bekymret, sa SV-leder da hun kommenterte mulighetene for å få landet et tverrpolitisk skatteforlik. Her sammen med nestleder Lars Haltbrekken.

Steinar Schjetne

Åpner for kutt

SV utelukker ikke å se på justeringer i formuesskatten, men eventuelle kutt på kompenseres med økninger andre steder – de største formuene, bankene og stor arv.

SV-leder Kirsti Bergstø har vanskelig for å se for seg at Arbeiderpartiet skal inngå et langsiktig skatteforlik med høyresiden, mens det rundt neste sving skal gjøres opp statsbudsjett fra år til år med partiene på venstresiden.

– Det er jo ganske trøblete å skulle gjøre opp om inntektssiden med en side av politikken og om utgiftssiden med en annen, poengterer hun.