Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Jeg er veldig fornøyd, sier Jan Lange, jeg satte enormt pris på hva alle de inviterte gjorde fra scenen.

21. juli gikk den tidligere omtalte festivalen til Søppelmann Jansson av stabelen i hagen hos Steinbra Kafe. Været var upåklagelig, i nærheten av 30 pluss og få – om noen – skyer på himmelen.

Det hele ble åpnet av Maria Orieta. Hun skriver sine sanger på norsk, engelsk og spansk og forteller til Frifagbevegelse at hun velger språk etter sangenes innhold. Åtte år gammel kom hun til Norge og Furuset, sammen med sine foreldre som var politiske flyktninger, i dag er hun visesanger med et personlig og politisk preg, men hun drifter også Fyrhuset på Nordtvedt med musikk-tilbud til unge. Denne ettermiddag på Grorud hadde hun på sang og gitar også med seg Xavier Valverde som er fra Bolivia, men har bodd i Oslo i 20 år.

– Jeg skal som avslutning synge en sang om stillhet, sier Orieta.

Og det kan virke noe paradoksalt, musikk er jo alt annet enn stille.

– Det er bra med stillhet, men også nødvendig å si fra når du møter noe du ikke liker. Ja, det er mye vi ikke snakker om, som vi bør snakke om, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

MARIA ORIETA: Den argentinsk-norske artisten er opptatt av politikk og samfunnsspørsmål, ikke minst situasjonen i Latin-Amerika.

Jan-Erik Østlie

Eg brenn

Søppelmann Jansson som er kunstnernavnet til Jan Lange, et solid medlem av Fellesforbundet som fylte 60 år denne dagen, har i flere år vært hjelpe- og alt-mulig-mann på JERNROSA, litteraturfestivalen i Odda som forfatteren Lars Ove Seljestad står bak. Så hva er mer naturlig enn å invitere Seljestad til Grorud og festival der. Og Seljestad var ikke vond å be og dro flere av sine fabrikkdikt. Og dessuten sitt signaturdikt «Son av den svarte røyken» - et dikt som slutter sånn:

Eg er svart som far min.

Kvit som mor mi.

Eg gir meg aldri. Eg brenn.

Og de av oss som har møtt Seljestad vet at han har ordene sine i behold. Seljestad leste også et utdrag fra «fars tale» i debutromanen «Blind», en lesning som tok over 25 minutter og som ifølge festivalsjef Lange trollbandt publikum.

(Saken fortsetter under bildet)

FESTIVALSJEFEN: En fornøyd Jan Lange alias Søppelmann Jansson, 60 år og noen dager.

Jan-Erik Østlie

Balkan på Grorud

Et par avlysninger fra det oppsatte programmet måtte Lange finne seg i – sykdom er ikke så lett å forutse, men evigunge Hege Rimestad, blant annet med bakgrunn fra Amtmannens Døtre og Veslefrikk med mer, kom med både fiolin, gitar og sangstemme.

(Saken fortsetter under bildet)

HEGE RIMESTAD: Evigung og still going strong.

Jan-Erik Østlie

Og vi fikk en hyllest til Cornelis Vreeswijk, en artist som betyr mye for mange – ikke minst for søppelmannen. Balladen om Fredrik Åkare og Cecilia Lind går aldri ut på dato. Hyllesten av den store svensk-hollandske trubaduren ble gjort av Christian Meyer på gitar og sang og Tov Ramstad på bass. Lokfører og tillitsvalgt Janne Lisedatter Håkonsen holdt et politisk kåseri som ikke manglet verken samfunnsengasjement eller politisk brodd, og det hele ble avsluttet av en balkanduo på øverste hylle, krydret med flamencosang av Ingrid Vogt. Almir Meskovic på trekkspill, Daniel Lazar på fiolin. De som ikke har hørt denne kruttsterke gjengen, har noe godt å vente på. Trioen måtte da også spille alle de ekstranumrene den kunne.