JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagbevegelsen:

Full jubel for Målfrid og andre fagorganiserte. Dette er LOs viktigste seire i retten i 2021

De gjør et arbeid som ikke alltid er like synlig, men fagorganiserte hadde aldri turt å ta en arbeidsgiver til retten uten å ha fagbevegelsens advokater i ryggen.
Miljøterapeut Målfrid Falch-Svendsen vant fram med sitt krav og fikk erstatning.

Miljøterapeut Målfrid Falch-Svendsen vant fram med sitt krav og fikk erstatning.

Privat

aslak@lomedia.no

Når miljøterapeut Målfrid Falch-Svendsen og LO-forbundenes medlemmer vinner fram med sine krav og får erstatning, vet de også hvor lønnsomt det er å være fagorganisert.

Saken med Målfrid, som er organisert i Skolenes landsforbund (SL), føyer seg inn i rekken av seirer som LOs advokater har hatt i retten i 2021.

Miljøterapeuten fikk tilbake sin 100 prosent stilling og 30.000 kroner i erstatning fra Stavanger kommune. Det var LO-advokat Bjørn Inge Waage som var prosessfullmektig for Falch-Svendsen.

– Jeg hadde en god følelse, men kunne ikke være sikker, sa en jublende glad Målfrid Falch-Svendsen etter dommen i tingretten.

Krevende for luftfarten

For LO-advokatene var 2020 et ekstremår. Da var det et massivt behov for juridisk bistand og veiledning på grunn av koronakrisen.

Pandemien har også satt sitt preg på 2021 – det være seg spørsmål om dagpenger, permittering eller grensearbeideres rettigheter, ifølge Atle Sønsteli Johansen, lederen for LOs juridiske avdeling.

Til enhver tid har avdelingen med over 50 ansatte rundt 300 saker i domstolene og 1.500 rettstvister. Det er fasiten i løpet av et år. Mye av arbeidet foregår uten at det får offentlighetens lys på seg.

– I år er det for eksempel lagt ned et omfattende arbeid i forbindelse med seriøsitetsvilkår og offentlige anskaffelser, og mange ansatte i ulike bransjer, som i luftfarten, har hatt det svært krevende. Det har vært behov for løpende oppfølging fra våre advokater, sier Johansen til FriFagbevegelse.

Flere av de 30 LO-advokatene har, foruten de løpende sakene, bistått medlemmer med lovarbeid, utredninger i forbindelse med lovendringer, høringer og annet rettspolitisk arbeid. Undervisning og foredrag for forbundene og tillitsvalgte er også en del av arbeidet som går upåaktet hen.

Les også: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020

Seirene i retten

Lederen for LOs juridiske avdeling synes det er vanskelig å velge mellom de sakene som ble ført for retten og endte med en dom. Her er likevel et utvalg av dommer han synes bør nevnes når 2021 skal oppsummeres:

Grunn til å juble for Holship-saken

Selv om de ikke fikk fullt gjennomslag i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), mener LO at dommen har stor betydning for alle europeiske land. Johansen omtaler Holship-saken som en av de viktigste avgjørelsene for europeisk fagbevegelse i nyere tid».

Årsaken er at EMD irettesatte Høyesterett ved å klargjøre at EUs fire friheter og menneskerettighetene ikke er likeverdige rettigheter. Strasbourg slo fast at organisasjonsfrihet og streikerett går foran de økonomiske frihetene. Betydningen av det kan være stor, ifølge LO.

Det danskeide selskapet Holship utfordret i 2013 Norsk Transportarbeiderforbunds (NTF) monopol på lasting og lossing ved norske havner og krevde rett til å bruke egne medarbeidere.

Resultatet ble en tre år lang konflikt der NTF boikottet selskapet for å hindre ansatte i selskapet å losse og laste skip i Drammen havn. Høyesterett slo fast at boikotten var ulovlig. LO klaget saken inn til EMD, og mente saken innebar en krenkelse av organisasjonsfriheten.

Dom om graderte sykepenger

Ragnhild Moe ble nektet sykepenger, men vant mot Nav i Høyesterett. I 2017 ble hun delvis sykmeldt fra en av sine to deltidsstillinger.

Det dreide seg om én dag i uka på en 40 prosents stilling på kontoret hos broren som drev eget firma. Hun regnet med å få utbetalt sykepenger for den tiden hun var borte fra jobb, siden kravet var at hun måtte være 20 prosent arbeidsufør.

Men lav lønn gjorde at hun ikke mistet mer enn 18 prosent av inntekten sin. Nav viste til sin egen tolkning av Folketrygdloven i form av et rundskriv og ville ikke betale ut sykepenger.

Hun klaget selv på avslaget og mente dette var urettferdig fordi hun var sykemeldt i den jobben hun tjente minst i.

Avslaget hos Nav ble opprettholdt i Trygderetten, og i lagmannsretten i fjor ble det også et klart tap. LO og EL og IT Forbundet tok imidlertid saken videre til Høyesterett.

Etter to dager med forhandlinger, kom dommen onsdag 2. november: Enstemmig medhold.

– Dommen er særlig viktig for folk som jobber deltid, konkluderer Atle Sønsteli Johansen.

Saken fortsetter under bildet.

Atle Sønsteli Johansen er leder for LOs juridiske avdeling.

Atle Sønsteli Johansen er leder for LOs juridiske avdeling.

Jan-Erik Østlie

Trappet opp streiken etter knusende dom

Streikevaktene ved bo- og omsorgssenteret i Asker kunne smile bredt i februar. NHO tapte på alle punkter i Arbeidsretten. Selv arbeidsgivernes egen representant stemte for de streikende.

Dommen var enstemmig – noe som betyr at også arbeidsgivernes representant i dommerpanelet stemte i favør av Fagforbundet og de streikende ved kommersielle helseinstitusjoner.

– Det er ikke hvert år at Arbeidsretten behandler saker om fredspliktens rekkevidde, men dommen fra februar i år er en slik sak, forteller Atle Sønsteli Johansen.

Det var NHO som gikk til Arbeidsretten for å få stoppet streiken blant ansatte i helseinstitusjoner. De krevde at fredsplikten etter tvungen lønnsnemnd mot ansatte i omsorgsinstitusjoner også måtte gjelde streiken blant ansatte i tilsvarende tariffområde i helseinstitusjoner.

Påstanden var at streiken er tariffstridig og ulovlig, og at LO og Fagforbundet måtte gjøre sitt ytterste for å stanse den umiddelbart. En enstemmig Arbeidsrett kom derimot til at streiken, som var knyttet til pleie- og omsorgsoverenskomsten, var lovlig. 

Kommune dømt til å betale varsler 1,3 millioner kroner

Et medlem i Fagforbundet varslet om kritikkverdige forhold. Ifølge varsleren, som er utdannet vernepleier, gjaldt det uryddige økonomiske og medisinske forhold ved et legekontor. Hun mente dette kunne gå ut over pasientsikkerheten.

Kvinnen ble deretter utsatt for seks gjengjeldelser fra kommunen etter varsling, ifølge retten. Politikerne i Sørfold kommune legger seg flate og erkjenner feil.

Et samlet kommunestyre vedtok at de ikke anker dommen som kom i desember. Dermed får Fagforbundet-medlemmet 150.000 kroner i oppreising, erstatning for økonomiske tap på 472.000 kroner og dekket saksomkostninger på 716.000 kroner.

Kvinnen fikk først bistand fra Fagforbundet. Videre fikk hun hjelp fra LO-advokatene og Katrine Rygh Monsen som tok saken til retten.

Full seier til avisbudene i Arbeidsretten

Over en toårsperiode fikk ikke fem-seks avisbud i Lillehammer betalt for hele tiden de jobbet. Det var tariffstridig og må etterbetales, slo en enstemmig Arbeidsrett fast. Det kostet arbeidsgiveren, Innlandet Distribusjon AS på Lillehammer, i størrelsesorden 100.000 kroner.

– I denne saken opplevde budene å bli pålagt flere arbeidsoppgaver. De godtok å levere mer varierte og tyngre pakker, men når de krevde betalt for mertid, opplevde enkelte at arbeidsgiver avslo kravet og viste til at de burde ha jobbet raskere, sier lederen for LOs juridiske avdeling.

Arbeidsretten fastslo at avisbudene har krav på betaling, og at arbeidsgiverne ikke etter eget skjønn kan redusere kravet. Avisbudene fikk medhold på alle punkter, påpeker LO-advokatene.

Ugyldig oppsigelse av arbeidstaker etter feil i millionklassen

Etter å ha fylt et tankanlegg med feil produkter, ble to tanker ved et anlegg satt ut av drift og måtte tømmes. Selskapets kunde ble påført utgifter i millionklassen.

Ifølge Hordaland tingrett må arbeidstakeren bære hovedansvaret for feilen. Samtidig er årsakene til feilen mer sammensatt enn arbeidsgiver la til grunn, skriver LO-advokatene på sine Facebook-sider.

Retten kritiserer saksbehandlingen forut for oppsigelsen og mener arbeidsgiver ensidig, eller i for stor grad, påla arbeidstaker all skyld for hendelsen.

Arbeidsgiver hevdet at det må være anledning til oppsigelse når arbeidstaker ikke kan omplasseres og selskapets kunde ikke ønsker å forholde seg til eller benytte vedkommende.

Retten var ikke enig i dette. Arbeidsgiver har selv valgt å påta seg oppdraget for kunden. At selskapet ikke har noen muligheter for omplassering, må arbeidsgiver selv bære risikoen for, mener retten.

Oppsigelsen ble kjent ugyldig, og arbeidsgiver ble dømt til å betale arbeidstakers saksomkostninger, i tillegg til egne utgifter ved saken. LO-advokat Faruk Resulovic bisto forbundet og arbeidstaker i saken.

Oppsigelsen var ugyldig – fikk erstatning

Kranføreren ble erklært uønsket på arbeidsplassen sin, og da arbeidsgiveren, som utførte entreprisen, ikke hadde noen alternative muligheter for å gi ham en jobb, ble han sagt opp.

Oppsigelsen ble kjent ugyldig, og i dommen sa retten at avtaleforholdet arbeidsgiveren hadde med sin kontraktspart var lite relevant.

Retten viste til at arbeidsgiveren var kjent med at kontraktsparten hadde en videre adgang til å «bortvise» arbeidstakere enn det arbeidsmiljøloven legger opp til ved oppsigelse, og at arbeidsgiver dermed må ha en plan for å håndtere slike situasjoner.

Kranføreren fikk også en erstatning på cirka 600.000 kroner.

– Avtaleforholdet i denne saken var entreprise, men dommen har betydning også for innleieforhold, sier Atle Sønsteli Johansen.

Målfrid vant mot kommunen – får erstatning og full stilling

Miljøterapeut Målfrid Falch-Svendsen kunne juble etter den enstemmige dommen i Sør-Rogaland tingrett. Hun får tilbake sin 100 prosent stilling og 30.000 kroner i erstatning fra Stavanger kommune.

Miljøterapeuten saksøkte kommunen etter at rektoren ved barneskolen Vaulen skole i Stavanger påla henne en endring i stillingen som innebar at hun skulle jobbe 75 prosent med undervisning av barn med særskilte behov og 25 prosent i SFO. Miljøterapeutens stillingsbetegnelse ble endret fra «miljøterapeut 1» til «miljøveileder».

– Søksmål ble tatt ut med påstand om at dette var endringer som kommunen ikke kunne gjøre i kraft av styringsretten. En enstemmig rett var enig i dette, og kom til at endringen i realiteten var en endringsoppsigelse som ble kjent ugyldig, forteller lederen for LOs juridiske avdeling.

22 omsorgsarbeidere seiret mot Stendi i retten

Borgarting lagmannsrett ga i juni de 22 omsorgsarbeiderne i Stendi (tidligere Aleris) medhold i at de hele tiden har vært arbeidstakere, til tross for at de har blitt behandlet som selvstendige næringsdrivende.

Omsorgsarbeiderne mottar betydelige etterbetalinger, og avslutningen av deres kontrakter er satt til side som ugyldig. Borgarting lagmannsrett utmåler også erstatning og oppreisningserstatning.

Stendi blir dømt til å betale omsorgsarbeiderne om lag 24,1 millioner kroner, pluss betydelige forsinkelsesrenter. De tilkjennes også sakens omkostninger på 17,5 millioner kroner.

– Avgjørelsen må føre til en radikal omlegging i den private omsorgsbransjen, og avgjørelsen bør videre føre til at tilsynsorganer og offentlige aktører går i seg selv og reflekterer over hvordan dette kan ha pågått i en årrekke uten at det er grepet inn, sier forbundsadvokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet, som har ført saken for medlemmene.

I november avviste også Høyesterett omsorgsselskapet Stendis anke over dommen. Dermed blir det millionerstatning på omsorgsarbeiderne.

Arbeidsgiver kan ikke bare trekke deg i lønn, selv om du har fått utbetalt for mye

200 ansatte i Eltel Networks ble trukket i lønn, men Høyesterett kom fram til at lønnstrekket var urettmessig.

Arbeidsgiveren trakk de ansatte i lønn, uten at det var laget avtale om trekk. De ansatte protesterte, gikk til sak og vant fram.

Det var LO-advokat Jan Arild Vikan som representerte den Eltel Networks-ansatte og EL og IT Forbundet i Høyesterett.

– Et veldig gledelig resultat. Dette medfører at en rekke arbeidsavtaler bør endres slik at de er i samsvar med arbeidsmiljølovens trekkbestemmelse. Det er også viktig at retten kommer til at arbeidsgiver ikke har krav på tilbakebetaling selv om arbeidstaker i utgangspunktet ikke hadde krav på utbetalingen, sier LO-advokaten.

Dommer som har fått betydning

I 2019 fikk LO-advokatene medhold i Høyesterett i to prinsipielle saker om nedbemanning. Dommene med Skanska og Telenor har hatt avgjørende betydning for norske arbeidstakere, ifølge Atle Sønsteli Johansen.

Han ser betydningene av dommene ved at andre instanser følger opp Høyesteretts retningslinjer ved nedbemanning. Det gjelder følgende saker:

· Tre tidligere avdelingsledere saksøkte Lørenskog kommune etter omorganisering. Nå får de erstatning og jobbene tilbake.

· Nedbemanning i FMC Kongsberg, hovedkvarteret for Norges største oljeserviceselskap når det gjelder teknologi og innovasjon.

· Ansatte i Widerøe Ground Handling ved Kristiansund lufthavn gikk rettens vei for å beholde jobbene sine. De vant i tingretten, men nå anker arbeidsgiveren dommen.

Pådro seg yrkesskade – fikk 8,7 millioner i erstatning

LO-advokatene bistår også medlemmene i mange trygdesaker, og en stor andel dreier seg om yrkesskader.

– Spørsmålet om det foreligger arbeidsulykke, har stor økonomisk betydning. Det utløser rett til yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven og lov om yrkesskadeerstatning, sier Atle Sønsteli Johansen.

En arbeidstaker fikk for eksempel 8,7 millioner kroner i erstatning etter yrkesskade. Det skjedde i en av sakene LO-advokatene hadde for retten i år.

– Etter at LO i 2020 vant fram i Høyesterett, må Nav nå også betale saksomkostningene til LO-medlemmene i slike saker, forteller han.

Bisto hoppsjefen i betent tvist

Clas Brede Bråthen og Norges Skiforbund landet til slutt en ny ansettelsesavtale. Det ble løsningen på den betente tvisten mellom hoppsjefen og hans arbeidsgiver.

Enigheten går ut på at Bråthen fortsetter som sportsansvarlig i hopp de fire neste årene. Han går inn i en ny rolle som landslagssjef og gir fra seg sine administrative oppgaver. 

Clas Brede Bråthen er medlem i Handel og Kontor og fikk bistand fra LOs juridiske avdeling. Ifølge LO-advokat Marit Håvemoen krevde Bråthen, i tillegg til fast ansettelse, at en advarsel han mottok i jobben 22. desember 2020 ble kjent urettmessig. 

Tap for hotell- og restaurantarbeiderne 

 LOs advokater har også tapt noen saker i løpet av året. Det har blant annet restaurantarbeiderne fått merke på kroppen.

– De ble hardt rammet av korona og vant ikke fram i Arbeidsretten i saken om plikt til å lønne utover minstelønn, sier Atle Sønsteli Johansen.

Det var hotell- og restaurantarbeiderne som tapte lønnskampen i Arbeidsretten. Arbeidsgiverne trenger ikke å gi alle ansatte lønn over minstelønna så lenge noen får mer, slo Arbeidsretten fast.

LO og Fellesforbundet hadde saksøkt NHO, NHO Reiseliv, SSP og Compass Group (tidligere Eurest) for manglende lokale lønnstillegg.

Arbeidsretten var delt, men flertallet på fem mot to dommere frikjente arbeidsgiverne på alle punkter.

Hotellansatte gikk på tips-tap

Servitørene ved Hotel Bristol i Oslo gikk også på et nederlag i saken om å få beholde all tips.

Arbeidsgiverne var i sin fulle rett til å trekke arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader, som følge av at de i 2019 fikk ansvar for å rapportere inn og trekke forskuddsskatt av pengene de ansatte fikk i tips av kundene.

Dermed gikk ni Fellesforbundet-medlemmer ansatt hos Hotel Bristol i Oslo på et tap. Det samme gjorde 14 Parat-medlemmer hos Oslo Plaza Hotel.

Saken kan ha betydning for hele hotell- og restaurantbransjen etter at den nye tips-skatten ble innført fra samme tidspunkt.

Flyplassansatte saksøkte Aviator – tapte i retten

Kostnadene ved arbeidsrettssaker kan bli veldig store. Et eksempel er saken der 69 tidligere ansatte i Widerøe Ground Handling ikke fikk jobb i Aviator Airport Alliance da selskapet overtok bakketjeneste for SAS ved fire norske flyplasser.

– Vi gjorde gjeldende at denne overføringen kom inn under reglene om virksomhetsoverdragelse og at arbeidstakerne da hadde krav på ansettelse i Aviator, men fikk ikke medhold i det, forklarer Sønsteli Johansen.

Arbeidstakerne ble også idømt saksomkostninger på cirka 1 million kroner, men dette er ikke noe arbeidstakerne behøver å tenke på. Det er alltid forbundet som dekker alle omkostninger i sakene, opplyser han.  

Annonse

Flere saker

Annonse