Krigen er over for denne gangen, men bare å reparere krigsskadene vil koste mellom fire og seks milliarder dollar.
Nina Hanssen
Gaza fra krig til økonomisk krise
TEL AVIV: Mens en usikker våpenhvile kanskje blir stablet på beina, diskuteres det hvordan det hardt prøvede området kan bringes økonomisk på fote igjen. Utsiktene er ikke lyse.
frifagbevegelse@lomedia.no
150 mennesker mistet livet da israelske jagerfly bombet en fabrikk like utenfor Gaza by sønder og sammen i sommer. Fabrikken leverte betongblokker til mange av byggeprosjektene FN de siste årene har stått for på Gaza-stripen.
Forretningsmannen Hatem Shamaly, som kjøpte virksomheten for et år siden, mistet også alle lastebilene i sitt spedisjonsfirma i det samme angrepet. Familiens hjem i Shejaya-området ble jevnet med jorden i et annet luftangrep. Nå er familien tvunget til å leie seg inn et annet sted.
– Teglverket ble jevnet med jorda – utslettet. Det ble ødelagt og samtlige kjøretøy smadret, forteller han til nyhetsbyrået Reuters.
– Man kan si de bombet meg personlig. Jeg tapte fire millioner dollar.
De første overslagene over den siste krigens virkninger anslår at den samme skjebnen har rammet omkring 30.000 arbeidere. De står nå uten muligheter til å forsørge familiene sine.
Midt i tragedien tenker Shamaly likevel vel så mye på sine ansatte. Det er 150 familier som har mistet sin inntekt.
Overfor Reuters anslår den 41 år gamle Shamaly at det vil ta tjue år å bygge opp igjen virksomheten hans – med mindre han får økonomisk kompensasjon fra den ene eller andre siden.
Hjelp til fiskerne
Shamalys situasjon beskriver et av Gaza-stripens mest presserende problemer akkurat nå. Hvordan få økonomien på fote igjen – og hvilke tiltak må settes inn for å gi befolkningen en bedre tilværelse?
Den våpenhvilen som er i ferd med å komme på plass kommer nok til å bety visse lettelser i den israelske blokaden. Den vil trolig gi muligheter for å utvide transporten av varer inn til Gazas befolkning, og ikke minst vil den utvide grensen for hvor langt ut på Middelhavet Gazas fiskere kan bevege seg. I første omgang skal grensen utivdes fra tre til seks sjømil, med utsikter til videre utvidelse til 12 sjømil.
– Dette vil være et viktig framskritt for en næring som i årevis har slitt tungt, men det er fortsatt stort behov for å skape flere nye arbeidsplasser – og forutsetningen for det er åpne grenser, sier Jaber Wishah som arbeider for en menneskerettighetsorganisasjon i Gaza by.
Gjennom hele sommerens krig har transporten av varer inn til Gaza-stripen fortsatt via den israelske terminalen Kerem Shalom. Men fordi hele områdets økonomi er i ferd med å kollapse, har flertallet av innbyggerne i Gaza ikke råd til å kjøpe varene.
Tunneløkonomien
Hamas grep makten på Gaza-stripen i 2007 og Israels reaksjon var å stramme til blokaden. Det førte til at 3.900 store og små virksomheter gikk over ende – og en tilsvarende vekst i arbeidsløsheten.
Mye av denne økonomiske virksomheten kom i gang igjen da de mange tunellene under grensa til Egypt overtok som økonomisk livline. Tunellene ble brukt til å smugle våpen, men mesteparten av trafikken i dem var ganske alminnelige varer som bidro til å holde den avstengte enklavens økonomi gang. Og Hamas skodde seg på dette ved å kreve inn tunellskatt som dekket en stor del av de offentlige utgiftene.
Men da den hæren i fjor fjernet president Morsi og Det Muslimske Broskapet fra makten i Egypt, begynte den umiddelbart å stenge smuglertuneller på grunn av de ideologiske båndene mellom Brorskapet og Hamas. Og da Abdel Fatah el Sisi i sommer ble valgt til ny president i Egypt fortsatte han i samme ånd og forbød Brorskapet.
– Resultatet var en fullstendig stenging av grensen, forteller Jaber Wishah.
– Gaza ble dermed avspist med forsyningene Israel lar slippe inn. De tilsvarer mellom 40 og 50 prosent av det reelle behovet. Og nå har krigen forverret situasjonen og skapt en humanitær krise, legger han til.
Giverlandskonferanse
Det store spørsmålet er hvordan man trekker Gaza-stripen opp av kvikksanden. I september er det planlagt en internasjonal giverlandskonferanse i Oslo. Der er håpet å oppnå løfter om fem milliarder dollar i økonomisk bistand til gjenoppbyggingen av Gaza.
– Det er penger som kanskje kommer godt med, kanskje ikke, sier Alaa Tartir fra tenketanken Al Shabaka i Gaza by.
Tartir minner om at også tidligere giverlandskonferanser tilsynelatende har greid å få tilsagn om betydelige bistandsbeløp, men at giverlandene har løpt fra løftene sin straks konferansen var slutt. Tartir frykter det kan skje om igjen.
Og selv om alle pengene skulle komme fram til Gaza, er det ikke nok til å gi befolkningen det noe løft. Den palestinske viseøkonomiministeren, Taysir Amro, anslo denne uka krigsskadene til et sted mellom fire og seks milliarder dollar. Trolig et nokså forsiktig anslag. Minst 10.000 private hjem og 140 skoler er ødelagt. El-forsyningen har fått omfattende skader og hele infrastrukturen trenger omfattende reparasjoner.
– Giverlandskonferansen vil i beste fall kunne bringe Gaza-stripen tilbake til situasjonen før krigen, mener Alaa Tartir.
– Og da er vi jo like langt.
Hamas har i våpenhvileforhandlingene krevd tillatelse til å anlegge en flyplass og en dypvannskai på Gaza-stripen. Det kunne gi grunnlag for eksport av varer og på den måten skape nye arbeidsplasser og en selvbærende økonomi. Disse kravene har imidlertid Israel blankt avvist.
– Før krigen lå arbeidsløsheten offisielt på 40 %. Den er åpenbart høyere nå. Nesten 70 % av befolkningen overlever på hjelpepakker fra FN, og det er jo ikke noen holdbar situasjon, avslutter Alaa Tartir.
– Det er vanlige folk – arbeiderne – som må bære denne byrden. Hvis ikke forholdene endres og folk får et verdig liv, vil Gaza-stripen fortsatt slite med nøyaktig de samme problemene som før krigen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard