HANS HENRIK FAFNER

frifagbevegelse@lomedia.no

Israelske postarbeidere er gått ut i streik. De krever mer i lønn, og de krever en handlingsplan fra regjeringen, som forventes å redde postvesenet som er på konkursens rand. Men de ser nå ut til å være blant alle dem som på forskjellige bauger og kanter betaler krigens pris. Den israelske regjeringen er i disse dager midt i de vanskelige forhandlingene om hvordan statsbudsjettet skal se ut for 2015, og sterke krefter forlanger kraftige utvidelser av forsvarsbudsjettet for å betale sommerens Gaza-krig, og derfor er den foreløpige beskjeden til postarbeiderne, at det er helt utelukket å finne ytterligere midler til dem.

Mr. Security

Umiddelbart dreier det seg om en strid mellom ministerpresident Benjamin Netanyahu og finansminister Yair Lapid, der står i spissen for sentrumpartiet Yesh Atid (Det er en Framtid). Lapid stiftet sitt parti i kjølvannet av de sosiale protestene som rammet Israel sommeren 2011, og han forsøker fortsatt å framstå som regjeringens talsperson for den sosiale dagsordenen. Han har blant annet snakket for å heve den israelske minstelønna fra 22 shekel (ca. 38 kroner) til omkring 30, og han har også fremmet lovforslag om at unge par skal være fritatt for moms når de kjøper sin første leilighet.

Netanyahu ser derimot på seg selv som Mr. Security. Hans folkelige popularitet gikk pent fram i meningsmålingene under Gaza-krigen, og dette imaget vil han tydeligvis gjerne beholde. Han har i hvert fall stilt seg bak forsvarsminister Moshe Yaalon, som i de aktuelle forhandlingene krever forsvarsbudsjettet økt med minst 6 milliarder shekel (nesten 10,5 mrd kroner), med antydninger om at han saktens kunne ha bruk for bortimot det dobbelte.

Dette slår bena helt under de reformplanene som regjeringen lenge har hatt på beddingen. Minstelønna er bare ett av elementene. Det er også snakk om bedre økonomi for skolevesenet og insitamenter til eksportnæringene, noe som vil skape nye arbeidsplasser. Men fordi finansminister Lapid akter å overholde et annet av sine valgløfter – nemlig ikke å heve skatten, og truer med å forlate regjeringen hvis det likevel skjer – ser det ut til at reformene må skrinlegges.

«Nasjonalt sinnelag»

Tilbake til postarbeiderne. De gikk ut i konflikt allerede på forsommeren, og det var reelle forhandlinger i gang og det så ut til å kunne føre til resultater i lønningsposen.

Men så kom krigen, og postarbeidernes forbund besluttet å suspendere lønnskonflikten med øyeblikkelig varsel.

– De viste nasjonalt sinnelag, og de fikk ros for det, forklarer Avital Shapira, som er internasjonal sekretær i den israelske fagbevegelsen, Histadrut. – Men da krigen var slutt og de gjenopptok konflikten, var beskjeden at det ikke lenger var penger i kassen til den slags. Det er helt forståelig at bitterheten blant postarbeiderne er stor.

Saken er blitt den første, store testen for Avi Nissenkorn, som tiltrådte som ny generalsekretær for Histadrut tidligere i år. Mens krigen raste viste han et lignende «nasjonalt sinnelag» ved å beordre arbeiderne i havnen i Ashdod på jobb da de gikk ut i streik, men nå har han innledet en aggressiv kampanje mot den splittede regjeringen.

Han har valgt å utvide konflikten. Denne uken startet med at toll- og skattemedarbeidere ved grenseovergangene til Egypt og Jordan gikk ut i streik, og uka før stengte medarbeiderne den internasjonale flyplassen Ben Gurion ved Tel Aviv i tre timer.

Under et møte mellom Yair Lapid og Nissenkorn, la finansministeren fram en plan. Ministeriet vil slanke postvesenet ved å avskjedige 1.500 medarbeidere med mer enn fem års ansettelse, og erstatte dem med kontraktansatte medarbeidere gjennom en underleverandør. Disse er vesentlig billigere, men skrittet vil føre til en klar forringelse av landets postservice.

– Kampen mot kontraktarbeidere som ikke er tilsluttet forbund, er en annen av Histadruts merkesaker, forklarer Avital Shapira videre. – Så Nissenkorn avviste planen på stedet.

Pause på helligdagene

Avvisningen ble fulgt opp av en trussel om ytterligere utvidelser av konflikten.

– Det vil ventelig ikke komme til å skje, forklarer journalisten Haim Bior, som dekker saken for dagbladet Haaretz. – Mens han truet med å utvide streiken, vil han sikkert redusere den. For vi står rett overfor høstens jødiske helligdager, og en generalstreik eller en omfattende arbeidskonflikt midt i helligdagene vil bli møtt veldig negativt i befolkningen.

Men saken er ikke slutt med det. Bior vurderer at konflikten vil fortsette inn i høsten, hvis det ikke blir funnet en løsning.

– I lys av budsjettforhandlingene kan en løsning også bare bli en lappeløsning, mener han.

For hvis forsvarsministeriet virkelig får de ekstra milliardene, vil det etter hans oppfatning ikke bare bety en nedtoning av alle reformplaner. Det vil også kunne føre til en forringelse mange steder i den offentlige sektoren, og det ser han som opplagt konfliktstoff.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen