Nina Sandås

nina.sandaas@lomedia.no

LO-Aktuelt har presset seg inn på kontoret hans en sen fredagsettermiddag for å snakke om Klimakonferanse 2014 som går av stabelen 27. februar. Vi viser ham det innholdsrike programmet for konferansen der Gabrielsen skal snakke om «En klimaløsning nedenfra». Andre debattdeltakere er Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender, Karen O’Brien fra Universitetet i Oslo og AUF-leder Eskil Pedersen.

– Vi kan ikke skylde på folket når det folkelige presset for en omstilling til en klimaløsning nedenfra ikke er særlig synlig. At polisen smelter blir veldig fjernt i det daglige liv og fører fort til maktesløshet. Alle skjønner at klimaproblemet er stort, selv på barneskolen lærer ungene om våre klimaavtrykk. Jeg tror vi må gjøre behovet for omstilling mer forståelig og relevant for alle, er hans spontane utsagn.

NETT-TV: Følg klimakonferansen «Broen til framtiden» direkte fra kl 9.30 torsdag

PROGRAM: Sjekk programmet for klimakonferansen

Løftet pekefinger nytter ikke

Fra LOs side er man i gang med å utarbeide den tredje klimastrategiske planen, basert på handlingsprogrammet kongressen vedtok i fjor vår. Planen skal legges fram før sommeren. Her skal tiltak formuleres, krav spikres og forslag reises.

– For oss som arbeidstakerorganisasjon er det viktig å få klimaspørsmålene med i et bredt HMS-perspektiv i alle sektorer, slår han fast.

Olje- og gassektoren, industrien og transport peker seg ut. Men å forlange at Norge må slutte å produsere olje og tro at klimagassene globalt reduseres av den grunn, har han vansker med å skjønne. Å kreve eller å tro at en løftet pekefinger forandrer adferd er heller ikke rette metoden, ifølge Gabrielsen. Spesielt gjelder det industrien, der det er fornuftigere å støtte klimavennlige investeringer enn å tvinge industrien ut av landet.

Bruk formuesskatten på kollektivet

Av alle klimagassutslipp står transport for 30 prosent. Avgiftspolitikken er derfor egnet til å endre folks adferdsmønster.

– Det store spørsmålet er hva vi skal bruke de store pengene på. Arveavgiften er fjernet, skal også formuesskatten fjernes eller skal vi bruke pengene på eksempelvis å bygge ut kollektivtransporten kraftig i de store byene, spør han retorisk.

Bare i Oslo venter myndighetene at befolkningen vil vokse med 200 000 fram til 2030. Det byr på enorme ufordringer for trafikken. Allerede i dag er køene på veiene inn og ut av Oslo lange og tette, særlig i rushtid. Ifølge beregninger må antall kollektivreisende dobles innen 2030.

– Vi har ikke sjanse å nå klimamålene, hvis vi ikke gjør noe på kollektivområdet. Det er for tidlig å forskuttere hva LO lander på i sin klimaplan, men jeg tror det første myndighetene må lage er en helhetlig kollektiv trafikkstrategi. De statlige tilskuddene må være mye større enn rammetilskuddene til fylkene i dag. Midlene må gå over samferdselsbudsjettet og være øremerkede, og så må det til store kapasitetsøkninger på bane og trikk, forklarer Hans-Christian Gabrielsen.

Omstillingen gir fordeler

Til denne kollektive storsatsningen kreves det også planer for hvordan folk skal rekrutteres til bransjen, der sjåfører og førere er «mangelvare» i dag. Og fornybart drivstoff i bussene, basert på skog eller biometan, kan gi ny industriell vekst, tror han.

LOs nestleder er teknologioptimist og mener at ny energi- og klimateknologi er en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Slik vil omstillingen til mer klimavennlige løsninger gradvis skje. Og Norge bør være i front på miljøteknologi og CO2-fangst, det har vi økonomi til, understreker han

– I stedet for å fremstille klimakampen som vond og vanskelig, bør vi se på fordelene denne omstillingen kan medføre, sier han.

I arbeidet med den klimastrategiske planen inviterte LO alle de store miljøorganisasjonene til et møte i midten av februar for å høre hva de mener landets største arbeidstakerorganisasjon bør gjøre.

– Vi lyttet til dem, og vi er sikkert uenige om mye. Men dialog har aldri skadet noen. Vi tar med innspillene deres videre i arbeidet vårt.

I 2010 da den rødgrønne regjeringen strevde med å samle seg selv og opposisjonen bak klimaforliket, tok LO initiativ til opprettelsen av Arbeidslivets klimaråd. Det ble oppløst etter at klimaforliket var i havn. Nå vil LO, YS, Unio og Akademikerne reetablere Arbeidslivets klimaråd.

Trepartssamarbeid om klimaet

De fire hovedsammenslutningene har gjort en felles henvendelse i et brev til klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft og arbeidsminister Robert Eriksen hvor man ber om at arbeidslivets klimaråd blir gjenopprettet. Organisasjonene mener et velfungerende trepartssamarbeid kan være avgjørende for mulighetene til å få på plass gode løsninger. Det er arbeidslivet som i stor grad skal iverksette og tilpasse seg til myndighetenes nasjonale klima- og miljøpolitikk.

– Sundtoft har respondert positivt. Vi tror trepartsamarbeidet vil gjøre arbeidet bredt forankret og gi større legitimitet og gjennomføringskraft for fornuftige tiltak her hjemme. Og jeg mener LO har mye å bidra med i et slikt klimaråd, sier Hans-Christian Gabrielsen.

Han støtter opp om fortsatt norsk satsning for å redde regnskogene som et virkningsfullt tiltak. Det globale perspektivet må gå hånd i hånd med det nasjonale.

– Vi må gjøre vårt i påvente av en internasjonal klimaavtale. Jeg tror på en avtale i 2015, selv om det så mørkt ut under forhandlingene i Warszawa sist høst, da LO og andre NGO-er marsjerte ut for å legge press på forhandlerne.