Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

48 prosent av velgerne er helt eller delvis enige i at avgift på arv over fem millioner kroner per arving bør innføres. Andelen som er helt eller delvis uenig i dette er på 36 prosent, viser en undersøkelse fra Sentio blant et representativt utvalg nordmenn.

– Det er veldig gledelig at en ny modell for arveavgift har sterk folkelig støtte. Folk er lei økonomiske forskjeller, og de har fått med seg at dette skyldes at de rikeste drar ifra. Skal vi få ulikhetene ned, må de med mest bidra mer til velferden, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Usikker på hva du skal stemme? Bli klokere med FriFagbevegelses velgerguide

Kritisk til Aps skattepolitikk

På spørsmål om det bør innføres en avgift på arv som er over fem millioner kroner per arving, og som øker jo større arven er, svarer 25 prosent at de er «helt enig» og 23 prosent at de er «delvis enig».

Ikke overraskende får denne avgiften mest støtte på venstresida. Andelen Rødt- og SV-velgere som stiller seg bak dette er henholdsvis 84 og 78 prosent. 60 prosent av Aps velgere sier ja. Også blant velgerne til Sp og MDG er det flertall for å innføre en ny arveskatt.

– Av helt uforståelige grunner har Ap nektet å gå inn for noe skatt på arv. Det er alvorlig. Hvis vi skal redusere forskjellene, må vi øke skattene på toppen, sier Lysbakken.

– Det kan umulig være god sosialdemokratisk politikk at vanlige folks arbeid skattes høyt, mens milliardærene med skyhøy arv skattes null. Vi er uenig med Ap i skattepolitikken. Det partiet foreslår vil ikke bite på forskjellsutviklingen, hevder SV-lederen.

Les også: Agenda-sjefen vil ha ny arveavgift: – Norge har flere dollarmilliardærer enn USA

Viktig sak for SV

Arveavgiften ble fjernet av Høyre-regjeringen ett år etter at de rødgrønne tapte valget i 2013. SV, MDG og Rødt ønsker å gjeninnføre den, mens de to største partiene på venstresida, Ap og Sp, er imot. Arveavgiften kan dermed bli et stridstema dersom venstresida blir valgvinnere i høst.

I denne undersøkelsen sier 72 og 65 prosent av velgerne med tilhørighet i Høyre og Frp nei til en ny arveskatt. Det er også i disse to partiene at modellen møter mest motbør.

– Dette er en viktig sak for oss hvis det blir regjeringsforhandlinger. Frykten til Ap og Sp er at dette er en upopulær avgift, men stikk i strid med det mange har trodd, gir denne undersøkelsen oss en trygg forvissning om at velgerne er for å innføre en ny arveskatt, sier Lysbakken.

Endrer debatten om arv

Nordmenn har vegret seg for å innføre arveavgift. Det ble ytterligere bekreftet i en undersøkelse fra Sentio for Klassekampen før sommerferien. Da svarte nemlig bare 16 prosent av de spurte at de ønsker å gjeninnføre arveavgiften. Hele 68,3 prosent vendte tommelen ned.

– Det er ikke den gamle arveavgiften som vi vil gjeninnføre. Den hadde, i tillegg til å være en avgift på vanlige folks arv, et mye lavere bunnfradrag og var langt mindre progressiv og rettferdig, sier han.

– Vi vil ha en avgift som ikke rammer moderat arv. Det vi er opptatt av er å skattlegge virkelig stor arv og forhindre en opphoping av stadig større formuer på få hender, påpeker Lysbakken.

Han synes Sentio-undersøkelsen endrer hele debatten om skatt på arv. Fra å bli framstilt som en upopulær skatt blant nordmenn tidligere i sommer, til å få en bred folkelig støtte nå.

– I Klassekampen ble arveavgiften fremstilt som en skatt flertallet ikke ville ha tilbake, men undersøkelsen baserte seg på den gamle modellen. Vi vil rett og slett ha en ny modell med formål om å redusere forskjellene. Da må de rikeste bidra med mer til velferden, poengterer SV-lederen.

Ti på topp: Dette er de viktigste sakene for LO-medlemmene

Slik svarer Ap på kritikken

Ap endrer ikke sitt syn på arveavgiften med SVs nye forslag. Partiet hadde en dårlig erfaring med den forrige avgiften som ble avviklet i 2014.

– De rikeste organiserte og planla seg bort fra arveavgiften. Vi mener derfor det er viktigere å øke og forbedre formuesskatten, som løpende beskatter de største formuene, sier Aps Eigil Knutsen til FriFagbevegelse.

– Skattesystemet har blitt mindre omfordelende under Høyre-regjeringen, og i vårt skatteopplegg vil vanlige folk komme bedre ut, mens de med store formuer må betale mer, hevder han.

Ifølge Knutsen har Ap vektlagt to prinsipper i sitt skatteopplegg: Fordeling og forutsigbarhet.

– Dette med forutsigbarhet er spesielt viktig etter den tunge tiden vi har vært gjennom. Arveavgiften traff i liten grad de med de største formuene, og har derfor ikke vært en del av vårt skatteløfte, påpeker han.

Økte forskjeller: Vi har fått en ulikhetskrise etter åtte år med Erna, mener SV. Slik svarer regjeringen