JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Luftfartsdebatt i Arendal:

Har vi «cowboy-tilstander» i norsk luftfart? Slik gikk debatten om luftfartens framtid i Arendal

Statssekretær i samferdselsdepartementet, Anders Tyvand (KrF) fikk det ikke enkelt da luftfartens framtid ble diskutert under Arendalsuka.
Statssekretær Anders Tyvand (i midten) fikk kjørt seg mot leder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen )(t.v.) og Ap-politiker Sverre Myrli.

Statssekretær Anders Tyvand (i midten) fikk kjørt seg mot leder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen )(t.v.) og Ap-politiker Sverre Myrli.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

ARENDAL: – Luftfart er transportpolitikk, men også næringspolitikk og distriktspolitikk. Norge fungerer ikke uten luftfarten. Da kan vi ikke ha en regjering som synes det er greit at vi har cowboy-tilstander i lufta. Vi må ha en lønn å leve av, en bærekraftig luftfart, med norske lønns- og arbeidsforhold. Og tilsyn som slår ned på åpenbare brudd på regelverket.

Sverre Myrli, som av flere nevnes som en kandidat til å bli samferdselsminister i en eventuell ny rødgrønn regjering, vet hva som vil være en ny regjerings hovedoppgave etter valget:

– En storrengjøring i arbeidslivet. Ut med de useriøse selskapene. Vi mangler en overordnet strategi i dag. Når du sitter på bakrommet og innfører en flypassasjeravgift over natta for å berge et budsjett, virker det ikke akkurat som langsiktig strategi, sier Sverre Myrli.

Forbundsleder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen, kaller regjeringens endring av politikk «shady» (på norsk: lyssky), da endringen legger til rette for en helt ny praksis på området som kan tilrettelegge for sosial dumping.

– Hvis du kan sette opp en «shady business» via Litauen, hvor virksomheten egentlig er etablert i Norge; da skal norske lønns- og arbeidsforhold gjelde. Men de forutsetter at dette er virksomhet i Norge, sier Yngve Carlsen til FriFagbevegelse.

Regjeringen forsvarer seg og mener at det er fri konkurranse i luftfarten, og uten allmenngjort lønn er det umulig å nekte dette.

– Det er mulig å ta tak i dette uten, men det er også mulig å gjøre det med allmenngjort lønn, mener Carlsen.

Fikk du med deg denne? Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

EØS-avtalen

– Det høres ut på regjeringen som det ikke er mulig å få gjort noen ting. Men det er mulig å håndheve de reglene som finnes og rydde opp der du kan rydde opp. Det er virkemidler i dag. Men da må det være en vilje til å bruke de, mener Sverre Myrli.

– De skylder på EØS-avtalen i stedet for å gjøre jobben og gå inn å se på hva handlingsrommet gir for muligheter. Dette er en omlegging av praksis. Vi har gjort det på riktig måte i 25 år uten at det er reagert på det fra EU-hold, sier LO-sekretær Are Tomasgard.

Statssekretær Anders Tyvand (KrF) møtte med andre ord kritikk fra alle kanter da han stilte til debatt om luftfart under Arendalsuka.

Både fra opposisjonspolitiker Sverre Myrli, LO-forbundet Norsk Flygerforbund og flyselskapene.

Ny praksis?

Han møtte kritikk både for manglende støtte under koronapandemien og for å ha innført en helt ny praksis ved å sluppet et litauisk selskap inn på landets kortbanenett – betalt av staten.

Tyvand benektet på det sterkeste at det er innført en ny praksis ved å tillate at et dansk flyselskap kan bruke sitt datterselskap til å fly innenlands på såkalte fotruter – fra Florø til Oslo.

– To selskap har innlevert et felles tilbud. Danske DAT og et datterselskap. Et felles tilbud hvor begge forplikter seg til den kontrakten vi har skrevet under på. Vi har ingen mulighet til å nekte dette. Vi kan mislike det, men de er kvalifisert og har rett til å levere inn anbudet, mener Anders Tyvand.

Widerøe-topp Stein Nilsen ser det annerledes.

– Vi har forhold til oss til konkurranse på kortbanenettet lenge – også i dette anbudet. Jeg er helt uenig i at dette ikke er en ny praksis. Samme operatør skal fly – det skjer ikke her. Dette er endret i denne anbudsrunden. Det er en utvikling vi ikke liker. Det åpner opp for veldig krevende organisasjonsmodeller. Hvis det ikke settes slike krav, kan det tvinge norske operatører til å utstasjonere seg i lavkostland. Det ønsker ikke vi. Vi ønsker å drive et norsk selskap. Regjeringen er altfor lite flinke til å utnytte handlingsrommet EØS-avtalen, svarer Stein Nilsen.

– Praksis i Norge har vært at operatøren som vinner anbudet skal fly. Ingen fra ESA har angrepet denne praksisen før, påpeker han.

Tyvand påpeker at åtte jurister i departementet har vurdert dette.

– Vi kan ikke si nei til dette, påpekte han.

– Jus er ikke matematikk. LO-advokatene har kommet fram til noe annet. Det som imidlertid bekymrer oss aller mest, er at myndighetene her åpner opp for skallselskap som kan fly med billigere produksjonsarbeidere, sier svarer Yngve Carlsen.

Krever kompensasjonsordning: Det haster med å redde Widerøe, SAS og Norwegian, sier Myrli (Ap): – Alternativet er useriøse lavprisselskap

Like konkurransemuligheter

Widerøe har hatt en veldig god dialog med sine ansatte under pandemien.

– Tillitsvalgte og ansatte har gjort ting vi ikke har kunnet be om. Frivillig har de permittert seg kollektivt. Alle gikk ned til halv stilling og sto der. Vi måtte endre flyprogrammet kraftig. Men de ansatte gjorde det mye enklere enn det kunne blitt, sier Nilsen.

Han er klar på at det i Norge må være like konkurransemuligheter.

– Det er ikke mulig å kombinere på like vilkår med østeuropeiske selskap hvor piloter er selvstendig næringsdrivende, som slipper norske offentlige avgifter og slippe rå betale sykepenger.

Yngve Carlsen, selv permittert fra SAS i et år, mener myndighetene har gått inn i pandemien fullstendig uten noen strategi for hva regjeringen vil med norsk luftfart.

– Konkurranse må vi håndtere. Men den må være rettferdig. Når aktører får konkurrere på parameter som det er umulig for norske selskap å tilpasse seg og det i tillegg er et helt fraværende tilsyn, er det ikke enkelt, mener Carlsen.

Annonse

Flere saker

Annonse