JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
BOLIGBLOKKA: Når plassen er liten, må balkongene i flyktningleiren i Lavrion brukes til klesvask.

BOLIGBLOKKA: Når plassen er liten, må balkongene i flyktningleiren i Lavrion brukes til klesvask.

Jan-Erik Østlie

Hellas 10 år etter finanskrisen: Det er håpløst, og vi gir oss ikke!

Fra fattigdom via flyktningkrise til frivillighet og framtidshåp – dette er virkelighetens Hellas 10 år etter finanskrisa.
2018092812401320180928123827

jan.erik@lomedia.no

– Hello mister, hello, roper ungene i kor. De vinker med begge hender. Smiler. Store, åpne øyne lyser mot oss. Verden blir med ett helt ny, det kommer fremmede. Gjester. Vi er i Lavrion flyktningleir.

Hellas er ikke bare nedsyltet i gjeld, rammet av stor arbeidsledighet med voksende fattigdom – grekerne har sammen med Italia siden 2015 tatt imot flere flyktninger enn noen andre land i Europa.

Melk og barnebleier

60 kilometer sørøst for Athen – på sørspissen av Attika – ligger Lavrion. I antikken fant de sølvmalm her, byen var et gruvesamfunn. Det var slavedrift for ikke-grekere. Nå bor det om lag titusen grekere i Lavrion, men det står ikke et ord i Wikipedia om at det ble etablert et flyktningesenter her i 1981. Eller at det er mulig å komme inn på gårdsplassen og finne glade, lekende kurdiske barn som hjelper følget vårt med å laste varer som melk og barnebleier ut av bilen.

LAVRION: En formiddag i et flyktningebarns liv.

LAVRION: En formiddag i et flyktningebarns liv.

Jan-Erik Østlie

Lena Kougea, som jobber på Social Policlinic and Pharmacy of Athens har ikke bare kjørt oss på den turistkort-vakre veien fra Athen – hun har også handlet på veien. Blant annet med penger som er gitt av den norske støtteaksjonen Solidaritet med Hellas.

På hver side av gårdsplassen står det to slitne blokker med balkonger hvor klesvasken henger til tørk. På venstre side er de største rommene som er forbeholdt storfamiliene på sju-åtte, til høyre er rommene på 12-15 kvadratmeter. Her bor småfamilier på 4-5. Å si de som bor her stråler som sola, vil være en overdrivelse. Men de klager ikke.

MELK OG BARNEBLEIER: Lena Kougea har vært i butikken og handlet mat til flyktningene med penger fra blant annet norske solidaritetsbevegelser.

MELK OG BARNEBLEIER: Lena Kougea har vært i butikken og handlet mat til flyktningene med penger fra blant annet norske solidaritetsbevegelser.

Jan-Erik Østlie

Få flyktninger får jobb

I 1950 bodde det flyktninger fra Sovjetunionen, Albania, Jugoslavia, Romania, Bulgaria og andre østeuropeiske land her. I 1989 kom tyrkiske kurdere og venstreradikale tyrkere. Om lag 700 politiske flyktninger fikk de plass til, det samme som det var i 2015-2016 da flyktningetilstrømmingen til Hellas var på topp. Nå bor det om lag 300 her. Fra hele Kurdistan – altså også syriske, iranske og irakiske kurdere. 58 familier totalt, hvorav 52 er barn fra 6 måneder til 17 år. Om lag 10-15 går på ordinær gresk skole. Tre kvinner er for tida gravide og skal snart føde, får vi vite. Arbeidsledigheten er generelt stor i Lavrion, så veldig få av flyktningene har jobb. Men de blir tilbudt undervisning av litt ulikt slag om de ønsker det.

– Jeg har vært arbeidsledig i ni år nå, men min kone har jobb, sier Stefanoz Beddur som har vært i flyktningeleiren siden 1989.

Vi sitter rundt et bord og drikker te. Våre verter sløser ikke med smilene. Veggene er dekket med store bilder av kurdiske dissidenter som framstår som forbilder for beboerne. Fotografering av dem er ikke ønskelig, forteller Beddur.

Har vi allerede glemt krisen i Hellas? Gresk fagbevegelse forteller om store utfordringer for arbeidsfolk

Uten frokost

Den klassiske situasjonen i leiren er at familiefaren er i Tyskland, mens resten av familien er her og venter. Håpet er at familien skal følge etter. Tyskland er drømmenes paradis. En av damene vi møter har sønnen sin i Tyskland, der han har asyl. Akkurat nå er han arbeidsløs. Da blir det vanskelig med familiegjenforening.

– Her hos oss kan flyktningene være så lenge de vil. Også uten papirer. Grekerne har – og har alltid hatt – et varmt hjerte for kurderne. Det trenger vi, for ingen her kan reise trygt tilbake til Kurdistan, sier Beddur.

Han forteller at Røde Kors var her, men nå har trukket seg ut. Det skaper et tomrom fordi ingen andre har erstattet dem. Han mener regjeringen ikke gjør noe med problemet. Likevel har Beddur tillit til at det største regjeringspartiet, Syriza, vil ordne opp.

– Nå er vi avhengige av andre organisasjoner for å få mat. Vi spiser hver dag, men må ofte stå over frokosten. Det blir mye makaroni og linser, sier Stefanoz Beddur.

Paraskevas Pothitos hos grasrotbevegelsen «Solidarity For All» har denne leiren som ansvarsområde. Han forteller at de har hatt møter med regjeringen om finansiering. Og regjeringen har sagt den vil dekke maten. Så det er kanskje håp i hengende snøre for Beddur og hans venner i Lavrion.

SEIN FROKOST: Det er ikke hver dag de kan spise frokost i Lavrion flyktningeleir. Her har en av barna fått seg en matbit og virker fornøyd med det.

SEIN FROKOST: Det er ikke hver dag de kan spise frokost i Lavrion flyktningeleir. Her har en av barna fått seg en matbit og virker fornøyd med det.

Jan-Erik Østlie

Syriza

Syriza ble grunnlagt som en valgallianse mellom diverse politiske venstrepartier foran det greske parlamentsvalget i 2004, og fikk 3,3 prosent av stemmene og seks representanter i parlamentet. Så vokste Syriza gradvis. Ved parlamentsvalget i mai 2012, da valgalliansen ble etablert som politisk parti, gikk det fra 4,6 prosent i 2009 til 16,8 og ble nest største parti i Hellas, bak det konservative Nytt Demokrati. I juni samme år, ved et nytt valg, var de oppe i 26,9 prosent. Framgangen skyldtes både kollapsen til det sosialdemokratiske partiet Pasok og det politiske kaoset som fulgte av den greske gjeldskrisa. Syriza ledet an i kampen mot den innstrammingspolitikken som EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken (til sammen kalt troikaen) påla Hellas. Partiet kjempet for gjeldsslette. Og mente Hellas ble satt under administrasjon av troikaen da landet ble tvunget til å kutte i de fleste av dets velferdsordninger. Med voksende arbeidsledighet, fattigdom og fortvilelse som resultat.

GRAFITTI: En ting er i hvert fall Athenerne gode på: å dekorere husveggene sine. Det gir håp det også.

GRAFITTI: En ting er i hvert fall Athenerne gode på: å dekorere husveggene sine. Det gir håp det også.

Jan-Erik Østlie

I januar 2015 vant Syriza parlamentsvalget med 36,6 prosent. Syriza med Alexis Tsipras som statsminister dannet regjering sammen med ANEL (Uavhengige grekere). Det bet lite på troikaen som kom med et nytt innstramningsforslag i juni. Forslaget la Tsipras ut til folkeavstemning i juli. 61,5 prosent stemte oxi – nei. I august ble den nye låneavtalen med troikaen vedtatt. Mer enn 40 Syriza-representanter stemte nei, finansminister Yanis Varoufakis trakk seg fra regjeringen, og Tsipras utlyste nyvalg.

I september vant de likevel valget med 35,5 prosent av stemmene. Og dannet igjen regjering med ANEL.

Det er denne regjeringen Hellas fortsatt har. Meningsmålingene gir ikke partiet mer enn om lag 15 prosent av stemmene. Nytt Demokrati er 10 prosentpoeng større.

Ellen Engelstad, som har skrevet bok om Syriza, mener at partiet tilsynelatende har måttet akseptere at kreditor har all makt og at Hellas ikke kan gjøre annet enn å ta diktat. «Dermed kan man si de har rett, de som hevder at Syriza har sviktet den radikale venstresida. Men det er også flere som hevder at Syriza fortsatt representerer et radikalt alternativ, og enkelte snur kritikken om at partiet er blitt for sosialdemokratisk til dets fordel», skriver Engelstad.

GIR SEG IKKE: På vei mot en ny dag i Athen sentrum.

GIR SEG IKKE: På vei mot en ny dag i Athen sentrum.

Jan-Erik Østlie

Solidarity For All

I Odoz Academia nr 74 i hjerte av Athen møter vi Melina Zikou som er sekretær i «Solidarity For All» – en grasrotbevegelse driftet av folk sjøl. De ble etablert i 2012 av Syriza, som et svar på troikaens innstrammingspolitikk, men er nå uavhengig av partier og staten. Bevegelsen er basert på frivillighet. Hjelp til utdanning, helse, boliger og mat er sentrale satsingsområder. Om lag 30 parlamentsmedlemmer fra Syriza gir 30 prosent av lønna si til denne bevegelsen, men de får også finansiell støtte fra andre kilder – blant annet fra norske fagforeninger via Solidaritet med Hellas.

På kontorveggene henger det politiske plakater, blant annet en der ei dame med slegge i hånda slår i sund et hakekors. På en annen står det mazi med greske, røde bokstaver. Mazi betyr sammen.

Zikou forteller om distribusjon av mat til trengende, om at noe har blitt bedre, men svært lite er løst. Situasjonen er fortsatt vanskelig. Videre sier hun at de fleste som jobber i bevegelsen er medlemmer av Syriza, men det er slett ingen forutsetning. Selv er hun ikke medlem, hun vil være fri.

SAMMEN: Melina Zikou i "Solidarity For All" har et sterkt engasjement for den greske situasjonen. Særlig er hun aktiv på undervisningsfronten.

SAMMEN: Melina Zikou i "Solidarity For All" har et sterkt engasjement for den greske situasjonen. Særlig er hun aktiv på undervisningsfronten.

Jan-Erik Østlie

Slitne frivillige

Zikou er mest opptatt av den private undervisningen de holder på med. Hellas har lang tradisjon for offentlige skoler, private skoler og privatundervisning – der mange er engasjerte i det siste. Skolene er ifølge henne ikke så gode til å lære barna språk. Og grekere flest trenger å kunne mer enn sitt morsmål. Sånn at de kan snakke med andre. Zikou forteller at grekere over 40 år ikke er særlig gode til å snakke engelsk. Dette gjelder også statsministeren. Noen får engelsk inn via internett og TV, men de lærer ikke grammatikk og språkets struktur, mener hun.

– Vi er ikke nødvendigvis en konkurrent til skolene, men prøver å stimulere ungdommene til å tro mer på seg sjøl. Vi lærer dem også noe om politikk og demokrati, et tema som ikke er så framtredende på greske skoler, sier Zikou.

Er det vanskelig å finne frivillige?

– Ja, det begynner å bli det, fordi folk nå er slitne. Ungdommen vil ikke være med, de frivillige er gjerne middelaldrende og pensjonister.

Greske sykepleiere til streik mot kutt i helsevesenet

OMSORG: For disse kurdiske barna fra Lavrion flyktningeleir går livet videre sjøl om de neppe veit hvilket land de skal bo i når de blir store.

OMSORG: For disse kurdiske barna fra Lavrion flyktningeleir går livet videre sjøl om de neppe veit hvilket land de skal bo i når de blir store.

Jan-Erik Østlie

Penger istedenfor blomster

Et steinkast fra Omoniaplassen i Athen finner vi fem år gamle Social Policlinic and Pharmacy of Athens, på gresk Kifa – en av om lag 50 solidaritetsklinikker som er spredt over hele landet. De to første klinikkene ble etablert på Kreta og i Thessaloniki, landets nest største by. Vi møter Kostas Kokossis, en tidligere ansatt i Utenriksdepartementet. Nå er han pensjonist og frivillig hos Kifa, en klinikk som også Syriza tok initiativet til den gang partiet var i opposisjon. Kokossis er ikke medlem av Syriza.

Før Syriza kom i regjering var 2,5 av til sammen 11 millioner grekere ute av det offentlige helsesystemet på grunn av tapt helseforsikring, en forsikring som i Hellas er knyttet til arbeidsforholdet. Ingen jobb, ingen forsikring. En million var arbeidsledige og hadde ikke råd til medisiner. Kifa får sine midler fra ulike finansieringskilder. Kokossis forteller at om noen av klinikkens slektninger dør, ber de om penger til klinikken istedenfor blomster til begravelsen. De får også medisiner fra grekere som ikke trenger dem mer.

«Vi er blitt et land av kalde egoister»

MEDISINSJEKK: Ariana Karkoula sjekker at de medisinene Metropolitanklinikken får inn kan brukes. Her overlates ingenting til tilfeldighetene. Kontrollen er streng.

MEDISINSJEKK: Ariana Karkoula sjekker at de medisinene Metropolitanklinikken får inn kan brukes. Her overlates ingenting til tilfeldighetene. Kontrollen er streng.

Jan-Erik Østlie

I 2016 garanterte regjeringen at både grekere og utlendinger som hadde jobbet i landet igjen fikk rett på helsehjelp. Også de uten forsikring. Dette lettet en del på trykket. Men utfordringene ble ikke borte av den grunn.

– Det kommer fortsatt mange hit som ikke klarer å betale den egenandelen som de må for å få sine medisiner. Her får de dem gratis, sier Kokossis.

I 2015 flommet imidlertid en ny bølge av flyktninger innover landet. Det anslås om lag 900 000 bare dette året. Fra Syria, Afghanistan og Iran. Også disse trengte medisiner. Mange av de greske solidaritetsklinikkene sendte – og sender – store kvanta medisiner til flyktningeleirene over hele Attika. Den greske solidariteten tar ikke hensyn til hvilket land det står på passet dit. Eller om du har noe pass.

FRIVILLIG: Kostas Kokossis tegner og forklarer. mens solidariteten med de mest sårbare ligger i bunn av alt han gjør.

FRIVILLIG: Kostas Kokossis tegner og forklarer. mens solidariteten med de mest sårbare ligger i bunn av alt han gjør.

Jan-Erik Østlie

Korrupsjon

I rommet vi sitter og snakker med Kokossis står det to tannlegestoler som blir flittig brukt. Den ene er en gave fra Østerrike, den andre fra en gresk tannlege. 4-5 tannleger råder klinikken over. Alle jobber på frivillig basis. Nå er 70 prosent av pasientene ved klinikken utlendinger, resten grekere. Og alle får hjelp.

– Kommer du hit uten papirer, blir du behandlet på samme måte som alle andre, sier Kokossis.

Men han er ikke bare opptatt av medisiner og helsehjelp til de mange trengende, han er også frustrert over den utbredte korrupsjonen som rir gresk helsevesen. For øyeblikket etterforskes blant annet den tidligere statsminister Samaras fra Nytt Demokrati for korrupsjon.

Vi prøver å pense ham inn på et annet spor:

Vil det greske samfunnet trenge solidaritetsklinikkene om fire-fem år?

– Det avhenger av hvilken politikk som blir ført, og på størrelsen til de offentlige helse- og sosialbudsjettene. Hvor mange flyktninger som kommer til landet i framtida spiller også en stor rolle i dette bilde.

Så det er ikke helsvart?

– Jeg har håp for framtida. Mister du håpet, mister du alt!

HVERDAGEN: Athenerne har ikke sluttet å gå ut sjøl om situasjonen i landet er vanskelig. Det er ikke 
bestandig like lett å få øye på den økonomiske og 
sosiale krisa om du bare befinner deg på overflaten og rusler rundt i 
hovedstaden.

HVERDAGEN: Athenerne har ikke sluttet å gå ut sjøl om situasjonen i landet er vanskelig. Det er ikke bestandig like lett å få øye på den økonomiske og sosiale krisa om du bare befinner deg på overflaten og rusler rundt i hovedstaden.

Jan-Erik Østlie

Ingen stoler på fagbevegelsen

Mediesituasjonen i Hellas er ikke helt hva den burde være sett med demokratiske ytringsfrihetsbriller. I 2013 la den daværende regjeringen ned den statlige radio- og fjernsynskanalen ERT over natta – til sterke protester fra både 2 600 ansatte og samfunnet for øvrig. Med Syriza i regjering ble ERT åpnet igjen, men med langt færre ansatte. Mediebilde er lite politisk variert, og de fleste mediene støtter kutt-politikken.

Vi møter journalisten Pavlos Papathanasiou som har vært arbeidsløs i fem år.

– Jeg er for politisk radikal til å få jobb som journalist nå og hadde aldri trodd jeg skulle komme i denne situasjonen, sier han.

Papathanasiou forteller at det sosialdemokratiske partiet PASOK, som i dag bare er en skygge av hva det en gang var, ikke lenger samarbeider med fagbevegelsen. Nærmere 90 prosent av fagbevegelsens medlemmer stemmer på det ortodokse Kommunistpartiet eller på Syriza. Men noen stor optimist er journalisten ikke.

– Ingen stoler på fagbevegelsen lenger, den er skandaløst korrupt. Og Syriza har totalt endret politikk etter at de kom i regjering. Partiet har ikke holdt noe av hva det lovte.

Kan Syriza samarbeide med Kommunistpartiet?

– Det skjer aldri. I Hellas har kommunistene alltid villet stå aleine, sier Pavlos Papanthanasiou.

VAKTSKIFTE: I denne bygningen sitter regjeringen, en regjering det er sterke meninger om blant mange grekere. Det fins flere og flere som gjerne ser et politisk maktskifte.

VAKTSKIFTE: I denne bygningen sitter regjeringen, en regjering det er sterke meninger om blant mange grekere. Det fins flere og flere som gjerne ser et politisk maktskifte.

Jan-Erik Østlie

Trusler om utkastelse

Korydallos er en av de fattigste bydelene i Athen. Her ligger Solidarity Clinic of Pireus i en beskjeden bygård. I andre etasje møter koordinator Elena Mavromati oss med illrødt, utslått hår, rødlakkerte negler og i lyseblå kjole. Klokka er 18.02 og klinikken har nettopp åpnet for kvelden. Folk har allerede kommet for å hente sin medisin. Her fins mange med sammensatte problemer. Problemer har også klinikken.

– Myndighetene som eier bygningen vil ikke ha oss her lenger. De mener de har andre løsninger, men vil ikke fortelle oss når vi må ut, sier Mavromati.

Innenfor en skranke står det en datamaskin og en rad med gule ringpermer. I bakgrunnen skimtes et sett med nakne vinduer uten gardiner. Her sitter Eva Patrikiou og forsøker å vifte bort varmen. Bak henne igjen ligger apoteket fullt av medisiner.

– Vi har ikke gitt opp – sjølsagt ikke! Folk trenger vårt tilbud for å kunne leve et stabilt liv. Det er bare turistnæringa som fungerer i Hellas nå. Derfor er vi forbannet på regjeringen. Vi trenger penger. Mangelen på sykehus er det store problemet. Og at det offentlige helsebudsjettet går ned, sier Elena Mavromati. Og fyrer opp nok en sigarett.

DATASJEKK: Elena Mavromati (t.v) og Eva Patrikiou passer på at alt går skikkelig for seg på "Solidarity Clinic of Pireus".

DATASJEKK: Elena Mavromati (t.v) og Eva Patrikiou passer på at alt går skikkelig for seg på "Solidarity Clinic of Pireus".

Jan-Erik Østlie

De mest sårbare

Like ved Hellenico, den gamle flyplassen i Athen, ligger Metropolitan Community Clinic i lokalene til en tidligere amerikansk flybase. Dette er den største solidaritetsklinikken i Hellas og ble etablert i 2011. Klinikken tar imot om lag 1 000 pasienter i måneden og har åpent seks dager i uka. Farmasøyt Polixeni Papalexi møter oss ved inngangen. Klinikken er bygd etter samme prinsipper som alle de andre. Kollektiv styring og flat organisasjonsstruktur, alle jobber frivillig uten å få betalt og alle har et demokratisk sinnelag. Papalexi forteller at de som kommer til klinikken har lav pensjon og dårlig lønn.

– Dette er de mest sårbare som svært ofte verken har jobb eller hjem. De kan ikke fø sin egen familie, sier hun. Og legger til at alle må kunne bevise hvilken situasjon de er i.

På kontoret har hun to sykesenger og ei airconditionvifte som fungerer dårlig. I ei hylle står en minibyste av Hippokrates, legekunstens far, og titter ned på oss.

En annen viktig jobb de gjør er å ta imot skoleklasser. Elevene får lære om solidaritet i praksis, men det snakkes aldri politikk.

– Vi skal hjelpe mennesker som har det vanskelig, det er derfor vi er her, sier Papalexi.

{"416839":{"type":"m","url":"/image-3.416839.51e8281891","cap":"SAMMEN: Melina Zikou i ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416841":{"type":"s","url":"/image-3.416841.589e57ea9a","cap":"GIR SEG IKKE: På vei mot en ny dag i Athen sentrum.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416842":{"type":"s","url":"/image-3.416842.63e4f455df","cap":"FRIVILLIG: Kostas Kokossis tegner og forklarer. mens solidariteten med de mest sårbare ligger i bunn av alt han gjør.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416844":{"type":"s","url":"/image-3.416844.756f7613d3","cap":"GRAFITTI: En ting er i hvert fall Athenerne gode på: å dekorere husveggene sine. Det gir håp det også.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416847":{"type":"m","url":"/image-3.416847.4f58bc66bc","cap":"HVERDAGEN: \nAthenerne har ikke sluttet å gå ut sjøl om situasjonen i landet er vanskelig. Det er ikke \nbestandig like lett å få øye på den økonomiske og \nsosiale krisa om du bare befinner deg på overflaten og rusler rundt i \nhovedstaden.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416849":{"type":"m","url":"/image-3.416849.52443eeb00","cap":"VAKTSKIFTE: I denne bygningen sitter regjeringen, en regjering det er sterke meninger om blant mange grekere. Det fins flere og flere som gjerne ser et politisk maktskifte.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416863":{"type":"m","url":"/image-3.416863.82cf504f0f","cap":"SEIN FROKOST: Det er ikke hver dag de kan spise frokost i Lavrion flyktningeleir. Her har en av barna fått seg en matbit og virker fornøyd med det.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416868":{"type":"m","url":"/image-3.416868.77328e6654","cap":"OMSORG: For disse kurdiske barna fra Lavrion flyktningeleir går livet videre sjøl om de neppe veit hvilket land de skal bo i når de blir store. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416871":{"type":"m","url":"/image-3.416871.8e533bbb41","cap":"LAVRION: En formiddag i et flyktningebarns liv.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416874":{"type":"m","url":"/image-3.416874.7076b4b87e","cap":"DATASJEKK: Elena Mavromati (t.v) og Eva Patrikiou passer på at alt går skikkelig for seg på ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416875":{"type":"s","url":"/image-3.416875.cda63c970f","cap":"MEDISINSJEKK: Ariana Karkoula sjekker at de medisinene Metropolitanklinikken får inn kan brukes. Her overlates ingenting til tilfeldighetene. Kontrollen er streng.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418030":{"type":"s","url":"/image-3.418030.0ac9c27d89","cap":"MELK OG BARNEBLEIER: Lena Kougea har vært i butikken og handlet mat til flyktningene med penger fra blant annet norske solidaritetsbevegelser.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418041":{"type":"m","url":"/image-3.418041.3636d197bc","cap":"HVERDAGEN: Athenerne har ikke sluttet å gå ut sjøl om situasjonen i landet er vanskelig. Det er ikke \nbestandig like lett å få øye på den økonomiske og \nsosiale krisa om du bare befinner deg på overflaten og rusler rundt i \nhovedstaden.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418042":{"type":"m","url":"/image-3.418042.97ebe93cf5","cap":"DATASJEKK: Elena Mavromati (t.v) og Eva Patrikiou passer på at alt går skikkelig for seg på ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f4","title":"Gresk arbeidsmarked","closed":false,"place":"Uten frokost"},{"type":"f4","title":"Solidaritet med Hellas","closed":false,"place":"Slitne frivillige"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Gresk arbeidsmarked

Myndighetene anslår arbeidsledigheten til 23-24%.

Ungdomsarbeidsledigheten er offisielt på 46%.

73,8% av de arbeidsløse har vært uten jobb i 12 måneder og får ikke ledighetstrygd.

Det er 350 000 husholdninger hvor ikke ett eneste medlem har arbeidsinntekt.

I 2009 var 79% av alle nyansettelser i fulle stillinger, i 2016 var andelen 45%.

Solidaritet med Hellas

I Norge fins det en pengeinnsamlingsaksjon som støtter fire av de greske klinikkene. Paraplyorganisasjonen Solidaritet med Hellas, hvor blant annet LO i Oslo, Norges Sosiale Forum og Attac Norge er med, sørger for at pengene går dit de skal. Også enkeltpersoner bidrar med støtte. Så langt har de fått inn over 200 000 kroner.

{"416839":{"type":"m","url":"/image-3.416839.51e8281891","cap":"SAMMEN: Melina Zikou i ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416841":{"type":"s","url":"/image-3.416841.589e57ea9a","cap":"GIR SEG IKKE: På vei mot en ny dag i Athen sentrum.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416842":{"type":"s","url":"/image-3.416842.63e4f455df","cap":"FRIVILLIG: Kostas Kokossis tegner og forklarer. mens solidariteten med de mest sårbare ligger i bunn av alt han gjør.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416844":{"type":"s","url":"/image-3.416844.756f7613d3","cap":"GRAFITTI: En ting er i hvert fall Athenerne gode på: å dekorere husveggene sine. Det gir håp det også.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416847":{"type":"m","url":"/image-3.416847.4f58bc66bc","cap":"HVERDAGEN: \nAthenerne har ikke sluttet å gå ut sjøl om situasjonen i landet er vanskelig. Det er ikke \nbestandig like lett å få øye på den økonomiske og \nsosiale krisa om du bare befinner deg på overflaten og rusler rundt i \nhovedstaden.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416849":{"type":"m","url":"/image-3.416849.52443eeb00","cap":"VAKTSKIFTE: I denne bygningen sitter regjeringen, en regjering det er sterke meninger om blant mange grekere. Det fins flere og flere som gjerne ser et politisk maktskifte.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416863":{"type":"m","url":"/image-3.416863.82cf504f0f","cap":"SEIN FROKOST: Det er ikke hver dag de kan spise frokost i Lavrion flyktningeleir. Her har en av barna fått seg en matbit og virker fornøyd med det.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416868":{"type":"m","url":"/image-3.416868.77328e6654","cap":"OMSORG: For disse kurdiske barna fra Lavrion flyktningeleir går livet videre sjøl om de neppe veit hvilket land de skal bo i når de blir store. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416871":{"type":"m","url":"/image-3.416871.8e533bbb41","cap":"LAVRION: En formiddag i et flyktningebarns liv.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416874":{"type":"m","url":"/image-3.416874.7076b4b87e","cap":"DATASJEKK: Elena Mavromati (t.v) og Eva Patrikiou passer på at alt går skikkelig for seg på ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416875":{"type":"s","url":"/image-3.416875.cda63c970f","cap":"MEDISINSJEKK: Ariana Karkoula sjekker at de medisinene Metropolitanklinikken får inn kan brukes. Her overlates ingenting til tilfeldighetene. Kontrollen er streng.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418030":{"type":"s","url":"/image-3.418030.0ac9c27d89","cap":"MELK OG BARNEBLEIER: Lena Kougea har vært i butikken og handlet mat til flyktningene med penger fra blant annet norske solidaritetsbevegelser.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418041":{"type":"m","url":"/image-3.418041.3636d197bc","cap":"HVERDAGEN: Athenerne har ikke sluttet å gå ut sjøl om situasjonen i landet er vanskelig. Det er ikke \nbestandig like lett å få øye på den økonomiske og \nsosiale krisa om du bare befinner deg på overflaten og rusler rundt i \nhovedstaden.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418042":{"type":"m","url":"/image-3.418042.97ebe93cf5","cap":"DATASJEKK: Elena Mavromati (t.v) og Eva Patrikiou passer på at alt går skikkelig for seg på ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f4","title":"Gresk arbeidsmarked","closed":false,"place":"Uten frokost"},{"type":"f4","title":"Solidaritet med Hellas","closed":false,"place":"Slitne frivillige"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}