FRODE RØNNING

frode@lomedia.no

Det var en av de verste brannene i Norge i moderne tid. For ti år siden brant sju polske bygningsarbeidere inne i et trehus i Drammen. De bodde trangt, det manglet røykvarslere, utstyr for brannslukking og rømningsveier.

Fredag, på dagen ti år etter brannen, la norske fagorganiserte ned en krans på branntomta, rett ved Gulskogen stasjon i Drammen.

– Det var ikke under slike forhold vi ville ønske våre polske arbeidskolleger velkommen til Norge, sa Helge Breistein til en forsamling av tillitsvalgte og fagorganiserte som hadde møtt opp. Breistein er nestleder i foreningen for bygningsarbeidere i Drammen, Asker og Bærum.

• Ingen er stilt til ansvar – ti år etter at sju polske bygningsarbeidere omkom i en brann i Drammen

– Alle må si fra

Breistein sier at fagbevegelsen vil fortsette kampen for verdige boforhold for alle arbeidere i Norge.

– Men vi trenger også hjelp fra andre. De som kjenner til dårlige boforhold må si fra, oppfordret Breistein.

Han mener det fortsatt kommer rapporter om farlige boforhold. Breistein utfordret derfor huseiere og utleiere:

– Ville dere bodd under slike forhold, spurte han, med henvisning til mangelfull brannsikkerhet ved huset som brant.

(Saken fortsetter under bildene.)

Invitasjon til arbeidsinnvandrerne

Breistein hadde også en klar oppfordring til arbeidsinnvandrere som kommer til Norge:

– Organiser dere, oppfordrer han.

Foreningen hans har nå en betydelig andel litauiske medlemmer.

Penger til Arbeidstilsynet

LO-sekretær Trude Tinnlund deltok på minnemarkeringa.

Hun spør om boforholdene for utenlandske arbeidere har blitt noe bedre de siste ti åra, og etterlyser mer penger til Arbeidstilsynet.

– Regjeringens ostehøvelkutt i Arbeidstilsynet svekker deres mulighet til å føre tilsyn. Nå er tilsynets økonomi nede på 2014-nivå, advarer Tinnlund.

Hun peker på flere faktorer hun mener er risikomomenter for arbeidernes sikkerhet framover:

– De useriøse har blitt flinkere til å sette opp en fin fasade. De lavest lønte har ikke opplevd reallønnsøkning siste ti år, sier Tinnlund.

Hun mener mye av løsningen framover vil ligge i å øke organisasjonsgraden i fagbevegelsen.

• Da litauiske Ramunas Gudas (26) ble rammet av en alvorlig arbeidsulykke, ble han ikke en gang avhørt

– Fortsatt farlig å være utenlandsk

Det er mye farligere å være øst-europeisk arbeidstaker i Norge enn å være norsk arbeidstaker. Det kommer fram i tall fra Arbeidstilsynet.

Idar Helle fra De Facto - Kunnskapssenter for fagorganiserte har sett mer på tallene og presenterer om to uker en rapport om utenlandske arbeidstakere, ulykkesrisiko og retten til erstatning for yrkesskade i lys av saken til heismontør Ramunas Gudas.

Gudas er en litauisk heismontør som ble hardt skadd på jobb i Norge, men som ikke har fått yrkesskadeerstatning.

Arbeidstilsynet peker på flere faktorer som gjør det mer risikofylt å være øst-europeer på jobb i Norge:

• mangelfull språkbeherskelse

• svakere sikerhetskultur

• lav alder, begrenset erfaring, og løs tilknytning til arbeidslivet

• mer risikofylte arbeidsoppgaver

Helle vil i tillegg trekke fram ytterligere én faktor:

– Østeuropeere på jobb i Norge er i en svak maktposisjon, både i arbeidslivet og på de enkelte arbeidsplassene. Det gjør dem mer utsatt, sier Helle.