JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret:

Her er datoene for neste års lønnsoppgjør

Startskuddet for neste års lønnsoppgjør går når LO overleverer sine krav til NHO mandag 15. mars.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid overleverer sine krav til lønnsforhandlingene i 2019.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid overleverer sine krav til lønnsforhandlingene i 2019.

Erlend Angelo

aslak@lomedia.no

I 2021 er det et mellomoppgjør. Da skal det forhandles samordnet og kun om lønn. Det betyr at det bare er lønnssatsene som endres, alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

Tradisjonen tro starter et slikt oppgjør med at LO overleverer sine krav til NHO. Det skjer mandag 15. mars. Selve forhandlingene begynner onsdag 24. mars og avsluttes torsdag 25. mars.

Datoene for mekling

Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen. Resultatet i disse forhandlingene er normgivende i de tariffområdene som følger etter. Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt i den norske lønnsdannelsen.

Les også: Dette er lønnsvinnerne de siste fem årene

Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling hos Riksmekleren i tidsrommet fra fredag 9. april til lørdag 10. april.

Når resultatene fra sentrale forhandlingene er klare, går mange bedrifter og arbeidstakere inn i lokale forhandlinger.

Kjempet for lavtlønte

I forrige mellomoppgjør i 2019 unngikk partene, LO og NHO, at det ble stor streik i privat sektor. Oppgjøret gjaldt for 165.000 ansatte i privat sektor og dannet en økonomisk ramme for nesten alle andre ansatte i norsk arbeidsliv.

Les også: Hvordan kan 50 øre ekstra i timen bli til 1,7 prosent?

Dette ble utfallet av meklingen:

• 2,50 kroner mer per time til alle. Det er 4875 kroner mer i året.

• Ytterligere to kroner per time til lavtlønte. Det gir 3.900 kroner ekstra på årsbasis.

• Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 4,50 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt fikk 8775 kroner mer i året.

– Vi har sikret arbeidstakerne økt kjøpekraft og et ekstra lønnstillegg til de lavest lønte. Oppgjøret bidrar til utjevning og har klar likelønnsprofil, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

– Vi har fått et oppgjør som vi opplever som godt, uttalte NHO-leder Ole Erik Almlid.

Ingen streik i mellomoppgjør

Det har aldri vært streik i mellomoppgjøret i privat sektor. I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige.

Enten har de, som i 2019, fått hjelp av Riksmekleren, eller så har de blitt enige i forhandlinger. Som regel holder det med forhandlinger. Bare ett av fire mellomoppgjør har blitt løst ved hjelp av Riksmekleren.

Systemet med hovedoppgjør og mellomoppgjør utviklet seg på 1950-tallet. Det var da som nå full gjennomgang av alle tariffavtaler hvert andre år. I de mellomliggende årene skulle det være indeksregulering, det vil si at lønningene skulle justeres etter prisutviklingen.

Annonse
Annonse