HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

GENEVE: ILO, FNs organisasjon for arbeidslivet, feirer 100-årsjubileum i år. Det ble markert med at 40 statsoverhoder – blant annet vår egen Erna Solberg og den svenske statsministeren Stefan Löfven – gjestet talerstolen i Geneve på åpningsdagen mandag. Det samme gjorde Theresa May og Emanuel Macron.

I år er det blant annet en kamp om å implementere en helt ny kjernekonvensjon om vold og seksuell trakassering i arbeidslivet. Det er bare åtte såkalte kjernekonvensjoner fra før, totalt er det 189 konvensjoner.

p

Verstingliste

Hvert år setter også ILO opp en liste med et visst antall land som har brutt sine løfter om et godt arbeidsliv. Straffen er å havne på en skammens liste.

Både arbeidstakere og arbeidsgivere leverer forslag til land som har brutt konvensjoner. Først havner 40 land på en bruttoliste.

Tirsdag ble den kortere varianten presentert. 24 land må møte for tilsynskomiteen for å forsvare seg. For øvrig finnes det ingen sanksjoner for stater som ikke lever opp til kravene som stilles i de respektive konvensjonene. Men de blir alle invitert for å møte komiteen som er enige om listen for å få sitt pass påskrevet. Dermed får de nettopp følelsen av å være i skammekroken – hvis de møter.

Her er landene på årets verstingliste:

• Tyrkia
• Etiopia
• Irak
• Libya
• Myanmar
• Nicaragua
• Tajikistan
• Uruguay
• Jemen
• Zimbabwe
• Alger
• Hviterussland
• Bolivia
• Kapp Verde
• Egypt
• El Salvador
• Fiji
• Honduras
• India
• Kasakhstan
• Laos
• Filipinene
• Serbia

Felles for alle de 24 landene er at det har brutt én eller flere ILO-konvensjoner.

Etter forsøket på statskupp i Tyrkia har situasjonen for arbeidstagere forverret seg. Ifølge ILO har Tyrkia brutt kjernekonvensjon nummer 87 som omhandler arbeideres rett til å organisere seg.

Det samme har Zimbabwe, Algerie, Egypt, Fiji, Honduras, Kazakhstan og Filipinene.

Saken fortsetter under bildet.

Dag Bjørnar Jonsrud sitter i komiteen som har plassert land på verstingslista.

Helge Rønning Birkelund

Fikk fredsprisen

ILO (International Labour Organization) ble grunnlagt i 1919. Norge var en av stifterne og har siden deltatt aktiv med styrerepresentanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, samt den norske regjeringen.

FN-organisasjonen styres både av myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

ILO er den eneste FN-organisasjonen og den eneste globale aktøren som er en trepartsorganisasjon. Arbeidet ble belønnet med Nobels fredspris i 1969.

Bak etableringen av ILO lå det en forståelse av at varig fred kun kan sikres gjennom sosial rettferdighet.

På årets konferanse skal det høyst vedtas en konvensjon mot kjønnsbasert vold og trakassering i arbeidslivet

– Når ILO nå markerer sitt 100 årsjubileum som FN-organ rettes blikket mer fremover enn bakover. Hovedtemaet er fremtidens arbeidsliv, sier Dag Bjørnar Jonsrud, som representerer hovedorganisasjonen YS i den såkalte Applikasjonskomitéen, som nettopp gjennomgår brudd på ILO-konvensjoner i medlemslandene. Med i komiteen er også Nina Mjøberg fra LO.

– Det er noen gjengangere på denne listen, men alt i alt er nok arbeidstagersiden fornøyd, sier Jonsrud til FriFagbevegelse.

p

100-årsjubileum

I Geneve de to ukene konferansen arrangeres er det totalt 6000 delegater samlet.

I tillegg kommer både presidenter, statsministere og LO-topper. Statsminister Erna Solberg (H) og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) deltok mandag. Hauglie kommer tilbake torsdag når hun skal holde sitt innlegg.

187 land er med i ILO.