EØS:
Her er de nye EØS-millionene til østeuropeisk arbeidsliv
Over 120 millioner kroner er klar til bruk på prosjekter i Øst-Europa for partene i arbeidslivet.
Den polske fagbevegelsen Solidaritet har samarbeidet med LO i Norge om prosjekter finansiert av EØS-midler.
Torgny Hasås
torgny@lomedia.no
Norsk fagbevegelse er klar for en ny runde med samarbeid med østeuropeisk fagbevegelse. En forutsetning for at Norge og de andre Efta-landene, Island og Liechtenstein, får tilgang til EUs indre marked er at de gjennomfører og betaler for prosjekter først og fremst i Øst-Europa.
For årene 2014 til 2021 skal de tre landene betale til sammen 2,8 milliarder euro (28 milliarder norske kroner). Norge betaler rundt 98 prosent av dette.
• Stortingspartier skyter ned en ny EØS-utredning
Anstendig arbeid
Det minste fondet på 12,5 millioner euro er et fond for anstendig arbeid. Dette fondet skal fremme samarbeid i arbeidslivet, gode arbeidsstandarder og likestilling.
Det er bare partene i arbeidslivet – det vil si fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene – som kan søke midler fra dette fondet. Det er aktører i mottakerlandet som må søke fra disse midlene, men de må gjøre det i samarbeid med en norsk partner.
Søknadsfristen er 7. februar 2019.
• Millioner av euro venter på fagbevegelsen
Fem års pause
Forrige prosjektperiode varte fra 2009 til 2014. Først da den forrige prosjektperioden var over, startet forhandlingene mellom EU og Efta om en ny runde med EØS-midler. Avtalen ble underskrevet i mai 2016. Prosjektene starter opp tidligst i løpet av 2019. Da vil det være fem år siden de forrige prosjektene finansiert av EØS-midler, ble avsluttet.
Polen er det største mottakerlandet av EØS. I perioden 2014 til 2021 vil landet motta over 800 millioner euro av EØS-midlene. Polsk fagbevegelse har også vært den viktigste samarbeidspartner for norsk fagbevegelse. LO har samarbeid med prosjekter både med Solidaritet og den gamle fagbevegelsen OPZZ. Fondet for anstendig arbeid har satt av 6,1 millioner euro til samarbeid mellom polsk og norsk arbeidsliv. Beløpene fordeles over de tre siste årene i prosjektperioden fra 2019 til 2021.
I tillegg til LO, har Fagforbundet og Industri Energi vært de viktigste deltakerne i prosjekter finansiert av EØS-midler.
Trøbbel med Ungarn
I forrige runde mottok også Ungarn EØS-midler fra Norge. Også den nye avtalen mellom Efta og EU forutsetter at Ungarn skal få sin del av EØS-midlene. Men på slutten av forrige avtaleperiode stoppet norske myndigheter utbetalingen av midler til Ungarn fordi Ungarn brøt avtalen som var inngått.
8. september 2014 gikk ungarsk politi til aksjon mot kontorene til organisasjonen Økotars i Budapest. Organisasjonen hadde i oppdrag å forvalte EØS-midlene til frivillige organisasjoner i Ungarn på vegne av Island, Liechtenstein og Norge. Politiet aksjonerte også mot privatboligene til noen av de ansatte, og beslagla dokumenter og IT-utstyr.
Politirazzia
– Ungarske myndigheter viser med politirazziaen 8. september at trakasseringen av det sivile samfunn fortsetter og at de ikke har til hensikt å oppfylle avtaler landet har inngått om forvaltningen av EØS-midler, uttalte Vidar Helgesen, som var statsråd for EØS-saker og forholdet til EU.
Den akutte situasjonen løste seg, og resten av EØS-midlene ble betalt ut. Sannsynligvis er denne hendelsen medvirkende til at avtalen med Ungarn fortsatt ikke er klar.
Innovasjon Norge
Aksjonen omhandlet ikke fagbevegelsens prosjekter i fondet for anstendig arbeid. Dette fondet er administrert av Innovasjon Norge.
I dag er Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Malta Polen, Romania, Slovakia og Slovenia mottakerland for programmet for anstendig arbeid. Kypros og Ungarn vil også kunne delta så snart avtalen er signert.
