Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Monica Selvén er utdannet sykepleier, men jobber til vanlig i Nesodden kommunes rehabiliteringsteam.

Etter Koranautbruddet er hun en av dem som har fått nye oppgaver.

Fagbladet treffer henne utenfor en provisorisk prøvetakingsstasjon iført fullt smittevernsutstyr. Stasjonen er et enkelt telt utenfor hjemmesykepleiens base i bygdas sydlige kommunesenter.

p

– Det er tørket støv av en gammel rusten sykepleier, ler Selvén gjennom maska.

Hun har liten tid til å prate med journalister. En ny kollega skal instrueres i korrekt prosedyre for prøvetaking og av- og påkledning av smittevernutstyret.

Det er en jevn pågang av folk som skal testes, selv om Folkehelseinstituttet har bestemt at testingen nå er forbeholdt visse sårbare pasientgrupper, helsepersonell og personell som har samfunnskritiske funksjoner og symptomer på korona.

Alle som kommer for å ta prøve, har vært innom fastlegen og fått rekvisisjon.

– Vi beregner ti minutter på hver. Selv om testen er fort gjort, trenger vi litt tid fordi vi skifter smittevernutstyr mellom hver pasient, forklarer Selvén.

Fått ansvaret

Det er hjemmesykepleien i kommunen som har fått ansvaret for å teste dem som blir henvist fra fastlege.

p

Fagleder og medlem i Fagforbundet, Andrea Risting Johansen, forteller at det foregår både via ambulerende prøvetaking hjemme hos folk og i det oppsatte teltet – for dem som kan komme seg dit.

Fagleder og medlem i Fagforbundet, Andrea Risting Johansen.

Privat selfie

Ansvaret for testingen, og organiseringen av personell som skal hjelpe til med dette, er gitt til en ansatt som er helsesekretær og helsefagarbeider.

– Hun har hovedansvar for organiseringen av testene, kontakt med dem som skal testes og oversikt over smittevernutstyr, sier Johansen.

En til to av hjemmetjenestens andre faste ansatte hjelper daglig til med å ta tester i teltet.

– De som blir valgt ut til denne oppgaven, er primært helsefagarbeidere eller sykepleiere som har erfaring med arbeid med smittevernutstyr fra før. Arbeidet med dette har ført til at vi som tjeneste har vært nødt til å omorganisere måten vi arbeider på. Men vi har en fantastisk stab av ansatte som alle ønsker å bidra med det de kan til enhver tid. Uten disse hadde det aldri fungert så bra som det det gjør nå.

Her jobbes det for fullt med å ta prøver

Kathrine Geard

Måtte at grep

Kommunens beredskaps- og sikkerhetsansvarlig, Berit Soløy, forteller at testtallene har variert sterkt fra dag til dag.

En dag var det bare 10-12 personer innom, en annen dag flere enn 50. Onsdag 18.mars var det påvist totalt 15 smittede i kommunen.

De smittede har lette symptomer og er i hjemme-isolering.

I startfasen da man testet alle man mistenkte var smittet, ble fastlegene nedringt og kommunen måtte ta grep.

Mange mulige smittede på legekontorene utgjorde en risiko både for pasienter og de som jobber der.

– For å trygge helsepersonellet, innførte vi ambulerende prøvetaking hjemme hos folk. Men så ble det veldig mange prøver, og det tok for lang tid. Derfor etablerte vi også en fast prøvetakingsstasjon fra 10.mars, sier Soløy.

Stasjonen er et enkelt telt utenfor hjemmesykepleiens base i bygdas sydlige kommunesenter.

Kathrine Geard

Kreative innkjøp

Ettersom internasjonale forsyninger av smittevernutstyr har stoppet opp, prioriterer myndighetene nå å skaffe mer av dette. Helseminister Bent Høie (H) har bedt norsk industri om hjelp og sa på en pressekonferanse tirsdag at de hadde fått tak i noe utstyr som fordeles ut til kommunene etter behov. Men det er behov for mer. Alt helsepersonell som er i tett kontakt med tjenestemottakere, trenger smittevernutstyr. Også på Nesodden merker de at det er stor knapphet.

– Men det har gått bra så langt. Vi har vært kreative og kjøpt inn dresser og masker fra byggevarebutikker og lignende. Det fungerer like bra til prøvetakingen, sier Soløy.

Sikre nødvendig helsehjelp

Den ekstraordinære situasjonen har også gitt andre utfordringer. Fagleder Johansen sier de har måttet gjøre tiltak for å sikre at de som har behov for nødvendig helsehjelp, kan fortsette å få dette, selv om de må arbeide med en mindre stab enn normalt.

p

– Vi har egne team som arbeider med å prioritere hvem som har størst behov for hjemmesykepleie, dette gjøres etter en prioriteringsplan som er utarbeidet av meg, og forankret i ledelsen.

Redusert tjeneste

Ledelsen har oversikten over alle pasienter, og har kontaktet pasienter og pårørende til pasienter man har vurdert kan klare seg uten hjelp fra hjemmesykepleien en stund, eller med redusert tjeneste.

De har også måttet redusere tilbudet om praktisk bistand til pasienter som kan klare seg uten en stund.

– De aller fleste av pasienter og pårørende har hatt svært stor forståelse for dette.

Personalet fra avdelingen for praktisk bistand er blitt omdisponert til hjemmesykepleien og en ny omsorgsbolig.

– Mange av disse har en helsefaglig utdanning i bunn, og er derfor en stor ressurs for oss, sier Johansen, som opplyser at de også har startet opplæring av helsepersonell som arbeider i andre avdelinger som til vanlig ikke arbeider med å gi nødvendig helsehjelp.

Tryggest mulig

– Dette er for eksempel helsesykepleiere, ansatte i psykiatrien og hverdagsrehabiliteringen. Dette for å sikre at de kan settes inn på vakt i hjemmesykepleien om vi ikke klarer å dekke opp vaktene våre med fast personell.

De har også klare planer framover så langt det lar seg gjøre. Både for å sikre at de ansatte føler seg tryggest mulig, og for at at driften kan fortsette så normalt som mulig.

– Vi har også ett tydelig fokus på at de ansatte skal få den informasjonen de trenger til enhver tid. Den nyeste informasjonen og instruksene er derfor alltid tilgjengelig til enhver tid på avdelingen, sier Andrea Risting Johansen.