De siste restene fjernes fra taket på Høyblokka. De to øverste etasjene, som før huset Statsministerens kontor, er fjernet.
Hanna Johre / NTB
Nytt regjeringskvartal:
Høyblokka er ført tilbake til sin opprinnelige høyde fra 1958
Målet med bomben 22. juli var at Høyblokka skulle rase sammen. Men betongbygget ble stående. Nå ruver den videre i originalhøyden.
– Vi var oppe der i sted. Der var det luftig, og man glemmer litt at det mangler to etasjer når man står på toppen, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby i Statsbygg til NTB ved det enorme byggeområdet rundt blokka.
Det var opprinnelig planlagt å legge til fire nye etasjer på Høyblokka. Etter at det ble besluttet at Statsministerens kontor ikke lenger skulle være i toppen av bygget, ble det imidlertid bestemt å skrelle vekk de to øverste etasjene som ble lagt til på slutten av 1980-tallet.
Nå er de to etasjene fjernet, og Høyblokka har igjen sine opprinnelige 15 etasjer fordelt på 48 meter.
Saken fortsetter etter bildet.
Slik skal det nye regjeringskvartalet se ut når det etter planen står ferdig i 2029. Høyblokka i midten av bildet.
Illustrasjon: Statsbygg/Team Urbis
Tilbake til 1958
På innsiden står den helt tom og ser nærmest ut som et nedlagt parkeringshus. Arbeidet er i full gang for å føre den tilbake til sin opprinnelige arkitektoniske form fra 1958.
– Vi ønsker å ivareta dagens krav og behov, samt fremtidens behov, samtidig som vi ivaretar det gamle, sier assisterende prosjektleder Carsten Spannagel i Statsbygg til NTB.
Rehabiliteringen av Høyblokka er en sentral del av det som kalles trinn 1 i byggingen av det nye regjeringskvartalet.
Denne første fasen har en kostnadsramme på 20,5 milliarder kroner.
De to siste byggetrinnene er ennå ikke ferdigbehandlet. Her er ikke kostnadene spikret, og dermed er ikke den endelige prisen for hele prosjektet fastslått ennå.
Kommentar: Det nye regjeringskvartalet kommer til å bli dyrt. Det bør ikke komme som et sjokk
Dette bildet er tatt rett før rivinga av Y-blokka. Nå er også de to øverste etasjene på høyblokka tatt vekk.
Ole Palmstrøm
– Hull i bakken
To menn sykler langs byggegjerdene ved regjeringskvartalet, og begge titter og peker mot det enorme avsperrede området.
– Ti år etter, og så er det fortsatt bare et hull i bakken! Ti år, utbryter den ene mannen til den andre.
For det har vært en lang prosess etter at bomben gikk av utenfor Høyblokka 22. juli i 2011. Fire bygg fikk betydelige skader i eksplosjonen, mens enda flere fikk mindre skader.
Bare det grove opprydningsarbeidet alene tok et drøyt år.
– Det var masse viktige papirer som man ville ha med seg videre, og mange av disse var jo fulle av asbest. Så da satt det folk i første etasje og støvsugde hvert eneste ark som ble tatt vare på, sier Weiby.
Bare det grove opprydningsarbeidet alene tok et drøyt år.
Tri Nguyen Dinh
Noen år senere, i 2014, ble det besluttet å gjenoppbygge det ødelagte regjeringskvartalet, fremfor å bygge nytt et annet sted i byen.
LO og NHO stiller krav: – Må bruke norsk design i regjeringskvartalet
Byggestart i år
I årene som har gått, har tre sentrale bygg blitt revet. Det er S-blokka og R4 som lå på plassen der bomben gikk av. I fjor ble det også til slutt vedtatt at den mye omtalte Y-blokka skulle rives etter en årelang prosess. Rivingen startet på forsommeren i fjor, og i løpet av våren i år var de siste restene borte.
Veidekke river Y-blokka i regjeringskvartalet
Eirik Dahl Viggen
Så sent som i høst fikk man endelig tommel opp fra Stortinget til byggestart for det nye regjeringskvartalet, og arbeidet ble sparket i gang 4. januar i år.
– Vi er nå i gang med det fysiske arbeidet. Mye har jo pågått, og alle bygg som skulle rives, er revet. Ting er også gjort i bakken, påpeker Weiby.
Statsministerens kontor skal flyttes fra Høyblokka til det nye nabobygget, D-blokka. Byggingen starter i år og vil bli ferdig innen 2025.
Allerede i 2024 vil de første byråkratene flytte inn i deler av regjeringskvartalet, som først ventes å være helt ferdig i 2029.
Illustrasjon av nye regjeringskvartalet, i fugleperspektiv.
Statsbygg/Team Urbis
– Polert bort
Anders Behring Breiviks uttalte mål med bomben var at Høyblokka skulle rase sammen. Men konstruksjonen i bygget var av en så høy kvalitet at bygget ble stående, sier sivilarkitekt og professor Espen Surnevik, som er instituttleder ved Arkitektur og designhøyskolen i Oslo.
– Dette er kraftige bygninger som i all hovedsak ble stående etter smellet. Kun såkalte myke bygningsdeler ga etter, altså vinduer, dører og den type ting, sier han til NTB.
Han sier det samme også gjaldt Y-blokka, som er tegnet av samme arkitekt som Høyblokka, Erling Viksjø.
Y-blokka kunne ha stått i hundrevis av år dersom man ikke hadde revet det, mener Surnevik. Han understreker samtidig at man må erkjenne de komplekse vurderingene som ligger bak alle beslutningene knyttet til regjeringskvartalet.
Han ser fram til å se det ferdige resultatet av det nye kvartalet. Samtidig fremhever han hvordan byggene i det gamle regjeringskvartalet var en god blanding av svært ulike tidsepoker.
– Man kunne egentlig lese hele Norges historie i ett område i arkitekturen, lag på lag. Det blir nok nå i større grad polert bort, sier han.
(©NTB)
fredrik.moen.gabrielsen@ntb.no
Fakta om byggingen av det nye regjeringskvartalet
NTB
* 2011: Terrorbomben går av i regjeringskvartalet klokken 15.25 fredag 22. juli 2011. Fire bygg får store skader som følge av eksplosjonen, mens enda flere får mindre skader.
* 2012: Opprydningsarbeidet starter kort tid etter angrepet og tar et drøyt år.
* 2014: Regjeringen beslutter at regjeringskvartalet skal gjenoppbygges fremfor å bli bygget på et nytt sted. Det blir starten på en langvarig politisk prosess, som skal ta flere år.
* 2015: S-blokka som fikk store skader i eksplosjonen, rives. Samtidig starter grunnarbeider under bakken.
* 2016: Plan- og designkonkurransen for å utforme det nye regjeringskvartalet lyses ut.
* 2017: Prosjektgruppa Team Urbis trekker det lengste strået og får utforme det nye regjeringskvartalet med sitt prosjekt «Adapt».
* 2018: Skisseprosjektet til det nye kvartalet ferdigstilles, og forprosjektet til byggearbeidet starter opp.
* 2019: Oppstart i rivingen av R4-bygget, som også fikk store skader i smellet. Det besluttes at Statsministerens kontor skal flyttes fra Høyblokka til den nye D-blokken, som blir nabobygget.
* 2020: Forprosjektet ferdigstilles, og R4-bygget rives ferdig. Til tross for demonstrasjoner og politiske debatter, kommer til slutt det endelige klarsignalet om å rive Y-blokka. Arbeidet starter om på forsommeren. Stortinget gir grønt lys til byggetrinn 1.
* 2021: Byggetrinn 1 starter 4. januar. Trinn 1 omfatter rehabiliteringen av Høyblokka, bygging av store deler av kjellerområdene under regjeringskvartalet, samt byggestart på den nye A-blokka og D-blokka.
* Byggetrinn 1 er ventet ferdig i 2025. Kostnadsrammen for trinn 1 alene er beregnet til å være 20,5 milliarder kroner. Hele regjeringskvartalet er ventet å være helt ferdigstilt innen 2029, og kostnadsrammen for det endelige resultatet er ennå ikke klart.
(Kilde: Statsbygg, regjeringen)
Fakta om byggingen av det nye regjeringskvartalet
NTB
* 2011: Terrorbomben går av i regjeringskvartalet klokken 15.25 fredag 22. juli 2011. Fire bygg får store skader som følge av eksplosjonen, mens enda flere får mindre skader.
* 2012: Opprydningsarbeidet starter kort tid etter angrepet og tar et drøyt år.
* 2014: Regjeringen beslutter at regjeringskvartalet skal gjenoppbygges fremfor å bli bygget på et nytt sted. Det blir starten på en langvarig politisk prosess, som skal ta flere år.
* 2015: S-blokka som fikk store skader i eksplosjonen, rives. Samtidig starter grunnarbeider under bakken.
* 2016: Plan- og designkonkurransen for å utforme det nye regjeringskvartalet lyses ut.
* 2017: Prosjektgruppa Team Urbis trekker det lengste strået og får utforme det nye regjeringskvartalet med sitt prosjekt «Adapt».
* 2018: Skisseprosjektet til det nye kvartalet ferdigstilles, og forprosjektet til byggearbeidet starter opp.
* 2019: Oppstart i rivingen av R4-bygget, som også fikk store skader i smellet. Det besluttes at Statsministerens kontor skal flyttes fra Høyblokka til den nye D-blokken, som blir nabobygget.
* 2020: Forprosjektet ferdigstilles, og R4-bygget rives ferdig. Til tross for demonstrasjoner og politiske debatter, kommer til slutt det endelige klarsignalet om å rive Y-blokka. Arbeidet starter om på forsommeren. Stortinget gir grønt lys til byggetrinn 1.
* 2021: Byggetrinn 1 starter 4. januar. Trinn 1 omfatter rehabiliteringen av Høyblokka, bygging av store deler av kjellerområdene under regjeringskvartalet, samt byggestart på den nye A-blokka og D-blokka.
* Byggetrinn 1 er ventet ferdig i 2025. Kostnadsrammen for trinn 1 alene er beregnet til å være 20,5 milliarder kroner. Hele regjeringskvartalet er ventet å være helt ferdigstilt innen 2029, og kostnadsrammen for det endelige resultatet er ennå ikke klart.
(Kilde: Statsbygg, regjeringen)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin