Krigen i Ukraina
Hun kan få ansvaret for 140 flyktninger fra Ukraina, få mil unna grensa til Russland
Sør-Varanger kommune, som har flere hundre russiske innbyggere, er bedt om å bosette 140 ukrainske flyktninger. Det ser ikke ordfører Lena Norum Bergeng (Ap) på som noe større problem.
Lena Norum Bergeng er ordfører i Sør-Varanger, som har flere hundre russiske innbyggere. Nå skal hun ta imot 140 ukrainske flyktninger.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
– Når Polen klarer å ta imot 3 millioner ukrainske flyktninger, skal vi klare å ta imot 140. Vi har flere hundre russere boende her i dag. Men vi har også et 30-talls ukrainere boende her fra før. Det har aldri vært noe problem, sier ordfører i Sør-Varanger, Lena Norum Bergeng til FriFagbevegelse.
– Men når vi skal bosette 140 ukrainske flyktninger er det først og fremst UDI som må ta avgjørelsen om at det er her de skal bo. Det er deres ansvar, fortsetter hun.
Ordføreren mener kommunen må bidra med det den kan når det er krig i Europa.
– Dette skal vi løse, sier Bergeng.
Fikk du med deg denne? Slik rammer Ukraina-krigen naboskapet i nord: – Det er en rar stemning her
En del av oss
Hun opplever at de russiske innbyggerne i Sør-Varanger er «en den del av oss», som hun sier.
– Vi er ikke mer naive enn at noen kan ha andre tanker og meninger om hva som skjer enn det vi har. Men det er ikke ugreit på noe vis, sier ordføreren.
Russlands invasjon i Ukraina berører selvsagt kommunen som grenser til Russland. Næringslivet sliter. Mange har inntektene sine fra russiske kunder.
Russiske og ukrainske innbyggere er bekymret for familien i hjemlandet. Kanskje har man slektninger fra begge de to landene.
– Men vi står sammen om det. Passer på hverandre. Det er sånn vi er vant til å leve, sier Bergeng.
Grenseboerbevis har gjort grensen til Russland åpen for de som bor i Sør-Varanger. På grunn av korona-situasjonen har grensen vært lukket de to siste årene, men russiske statsborgere og varetransport har kunnet krysse grensa i en begrenset periode på dagen.
Næringsliv i fare: Hundrevis av norske arbeidsplasser kan forsvinne som følge av sanksjonene mot Russland
Dypt bekymret
Ordføreren er dypt bekymret for næringslivet i Sør-Varanger. Skipsverftet Kimek sendte nylig ut permitteringsvarsel for 80 ansatte, men har trukket varselet tilbake.
– Det er en veldig god nyhet. Men begynner man å permittere, er det unge folk med god utdannelse som må ut. De har ikke problemer med å finne arbeid andre steder. Hvis den trenden begynner, går det ut over befolkningstallet i kommunen, sier Lena Norum Bergeng.
I 2021 ble det 178 færre innbyggere i Sør-Varanger. Det var den største nedgangen i hele fylke.
– Det er dramatisk. Vi må gjøre alt vi kan for å snu skuta, sier Bergeng.
Nav tar utfordringen
Nav-leder i Sør-Varanger, Hilde Michelsen, ser bosettingen av ukrainske flyktninger bare positivt.
– Jeg tror det er en gruppe som matcher vår befolkning veldig godt. Det er blant annet russere her som har ukrainsk familie. Jeg kjenner mange russere som er dypt fortvilet over situasjonen, sier Hilde Michelsen til FriFagbevegelse.
Flesteparten av de som kommer er kvinner og barn.
– Det er enda bedre. Men vi må ikke se det slik at flyktninger skal berge lokalsamfunnet. D skal få bo sentralt, gå på skole, handle på butikken og delta i idrettslivet, mener hun.
Ordfører i Sær-Varanger, Lena Norum Bergeng (t.v.) og Nav-leder Hilde Michelsen.
Helge Rønning Birkelund
