Avtalefestet pensjon:
Hvem tar regninga for ny tidligpensjon? Dette sier NHO om reformert AFP
Arbeidsgiverne mener at forslaget til reformert AFP har blitt mer rettferdig og vil være med på å styrke det organiserte arbeidslivet.
DYRT: – Det økonomiske henger ikke sammen, så her må begge parter være villig til å strekke seg, sier Melsom som er direktør for arbeidsliv og forhandlinger i NHO.
Leif Martin Kirknes
torgny@lomedia.no
– AFP-rapporten er en grundig og godt gjennomarbeidet rapport, men den viser også at partene står langt fra hverandre, sier Nina Melsom i NHO.
LO og NHO har siden 2018 jobbet med å utrede det de kaller reformert AFP. Rapporten er nå klar. Forslaget de har kommet fram til er en avtalefestet pensjon som alle skal få som har jobbet i en AFP-bedrift.
I dag får bare de som har jobbet i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene før en fyller 62 år, utbetalt AFP. I det nye forslaget skal alle årene en jobber i en AFP-bedrift regnes med når AFP-en blir fastsatt.
Les også: Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP
To uløste spørsmål
NHO er godt fornøyd med forslaget slik det ligger, men det er to spørsmål som er uløst: Det ene er hvordan ordningen er finansiert. Det andre er sikkerheten i ordningen.
– Det økonomiske henger ikke sammen, så her må begge parter være villig til å strekke seg, sier Melsom som er direktør for arbeidsliv og forhandlinger i NHO.
Utgangspunktet for forslaget som nå er lagt fram, er protokollen fra tariffoppgjøret i 2018. I protokollen står det at ytelsene skal opprettholdes på dagens nivå, og at bedriftens kostnader skal holdes på dagens nivå. Dette er både LO og NHO enige om at det ikke lar seg forene.
Neste års tariffoppgjør
Hvis forslaget om reformert AFP blir vedtatt, vil ordningen omfatte mange flere, og vil derfor bli mye dyrere. Det ubesvarte spørsmålet er hvem som skal betale regningen.
Melsom tror at AFP kommer til å bli et viktig spørsmål i neste års tariffoppgjør. LO pleier å avgjøre opplegget på tarifforhandlingene i februar. NHO kommer vil vedta sin forhandlingsposisjon først i mars 2022.
– Hva er fordelen med det forslaget som ligger på bordet nå?
– Den nye ordningen vil være mer forutsigbar og rettferdig. Langt flere vil nyte godt av AFP-ordningen. Det vil gjøre at den også vil bygge opp under det organiserte arbeidslivet, sier NHO-direktøren.
Les også: AFP-reformen må inn i tarifforhandlingene, mener LO-lederen
Ordningen må bli bærekraftig
Men hun frykter også at hvis ordningen blir for dyr, kan det virke motsatt, mange bedrifter vil ikke ta kostnaden med å organisere seg fordi kontingenten med AFP, er for høy.
I dag er det mange bedrifter som vegrer seg for å bli med i NHO fordi en betaler inn til AFP-ordningen som deres ansatte ikke får noe glede av. Dette gjelder spesielt bedrifter i tjenestesektoren som gjerne har ansatte langt unna AFP-alderen på 62 år.
NHO vil også understreke at det er viktig at ordningen blir bærekraftig også hvis det skjer betydelige endringer som at aksjekursene faller kraftig eller at organisasjonsgraden faller dramatisk. I dag er AFP delvis finansiert ved at innbetalte premier går til å utbetale pensjoner. Det gjør ordningen sårbar ved blant annet et eventuelt fall i organisasjonsgraden eller endringer i aksjemarkedet. Regjeringen har krevd at AFP-ordningen skal være fullfondert, det vil si avkastningen på AFP-fondet skal finansiere utbetalingene. Dette har de krevd skal være på plass innen 2043.
Vil utsette fristen
En rask oppbygging av fondene vil gjøre ordningen dyrere, eller ytelsene lavere. NHO peker på at modeller som kan sørge for kontroll på fremtidig bærekraft kan være med på å utsette tidsfristen for at fondene er fullt utbygd.
