Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Da tre av fire hovedorganisasjoner fikk skjøvet rammen for kommuneoppgjøret så vidt over forventet lønnsvekst, valgte alle å si ja unntatt Unio og Norsk Lektorlag. Etter finregning havnet rammen for kommuneoppgjøret på 2,82 prosent.

Oppgjøret i privat sektor havnet på en økonomisk ramme på 2,7 prosent, mens forventet prisvekst er 2,8 prosent.

SL i knipe

I LO Kommune var alle enige om at dette var bra nok til å godta forslaget. Skolenes landsforbund (SL) følte at de satt i en klemme siden de andre utdanningsorganisasjonene hadde sagt nei til resultatet. Da forbundsstyret i SL gjennomførte en avstemning om resultatet klokka fem om morgen, var de nesten delt nesten på midten. Fire stemte for å godta oppgjøret, mens tre ville ha medlemmene ut i streik.

– Vår vurdering er at det ikke var mulig å få ut noe mer selv om vi hadde gått til streik, sier leder i SL, Anne Finborud, til FriFagbevegelse. Tillegget for hele forhandlingsområdet er så vidt større enn forventet prisvekst. Hun beklager at KS insisterte på 1 prosent skulle gå til lokale forhandlinger. SL ønsker at alle pengene skal fordeles sentralt.

Mye lest: Ny lønn for ansatte i staten. Se tallene her

Nei i Unio

Innenfor utdanningssektoren er Utdanningsforbundet den desidert største organisasjonen. De er også den største delen av hovedorganisasjonen Unio i kommunesektoren. Ikke bare Utdanningsforbundet sa nei, men hele Unio sa nei. Det betyr at Utdanningsforbundets medlemmer vil gå ut i streik fra arbeidsdagens begynnelse torsdag.

Det kunne ikke SL. Siden LO Kommune hadde godtatt oppgjøret, måtte SLs medlemmer ha ventet i to uker før de kunne begynne å streike. Dette er en del av spillereglene i arbeidslivet.

Sjekk lista: Her streiker lærere og sykepleiere

Streik fra 10. juni

– Vi kunne ikke ha begynt vår streik før 10. juni, forklarer Finborud. Dette gjelder også for Norsk Lektorlag selv om de sier til NTB at de er klare til å ta ut sine medlemmer fra 7. juni.

I alle tariffavtaler som blir inngått er det en reforhandlingsklausul. I protokollen fra kommuneoppgjøret heter det at «dersom andre organisasjoner (…) oppnår bedre resultat enn det som følger av denne protokoll, forbeholdes retten til å kreve opptatt nye forhandlinger».

Det betyr at hvis Unio oppnår mer enn LO, YS og Akademikerne, kan de starte opp forhandlingene igjen og kreve det samme som Unio har fått.

Mye lest: – Jeg har ikke vært med på så bra lønnsoppgjør siden jeg ble sosialarbeider, sier hovedtillitsvalgt

Krevde klar reallønnsvekst

– Lønnstilbudet som lå i skissen fra mekler var altfor dårlig, og avstanden mellom oss og KS var for stor. Det mangler både helsepersonell og lærere i kommunesektoren. Vi må erkjenne at KS som arbeidsgiver ikke klarer å løse dette store samfunnsproblemet, sa forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune i en pressemelding.

Skissen fra mekler var like over det som ble resultatet i privat sektor. Dette var likevel ikke nok for Unio kommune, som hadde krav om klar reallønnsvekst for sine medlemmer i år.

Fått med deg denne? Gustav har i tiår forsaket lønnsøkning for å kunne gå av som 60-åring. Nå kan tidligpensjonen ryke

Uenige om lønnsveksten

En viktig grunn til at forhandlingene med KS strandet, er uenighet om hvordan lønnsutviklingen for lærerne skal tolkes. I tariffoppgjøret i 2019 ble det enighet om å sette ned et utvalg som skulle analysere lønnsutviklingen for undervisningspersonalet. Denne analysen ble lagt fram i juni fjor. Med bakgrunn i disse tallene, ønsker Unio å vurdere lærerlønnsutviklingen fra 2004 til 2020. I 2004 overtok KS forhandlingsansvaret for lærerne. Før det hadde lærerne vært en del av det statlige forhandlingsområdet. Da var det staten som forhandlet lønna, mens kommunene fikk regninga.

KS på sin side har sett på lønnsutviklingen de fem siste årene. Denne viser at lærerne og de andre med treårig utdanning som sykepleiere, har hatt en bedre lønnsutvikling enn andre innenfor kommunesektoren.