Arne Bernhardsen, ekspert i spørsmål om arbeidsmiljø

SPØRSMÅL: Vi er gode på å risikovurdere farlige maskiner og oppgaver, men hos oss virker det som om de fleste sykefraværene skyldes belastninger i muskel- og skjelettsystemet. Ergonomiske belastninger taper alltid i konkurranse med en avkappet finger. Har du tips for bedre risikovurdering av belastningssykdommer?

SVAR: Veldig viktig spørsmål! Belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet står gjerne for rundt 40 prosent av alle lange legemeldte fravær, mens arbeidsskader og ulykker utgjør 4-6 prosent av fraværet. For å presisere: En alvorlig arbeidsskade er én for mye.

Metodene vi bruker for å risikovurdere uønskede hendelser bør modifiseres litt for å treffe ergonomiske situasjoner.

p

Utfordringen vår er at vi må se på arbeidstakerens totale belastning. Vi kan utføre en rekke oppgaver som hver for seg har nærmest ubetydelig belastning. Men i det lange løp kan den samlede påvirkningen av lette enkeltfaktorer vippe over og bli akkurat for mye.

Du har litt ugreie arbeidsstillinger, pasientene er hyggelige, men ikke helt A4, inneklimaet er så som så – men du kan leve med det. Men så får du nye oppgaver uten tilsvarende ressurser, lederen er stressa og maser litt i overkant, du rekker ikke å være like sosial med kollegene som før – og pang! – der satt det i skulderen gitt.

Jeg prøver meg med en rangering av risikoområde fra rød via gult til grønt:

Rødt: Funnene i sykefraværsstatistikken og meldinger fra bedriftshelsetjenesten (BHT) gir høy sannsynlighet for at dere pådrar dere belastningslidelser. Tiltak er høyst nødvendig (både strukturelle og korrigerende).

Gult: En viss risiko for utvikling av belastningslidelser er synliggjort. Dere må overvåke arbeidsmiljøet og oppgavene; se særlig på tempo, varighet, variasjon og selvbestemmelse.

Grønt: For de fleste arbeidstakerne er risikoen liten, men dere ser at enkelte trenger korrigerende tiltak og tett oppfølging.

p

Dette er ingen fullgod oppstilling. Arbeidstilsynet har på nettsidene sine gode eksempler på konkrete og strategiske tiltak. Dessuten vil dere finne nyttige og bindende forskriftsbestemmelser i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, og i forskriften om utførelse av arbeid.

Gjør flittig bruk av bedriftshelsetjenesten i gjennomgangen, og løft diskusjonen opp i arbeidsmiljøutvalget for en prinsipiell drøfting av hvordan dere organiserer hverdagen for alle: jobbressurser og jobbkrav, kontroll og mestring, involvering og utvikling, sosial støtte og samarbeid.