Tove Braathen er opptatt av hva det å være en del av arbeidslivet betyr for oss.
Jan-Erik Østlie
Selvbetjente kasser ble til bok
I Tove Braathens siste roman jobber hovedpersonene i en dagligvarebutikk
Forfatter Tove Braathen undret seg over hvordan det skulle gå med de ansatte når nærbutikken skulle gå over til selvbetjente kasser. Det ble starten på en roman.
jan.erik@lomedia.no
«Vi går over til digitale kasser om seks måneder» sto det på et oppslag i dagligvarebutikken. Tove Braathen fikk øye på det da hun sto i kassakøen og tenkte at dette var da trist.
I kassa satt det ei dame. Hvordan har hun det nå? tenkte Braathen. Et par plasser bak i kassakøen sto ei dame som så litt østeuropeisk ut.
Vel hjemme fra butikken startet Braathen å skrive, den nylig pensjonerte lektoren er nemlig skrivefør og hadde på dette tidspunktet gitt ut to skjønnlitterære romaner på kort tid. Nå var hun godt på vei med nummer tre.
Dama i kassa ble til den voksne dama Connie, mens hun i køen ble til Darina i romanen «Ja, vi elsker» som kom ut i vår. Ingen av de to levende modellene vet at de ble omgjort til oppdiktede skjønnlitterære figurer.
Språk og arbeid
Romanen er ifølge bokomslaget «et skarpt bilde av det norske velferdssamfunnet» og har tre hovedkarakterer: Connie, unge Kenneth som er hennes nærmeste sjef i dagligvarebutikken og russiske Darina som jobber i hjemmetjenesten, men drømmer om å få fotfeste i Norge og bli sykepleier.
Alle tre skjønner hvor viktig det er å ha en jobb, tanker for øvrig også forfatteren deler.
Les også: Tar selvskanningen fra oss jobbene?
– Å ha en jobb, handler mye om mestring og sjølrespekt. Alle ønsker å klare seg sjøl, sier hun.
Braathen har jobbet lenge i skoleverket, hun har sett unge mennesker, kanskje særlig gutter, slite. Med konsentrasjonen, med å lese lengre tekster – ja, med å fullføre skolegangen. Å få disse ut i jobb har vært en viktig oppgave for henne.
– Det hender jeg møter tidligere elever, gjerne folk med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, som for eksempel jobber som vektere. Jeg ser hvor stolte de er over å ha en jobb, det syns jeg er så flott. For har du ikke jobb, er det mye vanskeligere å lære seg norsk. Språk og arbeid er nøkkelen til god integrering, sier hun.
Vi er mer enn øyet ser
Braathen forteller at hun skriver romaner i den realistiske sjangeren. Da blir et viktig spørsmål om karakterene hennes er troverdige, om de er vanlige folk – om de kunne vært deg og meg. Det mener hun de er.
Siden både Kenneth og Connie jobber i en matvarebutikk, har forfatteren vært mye i slike butikker for å observere og registrere hva de holder på med der. Hva de vil si å ta seg av gamle pleietrengende har hun blant annet erfart gjennom egne foreldre, så Braathen mener hun har god bakgrunn for hjemmehjelpspleieren Darina i romanen også.
Connie og Darina er begge preget av samliv med lite hyggelig menn – ja, Connies mann er ifølge forfatteren 100 prosent slem – bak ham finnes det ingenting godt. Å lese om ham kan gjøre sarte sjeler brydde og ukomfortable, sånne menn vil ikke Norge ha.
Braathen liker å skrive om mennesker som sliter. De som ikke er helt A4. Hun vil gjerne trenge bak fasaden, forsøke å finne ut om det er noe mer der enn det som møter øyet. Og det er som regel mer der hos de aller fleste. Mye mer.
Arbeiderklasseroman
Denne romanen handler om arbeidslivet og dets betydning i våre liv, men det er ingen kamproman der fagbevegelsen står i fremste rekke. Skjønt, forfatteren tenker seg at hennes hovedpersoner er fagorganiserte.
Hun er sjøl medlem av Utdanningsforbundet, mener fagorganisering er veldig viktig og skrev faktisk også inn en fagligpolitisk scene i romanen. Den ble underveis, og etter samråd med redaktøren, strøket. Det betyr imidlertid ikke at hun er motstander av politisk problematiserende skjønnlitteratur. Snarere tvert imot. Braathen mener at svært mange av de skjønnlitterære bøkene som kommer ut i dag handler om middelklassens problemer.
Les også: Novair sa opp 19 kabinansatte – må betale 7,5 millioner i erstatning og gi de ansatte jobben tilbake
– Jeg syns det er for lite samfunnskritisk samtidslitteratur i dag, sier hun.
– Er din roman en arbeiderklasseroman?
– Jeg håper jo det. Jeg er opptatt at det todelte Oslo. Skillet mellom arbeiderklassen og middelklassen i byen, mellom øst og vest, blir bare større og større, sier hun, som sjøl er født og oppvokst på Grorud, bor der ennå og er glad i litteraturen til «groruddølene» Roy Jacobsen og Per Petterson. Men lar seg også begeistre av «vestkantforfatteren» Lars Saabye Christensen.
De som sliter med livet
Men i likhet med de to nevnte sambygdingene som ikke lenger bor i Groruddalen, skriver ikke Braathen romantiserende om arbeiderklassens frigjøringskamp.
– Hvorfor ikke?
– Kanskje fordi livet ikke er romantisk!
– Skriver du på noe nå?
– Ja, min fjerde roman er på gang. Jeg skriver nå om mennesker som søker skogen for å finne ut hvem de er. Samtidig som noe har skjedd i fortida som binder folk sammen. Jeg er veldig interessert i mennesker som syns det er vanskelig å leve i dette effektive samfunnet, sier hun.
Litt ironi
Å kalle opp romanen sin etter den norske nasjonalsangen kan være dristig og gi en del assosiasjoner.
– Hva mener du egentlig med denne tittelen?
– Vel, det er masse følelser knyttet til nasjonaldagen. Mange av dem blir uforløste. Hvordan vi har det, blir gjerne maksimert på en sånn dag.
– Tittelen er ikke ironisk?
– Nei, tror du det …? Jo, kanskje det ligger litt ironi i den tittelen også, sier Tove Braathen.
Tove Braathen (født i 1952)
Var inntil nylig lektor ved Edvard Munch videregående skole i Oslo. Debuterte i 2017 med romanen «Alle disse dagene», året etter ga hun ut «Effekten av måneskinn på nyfallen snø». Hun er gift, har to voksne døtre og bor på Grorud i Oslo.
Tove Braathen (født i 1952)
Var inntil nylig lektor ved Edvard Munch videregående skole i Oslo. Debuterte i 2017 med romanen «Alle disse dagene», året etter ga hun ut «Effekten av måneskinn på nyfallen snø». Hun er gift, har to voksne døtre og bor på Grorud i Oslo.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen