I BERLIN: Terje I Olsson

frifagbevegelse@lomedia.no

Man kjenner dem fra de fleste land, - små, uavhengige fagforeninger. De fleste sprunget ut av litt spesielle forhold eller spesielle yrkesgrupper, det være seg flygeledere, leger, heismontører, journalister eller, før i tiden, oljearbeidere. I Tyskland vil man nå gjerne bli kvitt disse organisasjonene som hverken tar fredsplikt eller solidariske fellesoppgjør særlig alvorlig.

– Etter vårt syn er det viktig å få knesatt prinsippet om tariffenhet, sier Jan Jurczyk, pressetalsmann i fagforbundet Ver.di. Med 2,1 millioner medlemmer i privat og offentlig tjenesteytende sektor en gigant i tysk arbeidsliv.

Tariffenhet betyr at én tariffavtale skal gjelde i hver enkelt bedrift, og det er den største fagforeningens tariffavtale som er retningsgivende. For mange av de små, uavhengige fagforeningene vil det bety kroken på døren. Legeforeningen Marburger Kreis for eksempel, eller lokomotivførerne i GDL, og flygelederne, journalistene i DJV eller pilotene. De siste årene har man i Tyskland hatt en rekke «ville» streiker nettopp i disse gruppene. Nå vil man ha orden i rekkene. I stor grad handler det selvsagt om små og forholdsvis høytlønnede grupper.

Lokførerne vil kjempe

– Vi er forberedt på arbeidskamp, sier Claus Weselsky, leder for Gewerkschaft Deutscher Lokomotivführer. De er også forberedt på å måtte kjempe ikke bare mot arbeidsgivere, men også mot andre fagforeninger.

Weselsky har truet med en het vår på de tyske jernbanene. Tilsvarende er stemningen høy blant leger, flygeledere, kabinpersonal og andre.

Noen av de autonome fagforeningene utgjør et spesielt problem for de store fagforbundene som er tilsluttet den tyske landsorganisasjonen DGB. Det gjelder særlig lokomotivførerforeningen som de senere år har åpnet for at alt ansatt personell om bord i togene kan være medlemmer. I tillegg har de vervet medlemmer blant ansatte i nærtrafikken i flere av de store byene, slik at personell i både busser, trikker og t-bane nå kan være med i GDL. Det er selvsagt en ren krigserklæring mot DGB-forbund som Ver.di og jernbaneforbundet EVG.

«Kristlige» fagforeninger

I tillegg til rene yrkes- eller bransjeforeninger finnes det også et stort antall høyst useriøse «fagforeninger» som mistenkes for å være startet og finansiert av arbeidsgiverne. Det gjelder også de såkalt «kristlige» fagforeningene som Ver.di-talsmann Jurczyk betegner som ytterst negative.

Ver.di har gått til sak mot flere av disse foreningene og hevder at de egentlig ikke har medlemmer, og at de således ikke representerer noe som helst. De kan dermed ikke ha status som fagforening, mener Ver.di. Og vinner fram.

Blant annet fikk Ver.di i mars 2012 medhold i lagmannsretten i Hamburg i sak mot fagforeningen «medsonet», der foreningen ble fradømt retten til å opptre som fagforening. Tilsvarende avsa arbeidsretten i Bonn i 2012 en kjennelse som fratok foreningen ALEB retten til å opptre som fagforening. Begge kjennelser ble i fjor bekreftet av høyere rett.

Gikk til sak

I juni 2013 gikk Ver.di til sak mot foreningen HDV. Saken er komplisert, blant annet fordi HDV flere ganger har endret sine statutter, men man regner med at saken kommer for arbeidsretten i løpet av inneværende år.

Også arbeidsgiverne ønsker tariffenhet

Ver.di-talsmannen Jan Jurczyk sier at forsøkene på å etablere tariffenhet har vært fremmet i samarbeid med arbeidsgiversiden. Også de ser klare fordeler ved at man i en bedrift forholder seg til en organisasjon. Det har vært mye diskusjon om hvordan tariffenhet skal praktiseres, og spesielt når det gjelder streikeretten har meningene vært mange.

Nyliberal politikk

Jurczyk peker også på at den nyliberale politikken har ført til stadig mer oppsplitting i arbeidslivet.

– Se for eksempel på flyplassene. I dag er en rekke yrkesgrupper splittet opp i egne små enheter som vakt- og sikkerhetspersonal, flygeledere, bakke- og skrankepersonal, bagasjehåndtering, brannvesen osv. Før var de fleste av disse embetsmenn med særlig ansettelsesvern, men også med ingen eller innskrenket streikerett. Nå er dette endret, mange er privatisert og de må kjempe hver for seg. Når man på politisk hold vedtar endringer som får slike konsekvenser, kan man ikke klage etterpå over at det kan bli uoversiktlig på arbeidsplassene, sier Jurczyk.

Kongress i mai

Tariffenhet kommer til å bli et viktig punkt på kongressen til landsorganisasjonen DGB i mai. For tysk fagbevegelse var det en stor seir at den nye regjeringen i sin regjeringserklæring i desember tok inn et eget punkt om tariffenhet. Spørsmålet er selvsagt om hvordan og når det skal implementeres, men den nye tyske regjering har faktisk bekjent seg til tariffenhet. På det punkt vil sannsynligvis DGB-kongressen legge føringene.