JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Brannen i Gulskogen i Drammen tok sju liv.

Brannen i Gulskogen i Drammen tok sju liv.

Per Erik Knive/Scanpix

Ingen er stilt til ansvar – ti år etter at sju polske bygningsarbeidere omkom i en brann i Drammen

Dødsbrannen i Drammen i 2008 tok sju liv. Huset manglet røykvarsler, rømningsveier og slukkeutstyr.
2018110912424320181112085435

frode@lomedia.no

Fredag var det ti år siden en av de verste brannene i moderne norsk historie.

Fagbevegelsen i Drammen markerer dagen på branntomta ved Gulskogen stasjon.

Dette er historien om den tragiske brannen:

Tidlig om morgenen 9. november 2008 får brannvesenet i Drammen beskjed om at det brenner i et hus ved Gulskogen stasjon.

Når de kommer fram noen minutter seinere er huset omtrent overtent, men det er stille. Dette har de lagt merke til før: Når det brenner i hus med mange øst-europeiske arbeidsinnvandrere, hører de som regel ingen røykvarslere.

Utenfor huset vandrer flere polske bygningsarbeidere lettkledd, noen i bare trusa. De fleste er i sjokk. Én roper at brannfolkene må skynde seg inn og redde kolleger eller slektninger.

Innsatslederen sender inn et par brannskonstabler, men de måtte snu rett innafor døra. Det er for farlig.

Sju polske bygningsarbeidere mister livet den natta. 15 reddet seg ut fra huset, men to fikk varige mén.

Alle de sju omkomne var familiefedre. Hjemme i Polen skapte brannen store overskrifter i mediene.

Huset manglet alt

Det viste seg etterpå at det var store mangler ved huset fra 1910, ifølge en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det manglet røykvarslere, utstyr for brannslukking og rømningsveier.

Direktoratet skriver rett ut at hvis brannen hadde blitt oppdaget av en fungerende røykvarsler, ville den gitt tidlig varsel og flere liv kunne vært reddet.

Hvem hadde ansvaret?

Lovverket sier at huseier har et betydelig ansvar for brannsikkerheten.

Huset hadde en eier: Eiendomsselskapet Cibora i Drammen. Cibora hadde imidlertid ingen direkte kontakt med polakkene.

Eiendomsselskapet leide det ut til Proffjobb, et selskap fra Oslo. Proffjobb ansatte ikke polakkene, men tok et mellomlegg for å formidle billig arbeidskraft.

Proffjobb hevdet etter brannen at selskapet ikke hadde direkte kontakt med de polske arbeiderne. Proffjobb leide nemlig ut huset videre til polakken Andrzej Mikos og hans selskap, som krevde inn månedlig husleie fra de mange polakkene.

Mye folk i huset

Siden huset i Stasjonsgata ikke var bygd for 20-30 enkeltpersoner, var det hele tida knapphet på strøm.

Det elektriske anlegget var av en eldre type, og leiligheten i 1. etasje hadde en hovedsikring på bare 20 ampere - under det normale for hus med så mange beboere. På branntidspunktet bodde åtte personer i leiligheten i 1. etasje - og til sammen 22 i hele huset.

Det hendte ikke sjelden at strømmen gikk, gjerne på ettermiddag/kveld når folk kom hjem fra en lang arbeidsdag.

Dette framgikk av vitneavhør med politiet.

Oppvarming og rominndeling

Ikke bare var det elektriske anlegget gammelt. Etter oppussinga i 2006 ble ildstedene murt igjen. Polakkene reagerte på at huset manglet oppvarmingskilder, men utleier Mikos visste råd. Han ga noen av beboerne beskjed om å stikke til Expert-butikken i Drammen, men ikke i åpningstida.

De ventet til butikken stengte, for deretter å luske bort til mottaket for elektrisk avfall. Der lette de polske håndverkerne igjennom det elektriske avfallet Drammens-folk hadde levert inn, på jakt etter gamle panleovner. Så tok de med seg de utrangerte ovnene tilbake til Stasjonsgata og hengte dem opp i leilighetene.

Dette kom fram i avhør og rettssaker etter brannen.

Ingen ble dømt

Etter brannen ville ingen ta ansvar for manglende brannsikkerhet.

Huseier Cibora mente alt var i orden med røykvarslere, slukkeutstyr og rømningsveier da de leide ut huset tre år tidligere. Men huseier var ikke innom huset for å sjekke de siste tre årene.

– Jeg leide ut huset med tre nyoppussede leiligheter til et norsk firma, og da har de som har leid av meg ansvaret for at det forblir i en slik stand, sier daglig leder og eier av Cibora, Rolf Erik Halmrast, til FriFagbevegelse.

Han mener alt var i god brannteknisk stand da han leide ut.

Les resten av intervjuet med Halmrast i en undersak til denne saken.

Proffjobb leide

Proffjobb leide huset, men overlot ansvaret til polakkene som bodde der.

Proffjobb leide ut huset til polakken Andrzej Mikos, som hadde et eget selskap og drev framleie til andre polakker. Han bodde i huset da det brant. Mikos dukket derimot ikke opp da han ble kalt inn som vitne da saken var oppe i lagmannsretten.

Daværende eier av Proffjobb, Eirik Gilje Mellbye, sier han ikke visste at det bodde så mange i huset da det brant. Leieforholdet startet tre år før huset brant.

Han beklager at man aldri kom til bunns i årsaken til brannen.

– Hadde dere gjort alt dere kunne, som leietaker, for å sikre huset brannteknisk?

– Vi var med på runden da leieforholdet ble innledet. Utover det, ble det ikke gjort noe, sier Mellbye.

Les resten av intervjuet med Mellbye i en undersak til denne saken.

Det har ikke vært mulig å komme i kontakt med Andrzej Mikos. Brennpunkt forsøkte å komme i kontakt med ham i 2014, uten å lykkes. Han er ikke oppført med telefonnummer eller bosted i Norge.

Etterforskningen

Politiet etterforsket brannnen, men etterforsket ikke huseieren. I stedet konsentrerte politiet etterforskningen mot en av beboerne: Den polske elektrikeren Josef Cetlinski ble anklaget for å ha tuklet med sikringene og at dette hadde forårsaket brannen.

I tingretten ble Cetlinski dømt til 2,5 års fengsel for å ha forårsaket brannen.

Cetlinski anket saken til lagmannsretten, der han fikk medhold.

Lagmannsretten fant det ikke bevist at brannen startet i sikringsskapet, og heller ikke at Cetlinski hadde vært i sikringsskapet rett før brannen.

Da den polske elektrikeren ble frikjent, satt de etterlatte tomhendte tilbake. Ingen hadde blitt stilt til ansvar. Det var derfor ingen å rette et erstatningssøksmål mot.

Uten rettigheter

De etterlatte har følgende hovedproblem:

Ektemenn og fedre som ble flammenes rov var registert som enkeltmannsforetak, fordi Proffjobb gjorde det slik. Proffjobb ansatte ingen, men formidlet bare jobber fra nordmenn til selvstendige polske håndverkere.

Siden polakkene var enkeltpersonforetak hadde ikke Proffjobb noe ansvar for dem – selv om Proffjobb formidlet dem.

Det ble opp til polakkene selv å tegne forsikringer, sette av penger til sykelønn, pensjon, feriepenger og annet.

Men alle polakkene var ikke helt klar over at de ble enkeltpersonforetak, og at de hadde all risiko knyttet til arbeidsforholdet og økonomi.

Mikos var fra samme lille by i Polen som de andre, Plock, og de valgte å stole på ham. For hvem andre skulle de stole på i Norge? Alle de kjente jobbet for Mikos og Proffjobb.

Overlevende Jaroslaw Jankowski sa at alle stolte på Mikos.

– Mikos sa han skulle ordne alt, fortalte Jankowski i en pause i rettssaken i lagmannsretten i 2009.

– Han skulle ordne alle formaliteter, fortsatte han.

– Oppfattet du det slik at du var ansatt hos Mikos?

– Ja, svarte Jankowski.

Jankowski og de andre forregnet seg. Verken Proffjobb eller Mikos ønsket å ta ansvaret som arbeidsgiver.

De færreste var registrert

De etterlatte hadde ikke noe sted å rette et erstatningssøksmål:

Bistandsadvokatene deres måtte derfor leite rundt.

Advokatene kontakter blant annet Nav for å prøve å finne om noen hadde et ansettelseforhold. Nav hadde ingen informasjon om polakkene.

Hvorfor var de avdøde ukjente av Nav? Var det offentlige Norge overhode kjent med at de oppholdt seg her til lands? Advokatene kontaktet UDI, for å høre om de var registrert der. I denne perioden måtte alle fra øst-europeiske EU-land registrere seg hos UDI. Svaret fra UDI var nedslående.

Ingen av polakkene var registrert gjennom UDI.

En siste mulighet

For de etterlatte gjensto en siste mulighet: Forsikringsselskapet til huseieren. Etter tøffe forhandlinger fikk bistandsadvokatene ut 1,2 millioner kroner delt på 13 pårørende. Det ble i snitt i underkant av 100.000 kroner på hver.

Den hardt skadde Jaroslaw Jankowski fikk 200.000 fra forsikringsselskapet etter at han ble helt ufør.

Seks år etter brannen, i 2014, fikk Jankowski besøk av NRK Brennpunkt. Da var han blitt skilt, og hadde flyttet hjem til mora. Han levde på 1.000 kroner måneden i sosialstøtte, en lav sum selv etter polske standarder.

Etter Brennpunkt-dokumentaren gikk bistandsadvokatene en ny runde med huseiers forsikringsselskap og fikk ut ytterligere 350.000 kroner til Jankowski.

NRK Brennpunkt satte søkelys på brannen i 2014, seks år etterpå.

Brennpunkt intervjuet både politi, brannfolk og påtalmyndigheter som understreket at lovverket sier at huseier har et avgjørende ansvar for brannsikkerheten.

Brennpunkt trakk fram en parallell sak fra en brann i Bergen, der en huseier ble dømt for manglende brannsikring.

Likevel valgte Søndre Buskerud politidistrikt å bare leite etter brannårsak, og ikke se på hvem som hadde det overordnede ansvaret for røykvarslere, slukkeutstyr og rømningsveier.

Lasse Qvigstad var i 2014 statsadvokat i Oslo og tok i Brennpunkt-dokumentaren selvkritikk på vegne av statsadvokaten:

– Saken var i media. Men den døde nokså fort ut. Det hadde ikke skjedd om det var norske borgere som var involvert. Jeg tror at hvis denne saken hadde berørt etniske nordmenn tror jeg denne saken hadde pågått ennå, uttalte Qvigstad til Brennpunkt i 2014.

– Burde vært etterforsket annerledes

Qvigstad mener politiet var for ensidig i sin etterforskning.

Ansvaret ligger bak i rekkene, bak de som leier ut, og de som har plassert arbeiderne der, sa han til Brennpunkt.

Qvigstad trakk fram funnene fra DSB-rapporten, om at ansvaret for brannsikkerhet er delt mellom Cibora eiendom, Proffjobb, den polske arbeidslederen og de polske gjestearbeiderne.

– Samtidig kommer det fram i DSB-rapporten at en ikke kan forvente at de polske gjestearbeiderne kjernner til norske regler for brannsikkerhet, uttalte Qvigstad til Brennpunkt.

Tar selvkritikk

Etter Brennpunkt-programmet i 2014 sendte Statsadvokaten brev til Søndre Buskerud Politidistrikt og kritiserte etterforskningen som hadde blitt gjort, skrev NRK.

Politietterforskeren, Monica Hanø, tok også en viss selvkritikk for politiets prioriteringer.

– Nå i ettertid ser vi at vi burde ha etterforsket huseier og utleiers ansvar for brannsikkerhet bedre, sa Hanø til Brennpunkt i 2014, seks år etter brannen.

– Prioriterte dere riktig?

– Slik jeg vurderte saken på det tidspunktet, mente jeg at det ikke var bevismessig grunnlag for å gå den veien, men jeg ser i ettertid at vi burde ha etterforsket brannsikkerheten bedre, sa Hanø.

Da Brennpunkt ble sendt, var saken allerede foreldet. Ingen kunne bli stilt til ansvar.

Frode Rønning fulgte rettssaken mot Josef Cetlinski i lagmannsretten i mars 2010. Cetlinski ble tiltalt for å ha forårsaket brannen og frifunnet. Mye av informasjonen i denne artikkelen stammer fra enten utsagn i rettssalen eller vitneavhør gitt til politiet og som ble lest opp i rettssalen.

Huseier mener alt var i orden

Eieren av huset som brant, Cibora Eiendom, mener alt var i orden da de leide ut huset til selskapet Proffjobb.

– I Brennpunkts dokumentar mener både statsadvokaten og politiet at huseier burde vært etterforsket. Hva mener du om det?

– Jeg leide ut et hus med tre nyoppussede leiligheter til et norsk firma, og da er det de som har leid av meg som overtar ansvaret for at de forblir i den stand, sier daglig leder og eneeier Rolf Erik Halmrast.

Han mener alt var i god stand da han leide ut.

– Når man leier ut, er det den som leier som har ansvaret for at huset er i den stand der er, når det leies ut, sier Halmrast.

– Hvor ofte bør huseier sjekke at huset er i god brannteknisk stand?

– Hva synes du? Hvis du leide av meg, og jeg ringte på hver måned for å sjekke leiligheten, ville du likt det, spør Halmrast tilbake.

– Hadde du gjort alt du kunne for å overholde loven og brannsikre huset?

Det mener jeg absolutt, ja, svarer Halmrast.

– Hadde du kontakt med Proffjobb etter brannen?

– Nei, svarer Halmrast.

Han sier at han først etter brannen fikk vite at det bodde så mange i huset, og at det var gjort visse ombygginger.

Nå venter Halmrast på at Drammen kommune kan gi tillatelse til at han kan utvikle området på og rundt branntomta på Gulskogen til en stor næringspark.

Men kommunen lar vente på seg.

– Jeg har ventet i ti år og ikke fått gjort noe med dette området. Jeg er helt usikker på hva som skjer med det nå, sier Halmrast.

Leietakeren villig til å bli ettergått

Selskapet Proffjobb fra Oslo leide huset i Drammen fra Cibora eiendom. Proffjobb leide huset for å skaffe husvære til polakker Proffjobb formidlet til håndtverksjobber.

Proffjobb leide huset fra 2005 til det brant i 2008.

Daværende Proffjobb-eier Eirik Gilje Mellbye beklager at man ikke har kommet til bunns i saken.

– Denne saken er litt rufsete. Man fant aldri helt brannårsaken. Først ble en beboer dømt for å ha tuklet med sikringene, sier Mellbye.

– Statsadvokaten og politiet mener i etterkant at man burde har etterforsket huseier og dere som leietaker. Hva mener du om det?

– Jeg har ikke noen kommentar til det, utover at saken er trist, sier Mellbye.

– Hvis politiet hadde valgt å etterforske huseier og dere som leietaker, ville du hatt forståelse for det?

– Jeg har vært åpen i denne saken, og var rede til å ta konsekvensene hvis de mente vi hadde noe ansvar, sier Mellbye.

– Foretok dere noen ombygginger av huset?

– Nei, vi foretok ikke noen ombygginger. Så vidt jeg har forstått, ble det satt opp noen lettvegger i noen av leilighetene, men ikke noen større ombygging, sier Mellbye.

– Huseier Halmrast sier han ikke visste at dere framleide til så mange. Hva sier du til det?

– Dette var vi helt åpne om med huseier hele veien, sier Mellbye.

Markering og rapport

Fagbevegelsen markerer fredag at det er ti år siden brannen i Gulskogen i Drammen.

Fellesforbundets avdeling Byggfag Drammen – Bærum arrangerer en kort minnemarkering på brannstedet i Stasjonsgata 36 klokka 12.30 i dag, fredag 9. november.

– Det er fortsatt noen som bor slik i dag også. Det er viktig for oss at omgivelsene sier ifra om dårlige boforhold, understreker leder Helge Breistein i Byggfag Drammen – Bærum.

Etter minnemarkeringen har foreningen et møte med presentasjon av en ny rapport om «skader og erstatning ved grenseoverskridende arbeid». Den er utarbeidet av DeFacto – Kunnskapssenter for fagorganiserte.

{"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":1,"bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Huseier mener alt var i orden","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"Leietakeren villig til å bli ettergått","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"Markering og rapport","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

{"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":1,"bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Huseier mener alt var i orden","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"Leietakeren villig til å bli ettergått","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"Markering og rapport","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}